Velg en side

Reis på tur med solcellelader

Reis på tur med solcellelader

Nå til dags er ikke det grenser for hvilke tekniske duppeditter vi skal ha med oss ut. Enten det er datamaskinen til å strømme filmer, GoProen som vi skal fange fantastiske bilder med, eller en mobil med strøm så vi kan vere aktiv på nett.

Vi lever i en verden der hytteturer, fjellturer og campingturer ikke lenger skal være primitive,men vi skal ha med oss litt luksus ifra hverdagen.

Tom for strøm

Hva skjer når plutselig strømmen går tom, og de reservebatteriene du trodde du hadde med ikke er lada opp? Det finnes heldigvis solcelleladere som kan redde deg. De er kanskje litt dyre i pris , men kjøper du den rimeligste fra Powertraveller eller andre leverandører er du iallefall sikret hvis du skulle gå tom. Om du virkelig vil spare inn finnes det andre måter du kan spare inn disse pengene på, for investerer du i en slik lader vil du ha den lenge. Det e også en god måte å spare miljøet på, for sola er såklart gratis å bruke.

Se hva du vil

Når du har investert i den solcelleladeren kan du se dine favorittserier i soveposen når legger deg om kvelden, eller spille litt på mobilen før du begir deg ut på morgendagen. Hvor kjipt hadde ikke det vært at du går tom for strøm i midten av kartlesing, når du er like ved å få en rekord i Candy Crush eller du holder på med spill på slots på https://www.storspiller.com ? Da er det greitt med en solcellelader som kan holde deg gående. Det beste med disse laderne er at de fungerer når det er overskyet også, så du trenger ikke å være bekymret for noe ikke skal lade seg selv opp.

Opplevelser

Har du solcelleladeren i sekken får du også filmet mer av turene dine, på den måten kan du vise andre hva du har opplevd, eller bare ha det til å se tilbake på. Befinner du deg lenge i villmarka med, slipper du å spare inn på batteriet på telefonen og du vil alltid alt av utstyr ladet opp. Husk likevel å ha med deg et vanlig kart. Vi stoler mye på teknolgi, men det er alltid lurt å ha med seg noe på papiret i tilfellet.

Continue Reading

Varmelagring av solenergi

Varmelagring av solenergi

Et problem med solenergi er lagring. Det er ofte slik at når den er lettest tilgjengelig, så er det minst bruk for den. Det er derfor viktig å finne effektive måter å lagre solenergi på, slik at den kan utnyttes når det er behov for den. Det finnes mange måter å lagre energi på. Her skal vi se nærmer på solenergi lagret som varmeenergi også kalt termisk lagring.

Solenergi som omdannes til varmeenergi kan lagres i nært sagt alle typer materialer. Dette gjøres i praksis gjennom å varme opp eller kjøle ned et lagringsmedium slik at energien kan benyttes på et senere tidspunkt enten for oppvarming, nedkjøling eller for elektrisitetsproduksjon. Systemer for lagring av termisk energi brukes spesielt i bygg, industrielle prosesser og i fjernvarmeanlegg.

For å få en lønnsom utnyttelse av lagringen ser man etter materialer med høy varmekapasitet sammenliknet med volum og kostnader. I tillegg til selve lagringsmediet, vil tykkelsen på isolasjonen rundt lagringsmediet og volumet av lageret avgjør hvor lenge energien kan lagres. Generelt kan vi si at jo større lager jo mer sentralt anlegg må det betjene for å være lønnsomt.

Termiske energilagringssystemer kan være enten sentraliserte eller desentraliserte. De sentraliserte systemene brukes normalt i fjernvarme- eller fjernkjøleanlegg, store industrianlegg og kombinerte kraft- og varmeproduksjonsanlegg. Desentraliserte anlegg brukes vanligvis for å betjene enkelt bygninger eller et lite antall bygninger.

Vann er et godt egnet lagringsmedium for termisk energi. Det brukes ofte der varmen skal benyttes til oppvarming av bygninger. Spesielt godt egnet er salt vann.

I vannbårne systemer med sentralvarme benyttes ofte en vanntank som akkumulator. I systemer med solfangere er vanntanken et sentralt element for at man skal kunne lagre varme mellom natt og dag. Det finnes også store solfangersystemer hvor man benytter seg av svært store varmelagre for å kunne lagre solenergi fra sommer til vinter. Slike lagre må være store for å få en rimelig bra økonomi og må derfor også være tilknyttet et fjernvarmeanlegg.

