Velg en side

Solen kan betale ned lånet ditt raskere

Solen kan betale ned lånet ditt raskere

Solcelleteknologien utvikler seg i rekord fart og det gjør tilbyderne av systemer til å ta samle opp energi fra sola. Det norske selskapet Otovo som selger solcellepanel, systemer og har et system for å selge overskuddsenergi ble nylig verdsatt til en halv milliard norske kroner. Selskaper som Tesla jobber med løsninger for å samle opp løsninger, blant annet en typ takstein som henter energi fra sola.

Solenergi er en perfekt investering for deg som ønsker å spare penger og være miljøbevisst samtidig. Otovo mener at systemene de selger skal holde i 25 år. Over de neste 25 årene vil du spare utrolig mye penger ved å investere i solcellepanel på ditt hus. Argumentasjonen er at prisen på strøm vil gå opp med inflasjon over de neste årene. Hvis du kjøper et system nå så vil du tjene på det i det lange løp. Det vil ta mange år å betale ned investeringen, så man er er prisgitt at systemet fungerer og selvfølgelig at solen skinner.

Dersom man legger til grunn at alt fungerer så vil man på sikt frigjøre penger som man kan bruke å f.eks betale ned lån eller kreditter man måtte ha. Ulempen er at man må investere et relativt stort beløp til å begynne med. Her har bankene noen forskjellige løsninger med priser fra 1,5 % til 5 % rente. Det store spørsmålet er om man spiser veldig mye opp av en potensiell fortjeneste med en rente på 5%?

Er det nok sol i Norge til å hente strøm fra solenergi?
Ja det er nok sol og lys til at det er lønnsomt å hente energi fra solen. Det er bedre forhold på sommeren enn vinteren, men det jevner seg ut. Det er ikke nok til å gi deg alt du trenger av strøm, men nok til at du sparer penger.

Bør man investere i solcelle nå?

Hvis man har pengene i kontanter til å betale for en installasjon av dette så ja. Da kan du spare penger fra dag en og så lenge sola skinner kommer du til å spare penger. Hvis du ikke har pengene å må låne penger til dette så anbefaler vi det ikke. 1,5 % til 4,5 % blir for høy rente i forhold til hvor mye man investerer som engangssum. Så hvis du har gjeldsproblemer eller betalingsproblemer og ser etter muligheter til å spare penger på strøm, så er dette ikke tingen.
Det man skal være oppmerksom på er at det kan skje utrolig mye bra teknologisk over de neste årene. Så om man ønsker å vente å se om teknologien blir bedre eller billigere så er det helt innafor å vente et par år for å se.

Continue Reading

Bislett – først i Norge med lagring av solenergi på brukte bilbatteri

Bislett – først i Norge med lagring av solenergi på brukte bilbatteri



Bislett stadion ble i 2018 Norges første idrettsanlegg med solceller på taket. Nå har den tradisjonsrike stadion også fått sitt eget anlegg for energilagring basert på gjenbrukte batterier fra kasserte elektriske biler.

Anlegget er det første av sitt slag i Norge og er på totalt 109 kWh.

– Kultur- og idrettsbygg er opptatt av å følge opp byrådets satsning på miljø, og vi vil være en pådriver for å gjøre idrettsanleggene våre mer miljøvennlige, sier direktør i Kultur- og idrettsbygg, Eli Grimsby

– Energilagringssystemet som er etablert på Bislett stadion vil gi oss en langt bedre utnyttelse av energiproduksjonen fra solcellepanelene, og styringssystemet vil bidra til å redusere energibruken, sier Grimsby.

Energilagringsystemet kommuniserer med solcelleanlegget. Etter installasjon av batterier, vil overproduksjonen av sol-strøm starte opp ladesyklusen til batteriene som kan benyttes enten til å justere energitoppene, eller på de mest belastede tidspunktene som under arrangement hvor det brukes ekstraordinært mye strøm.

I tillegg er anlegget på Bislett stadion spesialtilpasset slik at det kan benyttes som reservekraft hvis strømmen går.

Med energilagring og et godt styringssystem på plass, vil energibruken kunne styres etter når det er behov for å bruke energien på stadion. Batterianlegget og styringssystemet er levert av Eaton, og består av gjenbrukte batterier fra Nissan Leaf.

– Samfunnet vårt elektrifiseres i rekordtempo. Da er det helt essensielt at vi styrer energibruken på best mulig måte, og batterier med styring er en viktig del av dette, sier Jon Helsingeng, administrerende direktør for Eaton i Norge.

