Velg en side

Mekanisk lagring av solenergi

Mekanisk lagring av solenergi

En av de største utfordringene med bruk av solenergi er at energien ikke kommer i en jevn flyt hele døgnet eller alle dager. Det er faktisk slik at vi ofte trenger energien når den er minst naturlig tilgjengelig. Vi har derfor behov for å lagre energi når den er tilgjengelig slik at vi kan bruke den når vi har behov for det.

I prinsippet kan det skilles mellom mekanisk, elektrisk, elektrokjemisk, kjemisk og termisk lagring av energi. De ulike måtene har sine fordeler og ulemper og ikke alle er like aktuelle for lagring av solenergi. Her skal vi se nærmere på ulike former for mekanisk lagring.

De tre viktigste formene for mekanisk lagring er pumpekraftverk, komprimert luft og svinghjul.

Pumpekraftverk

Lagring av energi i pumpekraftverk har eksistert lenge. De første anleggene ble bygget på slutten av 1800-tallet. Pumpekraftverk bygger derfor på en velkjent teknologi. Pumpekraftverk er trolig den metoden som er i stand til å lagre den største energimengden og samtidig ha den største effekten.

Et pumpekraftverk består i hovedsak av to vannmagasiner på forskjellig høyde. Ved det nederste magasinet plasseres en pumpe og en turbin eventuelt en turbin som kan fungere begge veier. Pumpeturbinen er montert på en generator. Generatoren fungerer som motor ved pumping. Når man lagrer energi, pumpes vann opp til det høyeste magasinet. Energien hentes ut ved å la vannet renne tilbake gjennom turbinen. Energimengden som kan lagres er avhengig av høydeforskjellen mellom magasinene og magasinstørrelsen, mens effekten bestemmes av størrelsen på pumpeturbinen. For pumpekraftverk er mye av teknologien den samme som for vannkraftverk, men i dette tilfelle er strømmen produsert med solenergi.

Komprimert luft

Komprimert luft som energilager er en lagringsteknologi som har vært i bruk siden 1970-tallet. Metoden går ut på at elektrisitet blir brukt til å komprimere luft og lagre den enten i underjordiske strukturer som huler, i nedlagte gruveganger eller i et system ledninger og trykktanker over bakken. Når det er bruk for energien igjen, blandes luften med naturgass, brennes og benyttes i en modifisert gassturbin. Turbinen driver både en kompressor og en generator. Gassturbiner som brukes i energilager med komprimert luft skiller seg fra vanlige gassturbiner ved at kompressor og turbin settes på forskjellige akslinger, slik at de kan kjøres uavhengig av hverandre. I forhold til en vanlig gassturbin, bruker dette systemet 40 prosent mindre energi til kompresjonen, ettersom det er elektrisk energi som gjerne kan være konvertert solenergi som driver kompressoren.

Komprimert luft som energilager er en forholdsvis kostbar teknologi. For at det skal være lønnsomt å bygge, bør tiden mellom lagring og produksjon være kort. De få anleggene som finnes kjøres ofte for døgnregulering.

Bruk av svinghjul

Bruk av svinghjul for lagring av energi er en teknologi som innebærer at energi blir lagret i en roterende skive. Skivens hastighet, masse og radius bestemmer hvor mye energi som kan lagres. Den roterende skiven er tilkoblet en elektrisk motor som også fungerer som generator. Energi tilføres ved å øke rotasjonshastigheten med motoren, mens energien hentes ut ved at motoren anvendes som generator.

Prinsippet for energilagring med svinghjul har vært kjent og brukt siden man begynte å konstruere maskiner. Likevel har det de senere årene blitt utviklet en ny type svinghjul som består av komposittmaterialer som tåler svært høye rotasjonshastigheter. Denne svinghjulteknologien benytter seg av magnetiske lagre og plasseres i en tank med vakuum for å redusere aerodynamiske tap.