Soltermisk elektrisitetsproduksjon benytter konsentrerte solstråler til å varme lagringsmediet til over 100 °C. Da blir oljer eller smeltet salt mer hensiktsmessig som energilager. Hensikten er å få jevnere elektrisitetsproduksjon, både gjennom døgnet og når skyer skygger for innstrålingen.

Ulike saltlegeringer har ulike smeltetemperaturer og kan også brukes i forbindelse med lavtemperatur varmelagring, for eksempel i forbindelse med lagring av overskuddsvarme i bygninger. I slike løsninger er det varmeutvekslingen ved overgang fra fast stoff til væske som utnyttes. Denne teknologien for energilagring er valgt ved solkraftverket Gemarsolar for å kunne produsere elektrisitet i opptil 15 timer uten solinnstråling.

Gemarsolar” som ble satt i kommersiell drift i 2011 ligger i Spania, og var det første solvarmeanlegget som tok i bruk et sentraltårn som energimottaker og smeltet salt som lagringsmedium. Selv om mye av teknologien var hentet fra forsøk i USA har erfaringene herfra vært avgjørende for den videre utviklingen på område.

For bygninger som har behov for både kjøling og oppvarming kan det være hensiktsmessig å lagre energi mellom de forskjellige sesongene. Det mest hensiktsmessige lagringsmediet til dette formålet er som regel i grunnen.

Å bruke grunnen som energilager er relativt ukomplisert. Det er imidlertid forbundet med betydelige energitap, ettersom varmelageret i grunnen lett vil spre seg til omliggende områder. Slike lagre må derfor være meget store for at varmetapet skal bli akseptabelt. Denne lagringsmåten må derfor knyttes til store varmebehov, for eksempel et som del av et fjernvarmeanlegg.

Et grunnvarmelager kan også bestå av en varmepumpe i kombinasjon med energibrønner. Varmepumpen kan kjøres begge veier, slik at overskuddsvarme pumpes ned i grunnen på sommeren, mens den hentes opp på vinteren. Dermed opereres det også med såpass små temperaturdifferanser at varmetapet blir begrenset.

Continue Reading

Mekanisk lagring av solenergi

Mekanisk lagring av solenergi

En av de største utfordringene med bruk av solenergi er at energien ikke kommer i en jevn flyt hele døgnet eller alle dager. Det er faktisk slik at vi ofte trenger energien når den er minst naturlig tilgjengelig. Vi har derfor behov for å lagre energi når den er tilgjengelig slik at vi kan bruke den når vi har behov for det.

I prinsippet kan det skilles mellom mekanisk, elektrisk, elektrokjemisk, kjemisk og termisk lagring av energi. De ulike måtene har sine fordeler og ulemper og ikke alle er like aktuelle for lagring av solenergi. Her skal vi se nærmere på ulike former for mekanisk lagring.

De tre viktigste formene for mekanisk lagring er pumpekraftverk, komprimert luft og svinghjul.

Pumpekraftverk

Lagring av energi i pumpekraftverk har eksistert lenge. De første anleggene ble bygget på slutten av 1800-tallet. Pumpekraftverk bygger derfor på en velkjent teknologi. Pumpekraftverk er trolig den metoden som er i stand til å lagre den største energimengden og samtidig ha den største effekten.

Et pumpekraftverk består i hovedsak av to vannmagasiner på forskjellig høyde. Ved det nederste magasinet plasseres en pumpe og en turbin eventuelt en turbin som kan fungere begge veier. Pumpeturbinen er montert på en generator. Generatoren fungerer som motor ved pumping. Når man lagrer energi, pumpes vann opp til det høyeste magasinet. Energien hentes ut ved å la vannet renne tilbake gjennom turbinen. Energimengden som kan lagres er avhengig av høydeforskjellen mellom magasinene og magasinstørrelsen, mens effekten bestemmes av størrelsen på pumpeturbinen. For pumpekraftverk er mye av teknologien den samme som for vannkraftverk, men i dette tilfelle er strømmen produsert med solenergi.