– Batteriene sørger for at toppene reduseres med fornybar solenergi. Dette bidrar til å skape et mer robust og stabilt strømnett. Kultur- og idrettsbygg tar derfor et viktig samfunnsansvar ved å installere batterier med strømstyring, sier Helsingeng.

Solcelleanlegget på Bislett stadion ble etablert sommeren 2018. Det er på 1100 m2 og dimensjonert for å produserer drøye 150 000 kwh per år. Solcelle-modulene er plassert mellom takbjelkene på tribunetakene og er ikke synlige fra gateplan.

Inne på stadion er det etablert en skjerm som viser hva solcelleanlegget produserer av strøm.

Prosjektet har fått støtte fra Oslo kommunes Klima- og energifond med kr 3,68 millioner.

Det er teknisk personell hos Abmas Elektro som har utført arbeidet både ved installasjon av solcelleanlegget og installasjonen batterilagringsystemer.

– I tråd med vår satsning på miljø og innovative installasjoner setter vi pris på at Kultur- og idrettsbygg er en pådriver for en slik utvikling. Vi takker for oppdraget og ser frem til flere slike utviklingsprosjekter i tiden fremover, avslutter Jan Erik Johansen, daglig leder i Abmas.

Oslo er europeisk miljøhovedstad 2019

Som miljøhovedstad har Oslo fått en viktig oppgave: Vi skal gjennom våre handlinger være en rollemodell og dele våre miljøløsninger med andre byer. Oslo skal redusere utslipp og tilpasse byen klimaendringer og forvalte våre ressurser mer sirkulært.

Oslo skal halvere klimagassutslippene innen 2020 og bli en nullutslipps-by innen 2030. For å nå dette målet er det viktig å legge til rette for at flere kan utnytte kortreist fornybar energi som solenergi representerer.

Sentrale miljøtiltak på Bislett stadion

  • Varme og strøm til stadion er fra fornybare kilder (grønne sertifikater)
  • Det er gjennomført tiltak for å kutte i energiforbruket
  • Solcelleanlegg – 1100 m2 med høyeffektive solcellepaneler
  • Eget batterianlegg for energilagring
  • Kildesortering



Continue Reading

Innovasjonskraftprisen går til Bright Products

Innovasjonskraftprisen går til Bright Products

Oslo: Internasjonale bistandsorganisasjoner har kjøpt inn flere millioner norske solcellelamper fra Bright Products. Nå mottar gründerbedriften Innovasjonskraftprisen 2019.

Prisen ble delt ut i DOGA-huset i Oslo i ettermiddag, onsdag 3. april. Bright Products var nominert til prisen sammen med ullpioneren Aclima og møbelprodusenten Nordic Comfort Products.

– Vi er glade og ydmyke. Det er fantastisk å motta denne anerkjennelsen for den designjobben vi gjør. Design er universelt, og gjennom gode designprosesser skaper vi produkter og løsninger som gir gode brukeropplevelser over landegrensene, sier daglig leder Selma Kveim i Bright Products.

Bak den høythengende prisen står Norsk Industri, Design og arkitektur Norge (DOGA) og Patentstyret. Prisen ble delt ut i forbindelse med arrangementet Innovasjonskraft 2019. I juryen satt Bente Fjeldberg fra Patentstyret, Knut Bang fra DOGA og Egil Sundet fra Norsk Industri, i tillegg til Christian Lodgaard fra fjorårets prisvinner Flokk.

Bright Products mottok prisen for lampen og mobiltelefonladeren Bright Move, som ble lansert våren 2018. I jurykjennelsen roses vinneren for å ha tenkt helhetlig på alt fra transport og logistikk til nedbetalingsordninger for folk i fattige deler av verden.

«Bright Products og K8 Industridesign har etablert et unikt samarbeid som har resultert i flere vellykkede produkter og tjenester. Bright Move er et svært veldesignet produkt, både når det gjelder objektet i seg selv og den bakenforliggende prosessen,» ifølge juryen.

Flerfunksjonell og bærekraftig

Siden stiftelsen i 2011 har oslobaserte Bright Products i samarbeid med K8 Industridesign spesialisert seg på å utvikle innovative solcelleprodukter.

– Bærekraft er en sentral del av designtankegangen i alle våre produkter. Produktene våre er holdbare, funksjonelle og har høy kvalitet – godt forankret i norsk design. Alt vi lager skal være flerfunksjonelt, robust, reparerbart, med lang levetid, lave eierkostnader og minimalt med avfall, forteller Olivier Butstraen, design- og utviklingsansvarlig i Bright Products.

