Solceller har gått fra å være et nisjetiltak til å bli noe mange faktisk vurderer på alvor. Likevel er lønnsomhet i Norge et regnestykke som kan slå ut i begge retninger. I 2026 handler det mindre om «om solceller fungerer», og mer om hvordan strømpris, nettleie, støtte og eget forbruk spiller sammen på din adresse.
Her får du en gjennomgang som tåler at noen stiller kritiske spørsmål. Vi ser på typiske investeringskostnader, hvordan støtteordningen beregnes, og hvilke antakelser som gir en realistisk nedbetalingstid. Du får også en enkel metode for å vurdere tilbud uten å drukne i tekniske ord.
Først: hva du egentlig tjener på
Du «tjener» på solceller på to måter. Den viktigste er at du bruker egen strøm og slipper å kjøpe den fra markedet. Den andre er at du selger overskudd til strømleverandør. I Norge er egenbruk vanligvis mest verdt, fordi du da sparer mer enn spotpris alene.
- Egenbruk: kWh du bruker i huset mens anlegget produserer, eller senere via lagring.
- Overskudd: kWh som går ut på nettet og avregnes etter avtalen din.
Kostnader som er vanlige i 2026
En enebolig ender ofte med et anlegg på 6–12 kWp. Pris varierer med taktype, tilkomst, stillasbehov, kabelføring og hvor mye som må gjøres i sikringsskap. En nyttig tommelfingerregel er å be om totalpris inkludert alt, og i tillegg få oppgitt pris per kWp. Da blir tilbud sammenlignbare.
I markedet ser man ofte totalpriser som grovt havner fra rundt 120 000 til 230 000 kroner for vanlige eneboliger, men enkeltcase kan avvike. Et lite anlegg blir ofte dyrt per kWp. Et veldig stort anlegg kan kreve oppgraderinger og dermed øke kostnaden.
Enova-støtte i 2026
Enova beregner støtte til solcelleanlegg som 25 % av godkjente fakturerte kostnader, begrenset oppad til 2 500 kroner per kW installert effekt. De oppdaterer vilkår løpende, så sjekk alltid før du bestiller. Les mer her: Enova: solcelleanlegg og Enova: vilkår for støtte.
Det praktiske poenget er at «25 %» ofte misforstås. Hvis prisen per kWp er høy, stopper støtten ved kW-taket lenge før den når 25 % av totalprisen.
Nedbetalingstid med tre scenarier
Vi tar et eksempel som mange vil kjenne seg igjen i: et 8 kWp-anlegg på et tak med lite skygge.
- Installert effekt: 8 kWp
- Årsproduksjon: 7 200 kWh
- Pris før støtte: 180 000 kr
- Støttetak: 2 500 × 8 = 20 000 kr
- Netto investering: 160 000 kr
Deretter må vi sette en verdi på strømmen. Vi skiller mellom verdien av egenbruk og verdien av overskudd. Tallene varierer, men for å være nøkterne bruker vi:
- Verdi egenbruk: 1,40 kr/kWh
- Verdi overskudd: 0,60 kr/kWh
Scenario 1: lav egenbruk
Du har lite forbruk i soltimene. Egenbruk blir 30 %.
Årlig verdi: 2 160×1,40 + 5 040×0,60 = 6 048 kr. Nedbetaling: 160 000 / 6 048 ≈ 26,5 år.
Scenario 2: enkel lastflytting
Du flytter varmtvann, noe oppvarming og elbillading til soltimene. Egenbruk blir 55 %.
Årlig verdi: 3 960×1,40 + 3 240×0,60 = 7 488 kr. Nedbetaling: 160 000 / 7 488 ≈ 21,4 år.
Scenario 3: høy egenbruk
Med batteri eller avansert styring kan egenbruk øke, men vinteren setter likevel grenser. Vi antar 70 %.
Årlig verdi: 5 040×1,40 + 2 160×0,60 = 8 352 kr. Nedbetaling: 160 000 / 8 352 ≈ 19,2 år.