Tilførsel og uthenting av energi skjer svært raskt og vil derfor bare være aktuelt under helt spesielle forhold for lagring av solenergi. Svinghjul brukes ofte i nødstrømsforsyning for å levere strøm mens et nødstrømsaggregat med lengre oppstartstid starter opp. Svinghjul blir også brukt i basestasjoner for mobiltelefoner.

Continue Reading

Boulder Solar 1 – Las Vegas

Boulder Solar 1 – Las Vegas

Med oppføringen av solcelleanlegget Boulder Solar 1 kan Las Vegas briske seg med å være den største amerikanske byen hvor de kommunale bygningene og fasilitetene utelukkende drives av fornybar energi.

En av de mest ressurskrevende byene i USA, Las Vegas, melder seg nå på i klimakampen. Alle offentlige bygninger og fasiliteter kjører utelukkende på fornybar energi, skriver norges automater.

Byens ordfører, Carolyn Goodman, uttaler i en pressekonferanse at Las Vegas nå kan skryte av å være den eneste store byen i USA og en av de eneste i verden, hvor all energi som blir brukt i kommunal regi kommer fra grønne kilder.

Reisen mot bare å bruke ren energi har tatt ti år. Prosjektet ble framskyndet da byen inngikk et samarbeid med det offentlige forsyningsselskapet NV Energy for nesten ett år siden. Det skal understrekes at det på nåværende tidspunkt nesten bare er offentlige fasiliteter som er omfattet av den grønne strategien. Mange boliger og næringsbygninger er ikke med på dette enda, men det ventes at strømkrevende fasiliteter som f.eks. nye casinoer vil ta i bruk denne energien etterhvert som de nye casinoene bygges.

Annonseringen kommer i kjølvannet av at Boulder Solar 1, et enormt solcelleanlegg i den sørøstlige delen av Nevada ble operasjonelt. Kombinert med andre lokale grønne energikilder som geotermiske kraftverk og solceller dekker anlegget 100 prosent av byens kommunale energibehov.

Skiftet til fornybar energi startet i 2008 og har siden da spart byen 5 millioner dollar (35,5 millioner kroner) årlig. I november signerte 48 ordførere et åpent brev til den kommende presidenten, Donald Trump, hvor de gir tilsagn om at de vil øke klimainnsatsen i byene deres, med eller uten hjelp fra den føderale regjeringen.

Av brevet fremgår det blant annet at 48 ordførere oppfordrer Donald Trump til å bruke makten som president til å utvide og akselerere de lokale initiativene som folket rungende har støttet. «Vi ber deg som president om å lete oss i bestrebelsene på å utvide kildene til fornybar energi. Vi har bruk for forsyningssikkerhet, imøtegå klimaendringer og samtidig sette i gang en ny produksjon som vil skape energi- og byggeboom i Amerika», står det er i brevet. Så gjenstår det å se om Trump etterkommer ønskene deres.

Continue Reading

Lyse er først med strømlagring til norske hjem

Lyse er først med strømlagring til norske hjem

Ny teknologi skal løse komplekse utfordringer knyttet til elektrifisering. Nå er energi- og teleselskapet Lyse først ute med en løsning for strømlagring i norske hjem.

Det interkommunale konsernet Lyse AS er først i Norge til å ta i bruk energilagring for hjemmet. I det europeiske forskningsprosjektet Invade, skal enheter for strømlagring i

batterier installeres i 20 hjem i Rogaland. Anleggene leveres av Eaton og består i korte trekk av gjenbrukte batterier fra Nissan sine elbiler koblet sammen med smart teknologi for strømstyring. To av enhetene er allerede i drift, og de neste 18 skal installeres i månedene som kommer.

– Energilagring gir bedre bruk av strømnettet og gjør det mer lønnsomt å ta i bruk fornybar energi. Fageksperter fremhever energilagring som en av verdens viktigste

teknologier akkurat nå, sier administrerende direktør for Eaton i Norge, Jon Helsingeng.

– Vi lanserer energilagringsløsninger over hele verden, og Norge er et av de viktigste landene. Dette har direkte sammenheng med hvor langt vi har kommet i elektrifiseringen av

samfunnet, og det høye elbilsalget, sier Helsingeng.

