Norgespris har endret spillereglene for mange husholdninger. Når strømprisen på selve energien kan «låses» til en fast sats, blir det naturlig å spørre: er solceller fortsatt like smart, eller forsvinner lønnsomheten?
Svaret er: det kommer an på hva du betaler per kWh totalt, hvor mye du klarer å bruke mens sola skinner, og om du ligger i et prisområde med mye og lange perioder med høy spot. I tillegg kommer nettleie og avgifter, som fortsatt kan være en stor del av regningen.
Denne artikkelen går gjennom alle de viktigste sidene ved valget i 2026. Hva Norgespris faktisk er. Hvordan den avregnes. Hva som skjer med strømstøtten hvis du ikke velger. Og hvordan solceller og batteri spiller inn på regnestykket.
Hva er Norgespris i 2026
Norgespris er en frivillig, statlig ordning som gir lik strømpris på energileddet gjennom året. Velger du Norgespris betaler du 50 øre/kWh inkludert mva (40 øre/kWh uten mva). Boliger i Nordland, Troms og Finnmark har ikke mva på strøm, og betaler derfor 40 øre/kWh. Ordningen gjelder til 31. desember 2026 for perioden som er fastsatt nå. Du får fradrag eller tillegg på nettleiefakturaen avhengig av om spotprisen er høyere eller lavere enn Norgesprisen. Du betaler fortsatt nettleie, avgifter og eventuelt påslag fra strømleverandør i tillegg. Les NVEs forklaring her: NVE: dette er norgespris.
Det finnes også en maksgrense per måned. For bolig gjelder Norgespris opp til 5 000 kWh per måned per målepunkt. For fritidsbolig gjelder 1 000 kWh per måned. Over dette betaler du prisen du har avtalt med kraftleverandøren. Dette står også hos NVE: NVE: maksgrense per måned.
Hvordan Norgespris skiller seg fra strømstøtte
Hvis du ikke aktivt velger Norgespris, fortsetter du normalt med strømstøtteordningen for bolig. NVE beskriver forskjellen slik: strømstøtten dekker 90 % av kostnaden over en terskel (oppgitt som 96,25 øre/kWh med mva), mens Norgespris gir en fastpris på 50 øre/kWh med mva. Norgespris må bestilles, og målepunktet bindes til ordningen ut bindingstiden. Sammenligningen ligger her: NVE: bør jeg velge norgespris.
Dette betyr at du i praksis velger mellom to typer «forsikring»:
- Norgespris: forutsigbar energipris, men du kan også få tillegg på nettleiefakturaen i måneder der spot ligger lavere enn Norgespris.
- Strømstøtte: du beholder spot, men får dempet de høyeste toppene over terskelen.
Hva solceller egentlig konkurrerer mot
Solceller konkurrerer ikke bare mot spotprisen. De konkurrerer mot det du faktisk betaler per kWh når du bruker strøm. Det inkluderer vanligvis flere deler:
- energileddet (spot eller norgespris, pluss påslag)
- avgifter (som kan variere over tid)
- nettleie (ofte både fastledd og energiledd, og noen steder trinn basert på effekt)
Med Norgespris blir energileddet mer forutsigbart, men nettleie og avgifter forsvinner ikke. Derfor kan solceller fortsatt ha verdi, spesielt hvis du klarer høy egenbruk. Du «sparer» mest når en kWh fra solceller erstatter en kWh du ellers ville kjøpt, og den totale marginalprisen på den kjøpte kWh-en fortsatt er høy nok.
Tre nøkkelspørsmål som avgjør
Hvor stor del av solstrømmen bruker du selv
Egenbruk er fortsatt kongen i Norge. Jo mer du bruker mens anlegget produserer, jo mer verdi får du per kWh. Dette gjelder uansett om du har spot, strømstøtte eller norgespris.
Typisk egenbruk i en enebolig uten styring kan være moderat, fordi folk ofte er på jobb midt på dagen. Med styring (elbil, varmtvann, varmepumpe) kan egenbruk bli mye høyere. Med batteri kan den øke videre, men batteri må regnes hjem for seg.
