Det er ikke enkelt å skulle sammenligne to energikilder som begge er bærekraftige og utømmelige, og som for mange anses som de beste alternativene til de fossile naturressursene. For de fleste handler det om tilgjengelighet, og noen steder i verden er det rikelig med sol, andre steder ikke. Likeledes med vannkraft.
Vannenergi er avhengig av en stor investering i kraftverket, omlegging av vannførselen, og kan potensielt ødelegge naturlige habitater, og til og med biotoper. Vannkraftverk er også avhengig av at det enten er et stort fall, slik at vannet kan falle og frigjøre sin potensielle energi. Eller det må være to nærliggende vann hvor de begge virker som vannmagasiner. Det er igjen en turbin som omdanner vannenergien til elektrisk strøm.
I enkelte deler av verden er vannkraft ideelt, både fordi de har rikelig med vann, men også høye fjell der vannet kan renne ned fra.
Vannkraft er en populær metode for å skape elektrisk strøm, men man skal også huske på at vannkraft kan brukes mekanisk til å gjennomføre arbeid ved vannkilden. På verdensbasis utgjør vannkraft nesten 17% av all energiproduksjon, og i Norge kommer godt over 95% av all energiproduksjon til elektrisitet fra vannkraft. Det er over 35 land som får over 50% av sin elektrisitet fra vannkraft, men man sier potensialet er mye høyere. Tar man de tekniske utfordringene, vil man kunne produsere over 8000 TWh, og det vil fortsatt være økonomisk forsvarlig. Den totale utnyttelsen er i dag på nesten 4000 TWh.
16000 kWh
En husholdning i Norge i dag forbruker omtrent 16000 kWh, noe som tilsier at norske husstander bruker mest av alle land til oppvarming eller temperaturregulering i hus. Norske husstanders forbruk holder bare til 250 millioner hus. Da har man ikke tatt med energiforbruket i industrien eller jordbruket. I mange land forbrukes det ingenting eller lite fra vannenergi. Det kan ha med at landområdet er flatt, ligger ved ekvator og har lite tilgang på vann. Det disse landene har mye av, er sol.
4 % av verdens energiproduksjon
Solenergi står for omtrent 4 % av verdens energiproduksjon, men har et enormt potensiale. Dekket man 1 % av ørkenen med solceller, ville det være nok til å gi elektrisitet til hele verdens befolkning. Regnestykket kan også endres til at all solinnstråling som treffer jordas overflate i løpet av 1 time, er mer enn hele verdens befolkning trenger i løpet av ett år. Selv om det er mye tap i atmosfæren som skyer og støvpartikler, er potensialet enormt og på ingen måte utviklet slik som det kunne ha vært.
Likevel er det mer problematisk å lage solcellepaneler slik man gjør det i dag, fordi utvinning av silisium er både tidkrevende og forurensende. Dersom man ikke kommer opp med andre måter å forbedre utnyttelsen av solenergi, vil den alltid kun være en sekundær energikilde. Det kan også synes som at solenergi er mer u-lands problematikk, og vannkraft en i-lands problematikk. Til syvende og sist avhenger likevel framtiden på hvordan vi fordeler og utnytter de fornybare energikildene vi har tilgang på.
Mange mener at man har mer effekt av å utnytte vannenergien, fordi den er mer potent enn solkraft. Vann har mer masse enn luft, men det er mer komplisert enn som så. Å utnytte solenergi på større skala i Norge vil være bortkastet, både fordi landet ligger slik til at det er mørke i store deler av året. Land rundt ekvator derimot, har mye større andel soldager, samt at sollyset står mer rett på jordoverflaten (i senit) og dermed er virkningsgraden til en solcelle størst. Men det er ikke bare de ekvatoriale landene som kan benytte seg av solenergi, men også mange andre land i de tropiske områdene. Og arktiske land har også et potensiale til å utnytte mer solenergi, gjennom passive og aktive metoder for å omdanne sollyset til varme rom eller koke en varm middag.