For husholdninger, næringsbygg og som større enheter

Energilagring er tilgjengelig for husholdninger, næringsbygg og som større enheter for energinettet og datasenter. xStorage-enhetene som Lyse plasserer ut er i hovedsak

gjenbrukte Nissan elbil batterier i smarte strømskap fra Eaton. Enhetene er på både 6 kWh og 4.2 kWh, noe som tilsvarer et typisk hjems topp-forbruk i tre til fem timer.

– Dette prosjektet er det store forventninger til. Energimarkedet står ovenfor store endringer, og vi ønsker å ligge i forkant. Dette gjør vi ved å teste og utvikle innovative teknologier og forretningsmodeller. På den måten kan vi bidra til å løse de problemene vi vet vil oppstå både i det lokale og internasjonale energimarkedet, sier Trond Thorbjørnsen, senior forretningsutvikler i Lyse.

En av hensiktene er å bidra til å jevne ut forbrukstoppene som oppstår når strømnettet belastes på det meste, som på kalde morgener eller ettermiddager når huseiere kommer hjem fra jobb.

– Ved å lagre strøm i batteriet når strømmen er billig, kan man bruke av denne strømmen når den er på det dyreste, sier Thorbjørnsen.

Lyses investeringer i energilagring inngår som en større del av et forskningsprosjekt i EU som heter INVADE. Hele prosjektet ledes av Smart Innovation Norway hvor Lyse har ansvaret for den norske piloten. Det vil også kjøres piloter i Tyskland, Nederland, Bulgaria og Spania hvor ulike aktører skal undersøke grunnlag for nye smarte løsninger og forretningsmodeller innen kraft- og energimarkedet.

– Lyse skal særlig utforske løsninger mot forbrukermarkedet. I prosjektet skal det utvikles nye digitale løsninger som sikrer at strømnettet utnyttes bedre, at det legges til rette for bruk av mer fornybar energi, og at forbrukstopper jevnes ut ved bruk av energilagring, sier Thorbjørnsen.

Lyse har arbeidet med Invade i ett år, og testing av styresystem starter til sommeren og varer frem til 2020. Målet med energilagringsprosjektet er å teste ut batteriene i tre ulike delprosjekter:
Energibruk i forhold til effekt, energiforbruk opp mot økonomisk lønnsomhet, og hvordan energilagring sikrer bedre utnyttelse av kortreist energi som solceller. Som en del av prosjektet skal Lyse også vurdere dette opp mot strøm- og varmestyringsenheter i hjemmet, og hvordan dette kan kobles opp mot tingenes internett.

– Vi ser for oss mange spennende løsninger der kunstig intelligens (AI) og maskinlæring står for styringen. Det å kunne lagre energi passer veldig godt inn i et fremtidig energi-bilde. Fordelene vil tilfalle samfunnet i form av smartere energibruk, nettselskapene vil få en optimalisert distribusjon, og kundene vil få enda bedre forutsetninger for å kunne styre hjemmene sine, sier Thorbjørnsen.

Energilagring vil også bidra til en jevnere belastning på strømnettet. Dette blir en nødvendig følge av at induksjonskomfyrer, elbilladere og diverse elektriske dingser bidrar til at hjemmene våre blir stadig mer energikrevende, og forbrukstoppene høyere.

– Energilagring er nødvendige teknologier for å møte fremtidens press på energinettet. Det er inspirerende å se hvordan Lyse er villig til å teste energilagring som en viktig del av sitt fremtidige helhetlige tilbud. De vil høste erfaringer av stor nasjonal betydning, sier Helsingeng.

