Solceller blir stadig mindre «påmontert» og stadig mer en del av bygget. Det er en av de tydeligste trendene innen solenergi. I stedet for paneler oppå taket, ser vi materialer som både er byggeskall og kraftverk. I 2026 omtales dette ofte som bygningsintegrerte solceller, eller bipv.
Denne artikkelen tar for seg to ting folk er nysgjerrige på: solcelle-glass som er helt eller delvis gjennomsiktig, og takløsninger der solcellene er selve taksteinen eller takplaten. Vi ser også på hva som er realistisk i Norge, både teknisk og økonomisk.
Hva bipv betyr
Bipv betyr at solcellene erstatter et byggemateriale. Det kan være taktekking, fasade, rekkverk eller overbygg. Det viktigste poenget er at du ikke kjøper «tak + solceller». Du kjøper «tak som også lager strøm». Når du er i en rehabilitering eller et nybygg, kan det gjøre prisen mer spiselig fordi du uansett måtte kjøpt materialet.
Integrerte takløsninger
Integrerte tak kommer i flere former. Noen ligner metallplater. Noen ligner skifer. Noen leveres som solcelle-takstein som legges omtrent som tradisjonelle stein. Fordelen er estetikk og en ren flate. Ulempen er ofte høyere pris, mer spesialisert montasje, og at enkelte løsninger kan være vanskeligere å demontere ved senere takarbeid.
Et eksempel på en leverandør som markedsfører integrert soltak med nordisk design er Roofit.Solar: Roofit.Solar: integrert soltak. Du må likevel alltid vurdere lokale leverandørkjeder, garantier og service der du bor.
Gjennomsiktige solceller
Gjennomsiktige solceller høres nesten magisk ut: vinduer som produserer strøm. Men her kommer fysikken inn. Et materiale som slipper gjennom mye synlig lys, kan ikke samtidig fange like mye energi fra solen. Derfor må man kompromisse. Resultatet blir ofte «delvis gjennomsiktig» glass som passer bedre til rekkverk, overbygg og fasadefelt enn til vanlige vinduer der du forventer klar sikt.
Noen teknologier forsøker å fange mer av uv og infrarødt lys, og slippe mest mulig synlig lys gjennom. Det kan fungere, men effektiviteten blir ofte lavere enn tradisjonelle paneler. Derfor er bruksområdet ofte arkitektur og design, ikke maks produksjon per krone.
Hvorfor dette er relevant i Norge
Norske bygg har lange vinterperioder og lav solhøyde. Det betyr at tak og fasader kan oppføre seg forskjellig gjennom året. Fasadeintegrasjon kan være interessant fordi lav solhøyde kan gi gode innfallsvinkler på sør- og vestvegger i deler av året, men det er prosjektavhengig.
Sintef har et prosjekt som skal legge til rette for økt bruk av bipv i norsk bygningsmasse, med fokus på klima og praktisk integrasjon. Det gir et fint norsk referansepunkt: Sintef: solkit.
Økonomi: når det gir mening
Hvis du har et tak som er i god stand i mange år framover, vinner ofte tradisjonelle paneler på ren økonomi. Hvis du skal skifte tak uansett, kan integrerte løsninger bli mer aktuelle. Da må du regne på «merkostnaden» fra et vanlig tak til et soltak, ikke hele takprisen. Det gir et mer rettferdig sammenligningsgrunnlag.
Støtteordninger for solcelleanlegg beregnes ut fra dokumenterte kostnader og installert effekt. Enova beskriver beregningen og taket per kW på sine sider: Enova: solcelleanlegg. Hvis du vurderer integrert tak, er det ekstra viktig å avklare hva som regnes som støtteberettiget kostnad.
Hva som sannsynligvis skjer videre
Det mest sannsynlige er at bipv vokser i nybygg og i rehabilitering der estetikk og materialvalg uansett står på agendaen. Samtidig vil tradisjonelle paneler fortsette å dominere fordi de gir mest strøm per krone. Fremtidens solceller blir derfor ikke én teknologi, men flere: rimelige paneler for maks produksjon, integrerte løsninger for bygg som skal se «ferdige» ut, og delvis transparente løsninger for arkitektur der strømproduksjon er en bonus.
Siste vurdering
Gjennomsiktige glass og integrerte takstein er ikke lenger science fiction, men de er heller ikke alltid det mest lønnsomme valget. I Norge gir de mest mening når de løser et arkitektonisk behov eller inngår i en planlagt rehabilitering. Hvis du ønsker et bygg som både ser bra ut og produserer strøm, er bipv et område det er verdt å følge tett i 2026.
Et tips som ofte gir utslag: be om et produksjonsestimat måned for måned, ikke bare et årstall. Da ser du hvor mye som faktisk kommer om vinteren, og om anlegget primært blir et sommerprosjekt.
Når du sammenligner priser, pass på at de inkluderer stillas, takstige, dokumentasjon, og nødvendige endringer i sikringsskapet. Små tillegg kan gjøre et “billig” tilbud dyrt.
Be om å få oppgitt modellnavn på panel og inverter. Det gjør det mulig å lese datablad og se garantivilkår, i stedet for å stole på generelle beskrivelser.
Sjekk at tilbudet beskriver hvordan snø, is og vind håndteres. I norsk klima er godt festemateriell og riktig takgjennomføring minst like viktig som selve panelene.
Ta gjerne en runde med forsikringsselskapet. Mange vil bare vite at installasjonen er gjort av godkjent fagperson og dokumentert, men det er lurt å avklare på forhånd.
Ta høyde for at inverteren normalt har kortere levetid enn panelene. Paneler kan leve i flere tiår, mens inverter ofte er en komponent du bør budsjettere med å bytte i løpet av anleggets levetid, avhengig av type og drift.
Hvis du vurderer finansiering, regn også på alternativkostnad. Et anlegg som “betaler seg ned” på 20 år kan være greit, men sammenlign gjerne med hva pengene kunne gjort i et indeksfond eller i ekstra nedbetaling av lån.
Et moderat, godt dimensjonert anlegg kan være bedre enn et stort anlegg som produserer mye du ikke får brukt. I Norge er timing ofte viktigere enn totalproduksjon.
Har du varmepumpe, kan du ofte øke egenbruken ved å la den jobbe litt mer i soltimene. Det kan gi høyere innendørstemperatur før kvelden uten å merke det i hverdagen.
Hvis du bor i et område med mye skygge fra trær eller nabobygg, kan optimalisering eller mikroinverter være aktuelt. Det kan gi mer produksjon, men kan også øke kostnad og kompleksitet.