Solceller på en enebolig er én ting. Solceller på et borettslag er et prosjekt med flere interessenter, mer regelverk, og høyere gevinstpotensial. I 2026 har flere styrer fått opp øynene for at fellesforbruket ofte treffer soltimene bedre enn privatforbruket gjør. Det kan gi høy egenbruk og et regnestykke som faktisk ser pent ut.
Men det krever struktur. Denne guiden er skrevet for styremedlemmer som vil ha en konkret plan: hvilke avklaringer som må tas først, hvilke regler som gjelder for deling av strøm, og hvordan du får beboerne med på en investering uten å skape unødvendig konflikt.
Velg riktig startnivå
De fleste prosjekter bør starte i ett av to spor:
- Fellesforbruk: solceller dekker heis, ventilasjon, belysning, vaskeri, garasje og andre felleslaster.
- Deling: overskuddet fordeles til målere i leiligheter innenfor rammene av regelverket.
Fellesforbruk er enklest. Deling gir større gevinst, men krever mer koordinering og avregning.
Regler for deling av overskuddsproduksjon
NVE har innført en modell for deling av overskuddsproduksjon som trådte i kraft 1. oktober 2023. Modellen åpner for at nettkunder innenfor samme eiendom kan fordele overskuddsproduksjon, og fra 1. januar 2026 kan også nettkunder innenfor samme næringsområde dele overskudd. Les hovedsiden her: NVE: deling av overskuddsproduksjon.
I januar 2026 publiserte NVE også en praktisk veileder som går gjennom gjennomføring, både for deling innenfor samme eiendom og innenfor samme næringsområde: NVE: veileder for deling.
Trinnvis prosess styret kan følge
Trinn 1: hent data før dere diskuterer panel
- timeforbruk på fellesmåler (minimum et par måneder, helst et år)
- oversikt over kommende takarbeid og vedlikeholdsplan
- kart over takflate, skygge og tekniske begrensninger
Trinn 2: bestem gevinstmodell
Dette er kjernen. Dere må velge hvordan gevinsten skal komme beboerne til gode. Vanlige modeller:
- reduksjon av felleskostnader
- fordeling etter eierbrøk
- fordeling etter målt forbruk (mer presist, mer komplekst)
Velg en modell som er lett å forklare. Hvis folk ikke forstår fordelingen, blir de skeptiske selv om prosjektet er bra.
Trinn 3: innhent tilbud med like premisser
Be leverandører om å prise samme scope. Ellers får dere ubrukelige sammenligninger. Det bør stå tydelig:
- installert effekt og forventet årsproduksjon
- antakelser om skygge, tap og snø
- hvilke komponenter som inngår (panel, inverter, montasje, vern)
- hvordan drift og overvåking løses
- hvordan demontering håndteres ved takarbeid
Trinn 4: lag et beslutningsnotat
Et godt notat reduserer konfliktnivå. Ta med:
- investeringskostnad og finansieringsmodell
- forventet besparelse i tre scenarier (lav, normal, høy strømpris)
- risiko og hva som gjøres ved avvik
- forslag til vedtektsmessig vedtak og fullmakt
Økonomi: hvorfor borettslag ofte har en fordel
En enebolig produserer mye når eier er på jobb. Et borettslag har ofte felleslaster som går jevnt: ventilasjon, pumper, lys, heis og garasje. Det gjør egenbruk høyere. Høy egenbruk betyr høyere verdi per kWh, og det er ofte nok til at regnestykket blir bedre enn i mange eneboliger.
Hvis dere vil forankre prosjektet i offentlige data, kan dere bruke NVEs oversikt over solkraftanlegg i Norge: NVE: solkraftoversikt. SSB har også en faktaside som peker til dette og gir kontekst: SSB: solkraft.
Kommunikasjon som fungerer
Det er to spørsmål som går igjen på informasjonsmøter:
- «Blir dette rettferdig?»
- «Hva kan gå galt?»
Du svarer best med enkelhet. Vis tall i tre scenarier. Vis hvilke garantier som gjelder. Vis hva som skjer ved takrehabilitering. Og vær tydelig på at dere ikke «spiller» på strømpriser, men sikrer en del av forbruket med egen produksjon.
Siste vurdering
Solenergi i borettslag kan være en av de mest fornuftige energiinvesteringene et styre gjør i 2026, men bare når prosessen er ryddig. Start med data, velg en fordelingsmodell som er forståelig, bruk NVEs delingsramme der det er aktuelt, og bygg tillit med et solid beslutningsgrunnlag. Da øker sjansen for både godt vedtak og godt resultat.
Et tips som ofte gir utslag: be om et produksjonsestimat måned for måned, ikke bare et årstall. Da ser du hvor mye som faktisk kommer om vinteren, og om anlegget primært blir et sommerprosjekt.
Når du sammenligner priser, pass på at de inkluderer stillas, takstige, dokumentasjon, og nødvendige endringer i sikringsskapet. Små tillegg kan gjøre et “billig” tilbud dyrt.
Be om å få oppgitt modellnavn på panel og inverter. Det gjør det mulig å lese datablad og se garantivilkår, i stedet for å stole på generelle beskrivelser.
Sjekk at tilbudet beskriver hvordan snø, is og vind håndteres. I norsk klima er godt festemateriell og riktig takgjennomføring minst like viktig som selve panelene.
Ta gjerne en runde med forsikringsselskapet. Mange vil bare vite at installasjonen er gjort av godkjent fagperson og dokumentert, men det er lurt å avklare på forhånd.
Hvis du vurderer finansiering, regn også på alternativkostnad. Et anlegg som “betaler seg ned” på 20 år kan være greit, men sammenlign gjerne med hva pengene kunne gjort i et indeksfond eller i ekstra nedbetaling av lån.
Ta høyde for at inverteren normalt har kortere levetid enn panelene. Paneler kan leve i flere tiår, mens inverter ofte er en komponent du bør budsjettere med å bytte i løpet av anleggets levetid, avhengig av type og drift.
Et moderat, godt dimensjonert anlegg kan være bedre enn et stort anlegg som produserer mye du ikke får brukt. I Norge er timing ofte viktigere enn totalproduksjon.
Har du varmepumpe, kan du ofte øke egenbruken ved å la den jobbe litt mer i soltimene. Det kan gi høyere innendørstemperatur før kvelden uten å merke det i hverdagen.