Continue Reading

GoPro med solcelle

GoPro med solcelle

Redd for å gå tom for strøm når du er ute i naturen og filmer, eller har du bare en fetisj for kule dingser som også har et visst formål? For deg som ofte filmer med GoPro, så har det nok skjedd en og annen gang at du har gått tom for strøm mens du er ute på actionfilming. Den enkle, og kanskje mest åpenbare løsningen, er å ta med seg et ekstra GoPro batteri neste gang. For andre igjen blir dette for enkelt, og hva gjør man da? Jo, man går til innkjøp av et solcellepanel som kan lade kameraet mens du bruker det. Sprøtt!

Solcellelader med USB-uttak

De kompakte og sammenleggbare solcelleladerne er ikke unike eller forbehold GoPro-kameraer, men kommer altså med USB- og 12V-uttak slik at de kan lade de fleste mobile dingser. Disse solcellepanelene kommer i mange varianter og størrelser, og følgelig er også prisen varierende, men du får et helt greit panel til tilsvarende pris som et nytt GoPro batteri – altså til rundt 300 kroner. De tar ikke veldig stor plass og kan ofte brettes sammen, slik at det kan puttes i vesken eller sekken. Effekten på de minste variantene ligger på 10W, og som du kanskje skjønner, så er de mest effektive når solen steiker.

Solcelleladerne kan altså være en grei måte å lade et GoPro-kamera på mens det ikke er i bruk. Det finnes ingen konkrete tall på hvor lang tid et slikt panel trenger på å lade opp et kamera, men tilsvarende tester tilsier at det tar mellom 5 til 10 timer å fullade en smarttelefon, alt avhengig av hvor mye sol det er i området under ladetiden. Kanskje kan man feste solcellepanelet til en GoPro stang eller annet optimalt utstyr for å peke det mest mulig mot solen. Strømmen er i alle fall gratis, så du kan ha god samvittighet mens du lader opp batteriene dine.

Alternativt kan panelet festes på ryggen av sekken din, og vips, så merker du ikke mer til det. Da kan du også lade de andre dingsene dine mens du bruker kameraet ditt, slik at du alltid har strøm på mobiltelefonen din. En sikker vinner når man ofte befinner seg i avsidesliggende strøk.

Mye spennende ekstrautstyr til GoPro

Solcellepaneler som lader GoPro-kameraer er ikke det eneste ekstrautstyret som finnes til den populære kameratypen. Man finner alt fra spesialtilpassede seler til hund, til utstyr tilpasset ski, sykkel eller undervannssport. Det første man kjøper seg av ekstrautstyr er for de fleste en enkel GoPro stang, som både kan brukes for å ta mer stabile bilder, eller rett og slett som selfiestang når feriebildene skal knipses. GoPro-brukerne finner stadig nye måter å bruke kameraene på, og følgelig er produsentene ikke vanskelig å be når det kommer til produksjon av nytt utstyr. Fremtiden bringer nok med seg mye spennende også på denne fronten!

Continue Reading

2,5% rente på sollån

2,5% rente på sollån

I 2017 satte Otovo ny rekord i salg av solceller i Norge, og i 2018 skal vi gjøre det enda enklere for enda flere å få rimelig og kortreist strøm fra eget tak.

Lav rente
Sammen med SpareBank 1 tilbyr vi nå et sollån med en rente på 2,5%! Med sollån og støtte fra Enova går du pluss på bankkontoen fra første måned.

Søknaden
Det nye lånet har sikkerhet i boligen, og hele prosessen for søknad og innvilgelse er digital. Ikke lenger pliktig oppmøte i banken, samtaler med rådgivere eller papirbunker i posten: Ingen i verden har en enklere vei til et sollån enn norske Otovo-kunder i 2018.

Continue Reading

Hvorfor solfangere kan benyttes til husholdninger

Hvorfor solfangere kan benyttes til husholdninger

De to vanligste måtene å utnytte solenergien på er bruk av solceller for å omdanne sollys til elektrisitet og solfangere for å utnytte varmestrålingen fra solen.