Nettleie og effekt: den skjulte faktoren
Mange nettselskaper bruker en trappetrinnmodell der fastleddet påvirkes av hvor høy effekt du tar ut i timen du bruker mest. Elvia publiserer for eksempel nettleietrinn og forklaringer som viser hvordan døgnmaks kan slå ut: Elvia: nettleiepriser.
Solceller hjelper bare på effekt hvis du har høyt forbruk samtidig som anlegget produserer. Derfor kan styring være viktig. En smart lader som begrenser effekt, eller en varmtvannsbereder som jobber på dagtid, kan redusere topper.
Norske tall som setter rammen
SSB oppgir at en norsk husholdning i gjennomsnitt brukte rundt 14 700 kWh strøm i 2024, og siden er oppdatert i desember 2025. Det er store variasjoner, men tallet gir et nyttig referansepunkt: SSB: strømforbruk i husholdninger.
Hvis du bruker lite strøm totalt, blir egenbruk ofte lavere. Da får du mer overskudd, og da blir salgsvilkår og skatt mer relevant. Skatteetaten forklarer reglene for overskuddsstrøm og bunnbeløp: Skatteetaten: salg av overskuddsstrøm.
Hvordan du leser et tilbud
Et godt tilbud er konkret. Det skal si hvilken panelmodell og invertermodell som leveres, hvordan taket festes, og hva som inngår av arbeid. Det bør også være tydelig hva som er forutsetningene bak produksjonsestimatet. Mange estimat er optimistiske fordi de undervurderer skygge, snø og tap i kabler og inverter.
Be om to tall: forventet produksjon et «normalår» og et «svakere år». Da ser du hvor sårbart regnestykket er. Spør også om hva som skjer hvis anlegget leverer mindre enn lovet. Noen leverandører har produksjonsgarantier, andre har det ikke.
Siste vurdering
Solceller kan være lønnsomt i 2026, men sjelden på autopilot. Hvis du har elbil, varmtvannstank og et tak uten skygge, er du godt posisjonert. Hvis du ikke vil endre forbruksvaner, bør du være streng på pris per kWp og på realistiske produksjonstall. Det er ofte bedre å kjøpe et litt mindre anlegg som du utnytter godt, enn et stort anlegg som mest produserer billig overskudd.
Et tips som ofte gir utslag: be om et produksjonsestimat måned for måned, ikke bare et årstall. Da ser du hvor mye som faktisk kommer om vinteren, og om anlegget primært blir et sommerprosjekt.
Ta høyde for at inverteren normalt har kortere levetid enn panelene. Paneler kan leve i flere tiår, mens inverter ofte er en komponent du bør budsjettere med å bytte i løpet av anleggets levetid, avhengig av type og drift.
Når du sammenligner priser, pass på at de inkluderer stillas, takstige, dokumentasjon, og nødvendige endringer i sikringsskapet. Små tillegg kan gjøre et “billig” tilbud dyrt.
Be om å få oppgitt modellnavn på panel og inverter. Det gjør det mulig å lese datablad og se garantivilkår, i stedet for å stole på generelle beskrivelser.
Et moderat, godt dimensjonert anlegg kan være bedre enn et stort anlegg som produserer mye du ikke får brukt. I Norge er timing ofte viktigere enn totalproduksjon.
Har du varmepumpe, kan du ofte øke egenbruken ved å la den jobbe litt mer i soltimene. Det kan gi høyere innendørstemperatur før kvelden uten å merke det i hverdagen.
Sjekk at tilbudet beskriver hvordan snø, is og vind håndteres. I norsk klima er godt festemateriell og riktig takgjennomføring minst like viktig som selve panelene.
Ta gjerne en runde med forsikringsselskapet. Mange vil bare vite at installasjonen er gjort av godkjent fagperson og dokumentert, men det er lurt å avklare på forhånd.
Hvis du vurderer finansiering, regn også på alternativkostnad. Et anlegg som “betaler seg ned” på 20 år kan være greit, men sammenlign gjerne med hva pengene kunne gjort i et indeksfond eller i ekstra nedbetaling av lån.