Komprimert luft

Komprimert luft som energilager er en lagringsteknologi som har vært i bruk siden 1970-tallet. Metoden går ut på at elektrisitet blir brukt til å komprimere luft og lagre den enten i underjordiske strukturer som huler, i nedlagte gruveganger eller i et system ledninger og trykktanker over bakken. Når det er bruk for energien igjen, blandes luften med naturgass, brennes og benyttes i en modifisert gassturbin. Turbinen driver både en kompressor og en generator. Gassturbiner som brukes i energilager med komprimert luft skiller seg fra vanlige gassturbiner ved at kompressor og turbin settes på forskjellige akslinger, slik at de kan kjøres uavhengig av hverandre. I forhold til en vanlig gassturbin, bruker dette systemet 40 prosent mindre energi til kompresjonen, ettersom det er elektrisk energi som gjerne kan være konvertert solenergi som driver kompressoren.

Komprimert luft som energilager er en forholdsvis kostbar teknologi. For at det skal være lønnsomt å bygge, bør tiden mellom lagring og produksjon være kort. De få anleggene som finnes kjøres ofte for døgnregulering.

Bruk av svinghjul

Bruk av svinghjul for lagring av energi er en teknologi som innebærer at energi blir lagret i en roterende skive. Skivens hastighet, masse og radius bestemmer hvor mye energi som kan lagres. Den roterende skiven er tilkoblet en elektrisk motor som også fungerer som generator. Energi tilføres ved å øke rotasjonshastigheten med motoren, mens energien hentes ut ved at motoren anvendes som generator.

Prinsippet for energilagring med svinghjul har vært kjent og brukt siden man begynte å konstruere maskiner. Likevel har det de senere årene blitt utviklet en ny type svinghjul som består av komposittmaterialer som tåler svært høye rotasjonshastigheter. Denne svinghjulteknologien benytter seg av magnetiske lagre og plasseres i en tank med vakuum for å redusere aerodynamiske tap.

Tilførsel og uthenting av energi skjer svært raskt og vil derfor bare være aktuelt under helt spesielle forhold for lagring av solenergi. Svinghjul brukes ofte i nødstrømsforsyning for å levere strøm mens et nødstrømsaggregat med lengre oppstartstid starter opp. Svinghjul blir også brukt i basestasjoner for mobiltelefoner.

Continue Reading

Solceller er på moten

Solceller er på moten

Solcellepanelene har blitt billigere de siste årene, men er ikke mye brukt i Norge – hvorfor ser det ut til at resten av verden har hengt seg på denne fornybare moten?

Den første gangen vi så tegn til det som ligger til grunn for dagens solceller var når Alexandre Emond Becqurel observerte fotovoltaisk effekt, som er etableringen av spenning eller elektrisk strøm i et materiale når det blir utsatt for lys. Det skulle bli så sent som 1950 årene før denne typen strømløsning skulle bli utviklet videre for fullt. Når de som verst holdt på med å komme seg ut i verdensrommet fant de ut at det var nødvendig med enkle energikilder, og da var solceller ypperlige. Den første sattelitten, Vanguard 1, brukte solceller til å drive radioforbindelse med jorda i 1958.

Ikke brukt så mye

Selvom vi ikke ser den helt store bruken av solcelle i Norge, har interessen for det vokst de siste årene Det er mer enn nok av ulike aktører i Norge, men flesteparten ser ut til å rette all teknologien sin mot sollfylte land. Selvom vi i Norge ikke har stekende sol, er det ikke noe som skal tilsi at solceller ikke skal virke her – tvert imot det er rett og slett en myte. I følge forskningsinstutisjonen SINTEF virker solceller godt i nordiske land, og så lenge de ikke er tildekt av snø virker de godt i både kulde og i nedbør.

Solceller som takstein

Ikke alle selskaper fokuserer på utlandet, og en av de som har rettet søkelyset sitt mot Norge er selskapet Otovo,  som produserer solcelletakstein. Disse ser ut som vanlig takstein, du kan få de i forskjellige farger, virker som vanlige solceller og har en ytelsesgaranti på 25 år. Det skal også være et tak som betaler av seg selv og du vil sitte igjen med penger spart på strømregninga tilslutt.

Ypperlig til norske hytter

For mange har solceller blitt en nødvendighet. I Norge er vi heldig fordi vi har vannkraft som energikilde, men flere og flere hustander tar steget til å få installert solceller i husene sine, spesielt i den norske hytteheimen har dette blitt populært. For de av oss som har vært i norske hytter vet at det som oftest hverken er innlagt vann eller elektrisitet. Alt skal være litt primitivt, og være noe annet enn hjemmet. Nettopp på grunn av dette er det vanskelig å få lagt opp strømledninger, så derfor passer solceller ypperlig til norske hytter. Spesielt for de som ikke vil leve primitivt, og vil ha med seg alle sine duppeditter på fjellet.