Man bør imidlertid ikke glemme den så kalte passiv solvarmen. Det er systemer som fungerer uten tekniske hjelpemidler. Et sydvendt vindu kan kalles en passiv solfanger. I energieffektive passivhus kan sydvendte vinduer kombineres med massive bygningsmaterialer som lagrer varme om dagen og gir den tilbake om natten når temperaturen synker. Passiv solvarme er den formen for solenergi som per i dag er mest utnyttet i Norge. Bidraget fra den passive solvarmen er beregnet til 3-4 TWh (terrawatt timer) i den norske bygningsmassen. På en måte kan vi si at mennesker alltid har utnyttet passiv solvarme.

De aktive solfangerne

Her skal vi konsentrere oss om aktive solfangere. I aktive solfangeren omdannes solstrålene til varme. Prinsippet bak solfangeren baserer seg på at en mørk flate absorberer opp mot 95 prosent av solstråling. Den absorberte strålingsenergien omdannes til det som kalles termisk energi eller mer populært varme.

Varmen avgis til et varmebærende medium som sirkulerer gjennom solfangeren. Det varmebærende mediet er vanligvis vann eller en blanding av vann og glykol, men også andre væsker som olje eller luft kan være varmemedium. Varmemediet sirkulerer fra solfangeren via et rørsystem og inn til et varme-lager hvor varmen avgis, gjerne via en varmeveksler. Varme-lageret er oftest en isolert beholder fylt med vann eller en annen væske som holder godt på varmen.

Solfanger, rørføring og et varmelager

Et solfangeranlegg består altså i hovedsak av en solfanger, rørføring og et varmelager. I tillegg kommer styringssystem med pumper. Et solfangeranlegg leverer typisk 300–500 kWh varme per kvm solfangerareal, avhengig av type solfangere og systemløsning. I likhet med solceller kan solfangere integreres i bygningsfasaden eller taket, og slik erstatte andre bygningsmaterialer. Alternativet er at de plasseres utenpå tak, vegger eller på bakken.

Varmen fra solfangeranlegget brukes vanligvis til oppvarming av rom og vann som nyttes i husholdningen eller i produksjon, men større avanserte solfangeranlegg kan drive turbiner som igjen produserer strøm.

En solfanger kan også utstyres med speil som konsentrerer solstrålene. Man har da det man kaller en sol-ovn. Disse kan oppnå meget høye temperaturer, opptil 3000 °C. Det er utviklet enkle og billige sol-ovner for bruk i utviklingsland, hvor mangel på brensel ofte er kombinert med rikelig med solinnstråling

Selv om mange solfangeranlegg er lokale i betydningen at de betjener bare en eller noen få bygninger finnes det også store fjernvarmeanlegg som forsyner større bygningsmasser.  I Akershus Energipark i Lillestrøm har Akershus Energi installert 12 810 m2 med solfangere. Anlegget var et av Europas største da det ble satt i drift i 2012. Dette solfangeranlegget skal levere 4 GWh per år.

Solfanger i Norge

I Norge utgjør oppvarming største delen av energi forbruket i bygg. For husholdninger er det estimert at nærmere 80 % av energibruken går til oppvarming av selve bygget eller til varmtvann. Dersom formålet er å benytte solenergien til oppvarming, så er det fordelaktig å konvertere solstrålene direkte til varme fremfor å gå veien om strøm da en unngår betydelig effekt tap.

Det finnes flere ulike typer solfangere. De to vanligste typene er plane solfangere og vakuumrørsolfangere. Den mest brukte løsningen i norske bygninger har til nå vært plane solfangere, men etter hvert har vakuumrørsolfangere blitt mer populære. Den plane solfangeren er den vanligste typen solfanger i Europa, mens i Kina, verdens største solfangermarked, dominerer vakuumrørsolfangere.

Solfangere kan være med å danne grunnstammen i miljøvennlige energisystemer, og slik bidra til at bygg blir helt eller delvis selvforsynt med energi. De fleste solfangeranlegg har en tilbakebetalingstid på mellom 5 til 15 år, mens levetiden for anleggene ligger på rundt 20 til 30 år. Solfangeranlegget gir dermed gratis varme i mange år etter at det er nedbetalt.

Continue Reading