Bright Move er en kompakt solcellelampe og mobillader. Den kan brukes som bærbar lampe, taklampe, veggfestet lampe og leselampe. Hittil har Bright Products solgt i underkant av 70 000 Move-lamper, primært i FN-systemet.

– Frakt er en av de store kostnadene i bistandsinnsatsen. Vi ønsket derfor å lage en mer kompakt versjon av SunBell, som vi hittil har levert 2,5 millioner av. Move har alle de samme egenskapene, men tar bare en fjerdedel av plassen under transport, sier Butstraen.

Continue Reading

Solceller er på moten

Solceller er på moten

Solcellepanelene har blitt billigere de siste årene, men er ikke mye brukt i Norge – hvorfor ser det ut til at resten av verden har hengt seg på denne fornybare moten?

Den første gangen vi så tegn til det som ligger til grunn for dagens solceller var når Alexandre Emond Becqurel observerte fotovoltaisk effekt, som er etableringen av spenning eller elektrisk strøm i et materiale når det blir utsatt for lys. Det skulle bli så sent som 1950 årene før denne typen strømløsning skulle bli utviklet videre for fullt. Når de som verst holdt på med å komme seg ut i verdensrommet fant de ut at det var nødvendig med enkle energikilder, og da var solceller ypperlige. Den første sattelitten, Vanguard 1, brukte solceller til å drive radioforbindelse med jorda i 1958.

Ikke brukt så mye

Selvom vi ikke ser den helt store bruken av solcelle i Norge, har interessen for det vokst de siste årene Det er mer enn nok av ulike aktører i Norge, men flesteparten ser ut til å rette all teknologien sin mot sollfylte land. Selvom vi i Norge ikke har stekende sol, er det ikke noe som skal tilsi at solceller ikke skal virke her – tvert imot det er rett og slett en myte. I følge forskningsinstutisjonen SINTEF virker solceller godt i nordiske land, og så lenge de ikke er tildekt av snø virker de godt i både kulde og i nedbør.

Solceller som takstein

Ikke alle selskaper fokuserer på utlandet, og en av de som har rettet søkelyset sitt mot Norge er selskapet Otovo,  som produserer solcelletakstein. Disse ser ut som vanlig takstein, du kan få de i forskjellige farger, virker som vanlige solceller og har en ytelsesgaranti på 25 år. Det skal også være et tak som betaler av seg selv og du vil sitte igjen med penger spart på strømregninga tilslutt.

Ypperlig til norske hytter

For mange har solceller blitt en nødvendighet. I Norge er vi heldig fordi vi har vannkraft som energikilde, men flere og flere hustander tar steget til å få installert solceller i husene sine, spesielt i den norske hytteheimen har dette blitt populært. For de av oss som har vært i norske hytter vet at det som oftest hverken er innlagt vann eller elektrisitet. Alt skal være litt primitivt, og være noe annet enn hjemmet. Nettopp på grunn av dette er det vanskelig å få lagt opp strømledninger, så derfor passer solceller ypperlig til norske hytter. Spesielt for de som ikke vil leve primitivt, og vil ha med seg alle sine duppeditter på fjellet.

Las Vegas modellen

De er ikke bare privatpersoner som har fått sansen for solcellepaneler, også ulike bedriftsaktører som vil være bærekraftig og ser muligheten for hvor mye de kan spare. Et godt eksempel på dette er Las Vegas, som siden 2016 har vært mer eller mindre drevet av solceller, med et lite unntak vannkraft som kommer fra ‘Hoover Dam’ og resten fra kullverk i Utah og Wyoming. Til nå har ikke de kommersielle aktørene i byen hatt elektrisitet fra solceller, men både hotellene og kasinoene kommer etter, da de kan spare opptil 25% på strømregningen med å skifte til solenergi. Tenk deg om Las Vegas gamleste Flamingo Hotel & Casino eller om de store kasinoene  som ‘The Mirage’ og ‘Caesers Palace’ kunne ha blitt drevet på bærekraftig energi? Hvor stor forskjell ville ikke det utgjøre både for miljøet og for strømregningen.  I løpet av ‘Summer World Series of Poker’ alene er det tusenvis av profesjonelle spillere som besøker den livlige opplyste byen, og de bruker rundt 5600 megawatt energi per dag. Dette tilsvarer hva et gjennomsnittlig hjem bruker på et år.