Hvor ofte er spot høyere enn Norgespris
Hvis spot ofte ligger godt over 50 øre/kWh (inkl mva), blir Norgespris attraktiv. Det samme kan gjøre solceller mer attraktivt, fordi du ellers ville betalt dyrere energiledd. Men husk: med strømstøtte blir de høyeste toppene dempet. Derfor er sammenligningen ikke bare «spot mot 50 øre», men «spot med støtte» mot «fastpris».
For å gjøre valget enklere finnes det kalkulatorer som tar utgangspunkt i forbruk og prisområder. Forbrukerrådet har en egen norgespriskalkulator som er laget nettopp for denne vurderingen: Forbrukerrådet: norgespriskalkulator.
Hvordan nettleien din er bygget opp
Nettleie kan gjøre at solceller og styring gir verdi selv om energileddet er «låst». Hvis du klarer å bruke mer når sola skinner, kan du redusere uttak fra nettet i de timene du ellers ville hatt høyt forbruk. I noen nettleiemodeller kan dette påvirke trinn eller makseffekt.
Nettleie varierer mellom nettselskaper. Elvia forklarer hvordan nettleiepriser og trinn kan se ut, og det er nyttig som eksempel på hvordan modellene fungerer: Elvia: nettleiepriser.
Regnestykke: solceller med og uten Norgespris
Vi tar et enkelt, nøkternt eksempel. Målet er ikke å treffe alle boliger, men å vise metoden du kan bruke på din egen strømregning.
- Solcelleanlegg: 8 kWp
- Årsproduksjon: 7 200 kWh
- Egenbruk: 50 % (3 600 kWh)
- Overskudd: 50 % (3 600 kWh)
Steg 1: finn verdien av egenbruk. Under Norgespris er energileddet 50 øre/kWh (inkl mva) for de første 5 000 kWh per måned. Men du har fortsatt nettleie og avgifter. Den faktiske verdien av egenbruk blir derfor: «det du slipper å betale totalt for en kWh». Den varierer, men mange opplever at den totale kostnaden per kWh er betydelig høyere enn 50 øre når alt er lagt på.
Et praktisk grep: se på strømregningen din og finn en måned der du har normal drift. Del «variabel del» (det som øker når forbruket øker) på antall kWh. Da får du et realistisk tall per kWh som solceller kan erstatte. Ikke bland inn fastledd, for det påvirkes ofte lite av litt lavere forbruk.
Steg 2: finn verdien av overskudd. Overskudd selges normalt via strømavtalen din. Norgespris endrer ikke automatisk at du får betalt for strøm du leverer ut, men avregningen kan oppleves annerledes fordi nettselskapet samtidig legger til fradrag/tillegg for å sikre at du ender på Norgespris på energileddet. NVE beskriver at du får fradrag eller tillegg på nettleiefakturaen basert på spot mot Norgespris: NVE: fradrag eller tillegg.
Steg 3: sammenlign to verdener. Hvis du er på strømstøtte i stedet, kan høy spot bli delvis kompensert over terskelen. NVE oppgir terskel og kompensasjonsgrad i sammenligningen: NVE: strømstøtte vs norgespris.
Poenget: solceller blir mest lønnsomt når egenbruk erstatter en høy marginalpris. Norgespris kan gjøre marginalprisen mer stabil, men ikke nødvendigvis lav nok til å «ødelegge» solceller. Det kommer an på nettleie, avgifter og ditt forbruksmønster.
Binding og timing: kan du velge feil i 2026
Norgespris er ikke en spotavtale du kan hoppe av og på fra uke til uke. Ifølge NVE har du 14 dagers avbestillingsfrist fra bestilling, og etter det er målepunktet bundet til ordningen ut avtaleperioden (ut 31. desember 2026 for dagens periode). Dette står her: NVE: bindingstid.