Las Vegas modellen

De er ikke bare privatpersoner som har fått sansen for solcellepaneler, også ulike bedriftsaktører som vil være bærekraftig og ser muligheten for hvor mye de kan spare. Et godt eksempel på dette er Las Vegas, som siden 2016 har vært mer eller mindre drevet av solceller, med et lite unntak vannkraft som kommer fra ‘Hoover Dam’ og resten fra kullverk i Utah og Wyoming. Til nå har ikke de kommersielle aktørene i byen hatt elektrisitet fra solceller, men både hotellene og kasinoene kommer etter, da de kan spare opptil 25% på strømregningen med å skifte til solenergi. Tenk deg om Las Vegas gamleste Flamingo Hotel & Casino eller om de store kasinoene  som ‘The Mirage’ og ‘Caesers Palace’ kunne ha blitt drevet på bærekraftig energi? Hvor stor forskjell ville ikke det utgjøre både for miljøet og for strømregningen.  I løpet av ‘Summer World Series of Poker’ alene er det tusenvis av profesjonelle spillere som besøker den livlige opplyste byen, og de bruker rundt 5600 megawatt energi per dag. Dette tilsvarer hva et gjennomsnittlig hjem bruker på et år.

Vi kan bli enda bedre

Norge er 97% bærekraftige når det gjelder energiproduksjon, men vi kan bli bedre. Hadde vi bare satset litt mer på solenergi kunne vi også ha råd til å eksportere mer fornybar energi så kunne vi hjelpt andre deler av Europa med miljøet. En annen ting også er når vannmagasinene er tomme får strømprisene opp, har vi solenergi som kilde også vil strømprisene kunne være mer stabile. Vi er gode på miljøet her i landet, så hvorfor skulle ikke vi bli en av de beste i verden på bærekraftig energi?

Continue Reading

Boulder Solar 1 – Las Vegas

Boulder Solar 1 – Las Vegas

Med oppføringen av solcelleanlegget Boulder Solar 1 kan Las Vegas briske seg med å være den største amerikanske byen hvor de kommunale bygningene og fasilitetene utelukkende drives av fornybar energi.

En av de mest ressurskrevende byene i USA, Las Vegas, melder seg nå på i klimakampen. Alle offentlige bygninger og fasiliteter kjører utelukkende på fornybar energi, skriver norges automater.

Byens ordfører, Carolyn Goodman, uttaler i en pressekonferanse at Las Vegas nå kan skryte av å være den eneste store byen i USA og en av de eneste i verden, hvor all energi som blir brukt i kommunal regi kommer fra grønne kilder.

Reisen mot bare å bruke ren energi har tatt ti år. Prosjektet ble framskyndet da byen inngikk et samarbeid med det offentlige forsyningsselskapet NV Energy for nesten ett år siden. Det skal understrekes at det på nåværende tidspunkt nesten bare er offentlige fasiliteter som er omfattet av den grønne strategien. Mange boliger og næringsbygninger er ikke med på dette enda, men det ventes at strømkrevende fasiliteter som f.eks. nye casinoer vil ta i bruk denne energien etterhvert som de nye casinoene bygges.

Annonseringen kommer i kjølvannet av at Boulder Solar 1, et enormt solcelleanlegg i den sørøstlige delen av Nevada ble operasjonelt. Kombinert med andre lokale grønne energikilder som geotermiske kraftverk og solceller dekker anlegget 100 prosent av byens kommunale energibehov.

Skiftet til fornybar energi startet i 2008 og har siden da spart byen 5 millioner dollar (35,5 millioner kroner) årlig. I november signerte 48 ordførere et åpent brev til den kommende presidenten, Donald Trump, hvor de gir tilsagn om at de vil øke klimainnsatsen i byene deres, med eller uten hjelp fra den føderale regjeringen.

Av brevet fremgår det blant annet at 48 ordførere oppfordrer Donald Trump til å bruke makten som president til å utvide og akselerere de lokale initiativene som folket rungende har støttet. «Vi ber deg som president om å lete oss i bestrebelsene på å utvide kildene til fornybar energi. Vi har bruk for forsyningssikkerhet, imøtegå klimaendringer og samtidig sette i gang en ny produksjon som vil skape energi- og byggeboom i Amerika», står det er i brevet. Så gjenstår det å se om Trump etterkommer ønskene deres.

Continue Reading