Vi kan bli enda bedre

Norge er 97% bærekraftige når det gjelder energiproduksjon, men vi kan bli bedre. Hadde vi bare satset litt mer på solenergi kunne vi også ha råd til å eksportere mer fornybar energi så kunne vi hjelpt andre deler av Europa med miljøet. En annen ting også er når vannmagasinene er tomme får strømprisene opp, har vi solenergi som kilde også vil strømprisene kunne være mer stabile. Vi er gode på miljøet her i landet, så hvorfor skulle ikke vi bli en av de beste i verden på bærekraftig energi?

Continue Reading

Fra komisk støv til fotoner

Fra komisk støv til fotoner

Man antar at solsystemet ble dannet for 4,6 milliarder år siden som et resultat av at skyer av støv og gass ble trukket sammen av tyngdekraft gjennom en prosess som tok minst 50 millioner år. Vi antar at solen vil fortsette i sin nåværende tilstand i minst like lang tid som den har eksistert før den etter en eller flere kraftige ekspansjoner etter nye milliarder av år ender opp som en hvit eller sort dverg.

Solens masse utgjør mer enn 99 % av massen i solsystemet. Solen består i hovedsak av hydrogen og helium, mens bare vel 1,5 % består av tyngre grunnstoff. Dette utgjør likevel mer enn 5 500 ganger jordmassen.

Solens overflate temperatur er vel 5 500 grader Celsius. Solens energiutstråling er et resultat av en kjernefysisk fusjon hvor 620 millioner tonn hydrogen omdannes til helium hvert sekund, mens 4,26 millioner tonn masse omdannes til energi. Den kjernefysiske fusjonen består altså av hydrogen atomer som fusjonerer til helium atomer. Ved denne fusjonen blir det samtidig en liten masse til overs som omdannes til energi. Ettersom forholdet mellom masse og energi tilsvarer kvadratet av lysets hastighet i følge Albert Einsteins berømte masseenergilov vil selv en ubetydelig masse bli omgjort til en enorm mengde energi.

Det kreves meget høy temperatur og høyt trykk for å starte en slik fusjon. Det finner vi i solens indre. Solenergien starter som gammastråling og bruker mange tusen år på å nå solens overflate for så å stråle ut i rommet. Gammastråling er dødelig for alt liv, men i løpet av denne prosessen reduseres energien i strålingen slik at den strålingen som skjer fra solens overflate er mindre skadelig.

Gammastrålingen fra fusjonsreaksjoner absorberes av solplasma og blir utstrålt igjen i vilkårlige retninger. I denne prosessen får strålingen noe lavere energi. Ettersom dette gjentar seg mange tusen ganger tar det lang tid før strålingen når solens overflate. Det er anslått at fotonene kan bruke mellom 10 000 til 170 000 år før de når overflaten. Den solstrålingen som er sluttproduktet består for det meste av synlig lys, men inneholder også infrarød stråling, UV-stråling og til og med litt røntgenstråling. Hver gammastråling i kjernen konverteres til flere millioner fotoner av synlig lys før de forsvinner ut i rommet. Samtidig med gammastrålingen frigjøres det nøytroner. Disse utgjør bare om lag 2 % av energien som frigjøres, og i motsetning til fotoner vekselvirker de sjelden med materie, og nesten alle forlater derfor solen i løpet av kort tid.

All elektromagnetisk stråling inkludert lys er bygd opp av fotoner. På samme måte som alle gjenstander som har masse er bygget opp av atomer, er lysstråling bygget opp av fotoner. Men lyset og fotonene har ikke masse, kun energi.

I tillegg til fotoner sender solen ut elektrisk ladede partikler som elektroner og protoner – populært kalt solvind. Når disse partiklene treffer jordens atmosfære og magnetfelt får vi det fenomenet som kalles nordlys.

Det er altså i solens kjerne at solenergien oppstår. Ved 30 prosent av radien har fusjonen stoppet nesten helt opp. Resten av stjernen varmes opp av energi som føres utover fra kjernen. Energien som produseres av fusjonen i kjernen, beveger seg utover gjennom solens ulike lag til fotosfæren, før den slipper ut i rommet som sollys eller partiklers kinetiske energi.

Mengden av solenergi som treffer Jorden i løpet av ett år, er om lag 15 000 ganger større enn hele verdens årlige energiforbruk. Den totale mengde utstrålt energi fra Solen er mer enn to milliarder ganger større enn energimengden som treffer jordoverflaten.