Det gjør at du må tenke sesong. Solceller produserer mest om sommeren, mens de største strømregningene ofte kommer om vinteren. Norgespris kan være mest «verdt» i perioder med høy spot. Derfor kan et valg som føles riktig i januar, føles annerledes i juli. Det er normalt. Det betyr ikke at valget var dumt, bare at du valgte forutsigbarhet.
Solceller og norgespris: konkrete konsekvenser
Lavere toppgevinst, høyere forutsigbarhet
Med spot og strømstøtte kan du i enkelte måneder oppleve at solceller «føles ekstremt lønnsomt» fordi alternativet var dyr strøm. Med Norgespris flates dette ut. Du betaler det samme energileddet hele året. Dermed blir solceller mer som et stabilt sparetiltak, og mindre som en «hedge» mot prissjokk.
Mer verdi i styring enn før
Når energileddet er fast, blir det enda viktigere å hente verdi fra å redusere nettleieeffekt og unødvendige topper. Styring av elbil, varmtvann og varme kan gi merkbar effekt. For mange kan dette gi større utslag enn å øke solcellearealet.
Tak på 5 000 kWh gjør valget mindre dramatisk for de fleste
5 000 kWh per måned er mye for en vanlig bolig. For de fleste betyr det at Norgespris dekker hele normalforbruket i en måned. Men det kan være relevant for store boliger, elektrisk oppvarmede hus, eller perioder med høyt forbruk. Det er en av grunnene til at det er lurt å sjekke de mest ekstreme vintermånedene, ikke bare årssnittet. Maksgrensen er beskrevet av NVE: NVE: 5 000 kWh per måned.
Batteri i et Norgespris-regime
Et hjemmebatteri er primært et verktøy for å øke egenbruk og flytte forbruk i tid. Hvis energileddet er fast på 50 øre/kWh, kan ren «pris-arbitrasje» bli mindre viktig. Men batteri kan fortsatt ha to roller:
- øke egenbruk av solstrøm fra dag til kveld
- dempe effekttopper og gjøre nettleie mer forutsigbar
Her bør du være streng på økonomi. Batteri kan være riktig for komfort og kontroll, men det er ikke automatisk en pengemaskin. I 2026 er den tryggeste veien ofte å starte med styring og god overvåking, og heller vurdere batteri når du har faktiske data som viser mye overskudd og tydelige topper.
Skatt og overskuddsstrøm
Hvis du selger overskudd, er det lurt å kjenne reglene. Skatteetaten har en egen side om salg av overskuddsstrøm som forklarer hva som gjelder: Skatteetaten: salg av overskuddsstrøm.
Norgespris endrer ikke at du kan ha inntekter fra salg. Men den kan gjøre det ekstra viktig å forstå hva som er «sparedel» (egenbruk) og hva som er «salgsdel» (overskudd). Det er to ulike pengestrømmer, og de oppfører seg ulikt gjennom året.
Sjekkliste før du bestemmer deg
- Finn ditt prisområde og sjekk om du historisk har mange måneder med høy spot.
- Se på vintermånedene dine: hvor høyt er forbruket og hvor ofte nærmer du deg 5 000 kWh per måned.
- Mål egenbrukspotensial: har du elbil, varmtvannstank, varmepumpe, og kan du styre dem.
- Se på nettleiemodellen din: påvirkes du av effekttrinn, og har du tydelige forbrukstopper.
- Regn på solceller med en konservativ egenbruk, og en mer optimistisk med enkel styring.
Oppsummert vurdering
I 2026 gjør Norgespris at strømprisen på energileddet blir mer forutsigbar. Det kan redusere «ekstra-gleden» av solceller i måneder med ekstremt høy spot, men det fjerner ikke verdien av egen produksjon. Nettleie og avgifter består, og egenbruk er fortsatt nøkkelen.
For mange blir det beste grepet en kombinasjon: solceller i riktig størrelse, pluss styring som øker egenbruk og jevner ut forbrukstopper. Norgespris er da et stabiliserende valg for budsjett, mens solceller og styring jobber i bakgrunnen for å redusere totalregningen over tid.