Masdar er et by-prosjekt i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater. Masdar er planlagt med et sterkt fokus på bærekraftig utvikling med bruk av fornybar energi slik som solcellepaneler og bygninger som er i energibalanse. Byggingen av byen startet i 2006. Den var planlagt å stå ferdig i 2016, men som følge av finanskrisen har ferdigstillingen blitt skjøvet ut i tid foreløpig til 2030. Byen er planlagt for om lag 50 000 og inkluderer et universitet. I tillegg kommer en rekke virksomheter og forskningssentra med hovedvekt på bærekraftig utvikling.
Energibehovet til Masdar skal dekkes av et solkraftverk som dekker 22 hektar og har 87 777 sammenkoblede solcelle paneler. I tillegg har de fleste bygninger planlagt med solcellepaneler og solfangere på takene, en plan som delvis ble forlatt ikke minst på grunn av problemer med sand forurensning. Et sentralt anlegg viste seg mye lettere å drive i praksis. Den opprinnelige planen var at byen skulle ha sitt eget strømnett og være fullstendig karbon nøytral. Dette har man vært nødt til å renonsere noe på. Solkraftverken inngår i dag som en del av et mer generelt strømnett. Også det sentrale solkraftverket opplever problemer med sandstormen. Sanden reduseres effekten betydelig både ved at luften blir forurenset og slipper gjennom mindre sollys og fordi sanden legger seg på solpanelene og dermed reduseres effekten. Rengjøring av solpanel er derfor en ekstra kostnad
I tillegg satser Masdar på solvarme kraft verk, Shams-1, oppkalt etter en gammel solgud. Ved å konvertere konsentrert sollys til varme, fordamper man vann som så driver gassturbiner som produserer strøm.
I tillegg til effektiv bruk av solenergi er mye gjort for å redusere energiforbruket. Alle bygninger tar sikte på optimal utnytting av passiv solvarme. Det vil si at byggematerialene gir optimal isolasjon og at plassering av vinduer prøver å sikre maksimal til gang på lys med minimal oppvarming.
Det finnes ikke lysbrytere eller vanlige tappekraner i byen. Så vel lys som bruk av vann kontrolleres av bevegelses sensorer. Det er beregnet at dette kan redusere forbruket med om lag 50 %. Det samlede energiforbruket vises til en hver tid. Overvåking av energiforbruk på individuelt plan er kontroversielt. På den ene siden kan det føles som en illegitim overvåking, på den andre siden er det en effektiv måte å redusere energi forbruken og dermed et viktig bidrag til bærekraftig utvikling. Dessuten kan en se den individuelle overvåkningen som ledd i et opplæringsprogram for redusert sløsing med energi. På en måte kan hele prosjektet sees som et kontrollert eksperiment for bruk av solenergi og miljønøytral virksomhet.
Vannet varmes med solenergi, og om lag 80 % av brukt vann blir renset og resirkulert, mens sluttproduktet går til vanning av planter. Opprinnelig hadde man tenkt å avsalte grunnvannet ved hjelp av solenergi, men foreløpig får byen vannet fra hovedstaden. Byen har bare førerløse elektriske biler, og av skyggede gater som blir avkjølt av store vind tårn.
Masdar er I dag Midt Østens største eksportør av fornybar energi og prosjektet er engasjert i solenergi prosjekter over store deler av verden.
Masdar City fikk I 2012 prisen EE Visionary Adward fra The Alliance to Save Energy for sitt bidrag til fremme av bærekraftig energi bruk.
Selv om byen er en demonstrasjon på hvordan solenergi kan brukes i praksis, har prosjektet også blitt møtt med en del kritikk. Noen mener at demonstasjonseffekten er svært begrenset da det er få andre steder i verden som har så stor tilgang på solenergi, andre peker på at forsøket bærer for mye preg av luksuriøse løsninger for den rike del av verden. De mener at det er viktigere å finne løsninger i allerede eksisterende byområder enn å lage gettoer for de rikeste.
Prosjektet er gjennom Clean Tech Fund støttet av Consensus Business, Credit Suisse og Siemens Venture Capital i tillegg til World Wild Fund og Bio Regional.