Solkonstanten er et mål på den mengden energi som solen tilfører jorden per areal enhet som er direkte utsatt for sollys, og tilsvarer omtrent 1 368 W/m². Sollyset på jordens overflate dempes imidlertid av jordens atmosfære slik at mindre effekt treffer overflaten – nærmere 1 000 W/m² ved klar himmel når solen er nær senit.

Continue Reading

Solenergi erobrer stadige nye områder

Solenergi erobrer stadige nye områder

Solen sender ut en ufattelig mengde energi. Selv om en svært liten del av den treffer jorden, ville om lag et kvarter solenergi tilsvare hele menneskehetens energiforbruk i et helt år dersom vi kunne utnytte den effektivt. Solenergien er resultat av det vi kaller atomfusjon. Det vil si at lettere stoffer under stort trykk og med stor hastighet smelter sammen til tyngre stoffer, på solen først og fremst hydrogen til helium. Under en slik fusjon blir det frigjort store mengder energi. Det gjøres stadig forsøk på å etablere kontrollbare atomfusjoner på jorden som energikilde, men så langt har man ikke lykkes.

Blanding av varmeenergi og stråling

Solenergi en blanding av varmeenergi og stråling. Varme og lys er en kombinasjon av elektriske og magnetiske bølger. I en elektromagnetisk bølge varierer forholdet mellom elektrisitet og magnetisme slik at når elektrisiteten øker synker magnetismen og omvendt. Denne bølgen sprer seg i rommet til den treffer noe. Når den treffer jordens magnetfelt, atmosfæren eller selve jordoverflaten blir energibølgen enten reflekter eller absorbert. Der absorbsjonen er størst får vi høye temperaturer som for eksempel ørkenområder, mens snø og is reflekterer mesteparten av solenergien. Forholdet mellom refleksjon og absorbsjon er helt avgjørende for klima på jorden. Hvis menneskelig aktivitet endrer den kjemiske sammensetningen i atmosfæren, endres dette forholdet og vi får menneskeskapte klimaendringer.

Energi fra solen er forutsetning for livet på jorden, men levende organismer er avhengig av den rette energimengden. For lite energi og jorden blir en is planet, for mye energi og jorden kan ende opp som planet Venus hvor overflate temperaturen er på mange hundre grader.

Passiv bruk av solenergien

Passiv bruk av solenergien har blitt nyttet av mennesker så langt tilbake som vi kjenner til. Solenergi tørker vått tøy mange steder den dag i dag. Tørking av planter, fisk og kjøtt har vært og er fortsatt viktige måter for å ta vare på matvarer. Valg av byggematerialer som enten absorberte eller reflekterte sollys var med på å gjøre leveforholdene behagelige.

Mer aktiv bruk av sollyset knyttes til bruk av linser og speil. Allerede i 1774 benyttet Joseph Priestly konsentrering av sollys med en glasslinse til å oppdage grunnstoffet oksygen ved å varme opp og spalte kvikksølvoksid. Det var imidlertid Antoine Lavoisier også kalt den moderne kjemis far som ga det navn og som i sitt laboratorium utviklet en sol-dreven smelteovn som kunne oppnå 1750 grader. I 1882 bygget Augustin Mouchot og Abel Pifre en soldreven trykkpresse som trykket avisa Soleil Journal, eller på norsk Solavisa.

En stund var soldrevne varmtvannsbeholdere populære særlig i USA. Den første ble lansert i 1891, men fortsatt i dag er mange i bruk i de solrike statene i USA.

Solenergi har vært nyttet på mange måter før den ble koblet til moderne teknologi. I arabiske land har man kjøletårn som utnytter at kald luft er tyngre enn varm. Ved å fange oppvarmet varm vind øverste i høye tårn og la den kjøles ved for eksempel å tørke vått tøy produserte man kjøligere luft som kunne slippes ut på gatenivå i husene. Solenergi har blitt benyttet til å fordampe saltvann for å produsere salt. Ved å lede saltvann inn i grunne basseng hvor vannet lett fordamper frigjøres saltet.

Det finnes sol-tørkere hvor sollys slippes gjennom en glassplate og absorberes og dermed avgir varme på en mørk flate. Slik varmes luften. Den varme luften stiger og trekker ny kjøligere luft inn i tørkeren. Varm luften kan ledes gjennom et lukket rom for å tørke grønnsaker eller andre matvarer.

Solenergi blir også brukt til å fordampe saltvann. Ved å kjøle dampen kan den kondenseres og skaffe ferskt drikkevann i områder hvor tilgang på ferskvann er vanskelig.

Continue Reading