Velg en side
Masdar – en by i solen

Masdar – en by i solen

Masdar er et by-prosjekt i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater. Masdar er planlagt med et sterkt fokus på bærekraftig utvikling med bruk av fornybar energi slik som solcellepaneler og bygninger som er i energibalanse. Byggingen av byen startet i 2006. Den var planlagt å stå ferdig i 2016, men som følge av finanskrisen har ferdigstillingen blitt skjøvet ut i tid foreløpig til 2030. Byen er planlagt for om lag 50 000 og inkluderer et universitet. I tillegg kommer en rekke virksomheter og forskningssentra med hovedvekt på bærekraftig utvikling.

Energibehovet til Masdar skal dekkes av et solkraftverk som dekker 22 hektar og har 87 777 sammenkoblede solcelle paneler. I tillegg har de fleste bygninger planlagt med solcellepaneler og solfangere på takene, en plan som delvis ble forlatt ikke minst på grunn av problemer med sand forurensning. Et sentralt anlegg viste seg mye lettere å drive i praksis. Den opprinnelige planen var at byen skulle ha sitt eget strømnett og være fullstendig karbon nøytral. Dette har man vært nødt til å renonsere noe på. Solkraftverken inngår i dag som en del av et mer generelt strømnett. Også det sentrale solkraftverket opplever problemer med sandstormen. Sanden reduseres effekten betydelig både ved at luften blir forurenset og slipper gjennom mindre sollys og fordi sanden legger seg på solpanelene og dermed reduseres effekten. Rengjøring av solpanel er derfor en ekstra kostnad

I tillegg satser Masdar på solvarme kraft verk, Shams-1, oppkalt etter en gammel solgud. Ved å konvertere konsentrert sollys til varme, fordamper man vann som så driver gassturbiner som produserer strøm.

I tillegg til effektiv bruk av solenergi er mye gjort for å redusere energiforbruket. Alle bygninger tar sikte på optimal utnytting av passiv solvarme. Det vil si at byggematerialene gir optimal isolasjon og at plassering av vinduer prøver å sikre maksimal til gang på lys med minimal oppvarming.

Det finnes ikke lysbrytere eller vanlige tappekraner i byen. Så vel lys som bruk av vann kontrolleres av bevegelses sensorer. Det er beregnet at dette kan redusere forbruket med om lag 50 %. Det samlede energiforbruket vises til en hver tid. Overvåking av energiforbruk på individuelt plan er kontroversielt. På den ene siden kan det føles som en illegitim overvåking, på den andre siden er det en effektiv måte å redusere energi forbruken og dermed et viktig bidrag til bærekraftig utvikling. Dessuten kan en se den individuelle overvåkningen som ledd i et opplæringsprogram for redusert sløsing med energi. På en måte kan hele prosjektet sees som et kontrollert eksperiment for bruk av solenergi og miljønøytral virksomhet.

Vannet varmes med solenergi, og om lag 80 % av brukt vann blir renset og resirkulert, mens sluttproduktet går til vanning av planter. Opprinnelig hadde man tenkt å avsalte grunnvannet ved hjelp av solenergi, men foreløpig får byen vannet fra hovedstaden. Byen har bare førerløse elektriske biler, og av skyggede gater som blir avkjølt av store vind tårn.

Masdar er I dag Midt Østens største eksportør av fornybar energi og prosjektet er engasjert i solenergi prosjekter over store deler av verden.

Masdar City fikk I 2012 prisen EE Visionary Adward fra The Alliance to Save Energy for sitt bidrag til fremme av bærekraftig energi bruk.

Selv om byen er en demonstrasjon på hvordan solenergi kan brukes i praksis, har prosjektet også blitt møtt med en del kritikk. Noen mener at demonstasjonseffekten er svært begrenset da det er få andre steder i verden som har så stor tilgang på solenergi, andre peker på at forsøket bærer for mye preg av luksuriøse løsninger for den rike del av verden. De mener at det er viktigere å finne løsninger i allerede eksisterende byområder enn å lage gettoer for de rikeste.

Prosjektet er gjennom Clean Tech Fund støttet av Consensus Business, Credit Suisse og Siemens Venture Capital i tillegg til World Wild Fund og Bio Regional.

GoPro med solcelle

GoPro med solcelle

Redd for å gå tom for strøm når du er ute i naturen og filmer, eller har du bare en fetisj for kule dingser som også har et visst formål? For deg som ofte filmer med GoPro, så har det nok skjedd en og annen gang at du har gått tom for strøm mens du er ute på actionfilming. Den enkle, og kanskje mest åpenbare løsningen, er å ta med seg et ekstra GoPro batteri neste gang. For andre igjen blir dette for enkelt, og hva gjør man da? Jo, man går til innkjøp av et solcellepanel som kan lade kameraet mens du bruker det. Sprøtt!

Solcellelader med USB-uttak

De kompakte og sammenleggbare solcelleladerne er ikke unike eller forbehold GoPro-kameraer, men kommer altså med USB- og 12V-uttak slik at de kan lade de fleste mobile dingser. Disse solcellepanelene kommer i mange varianter og størrelser, og følgelig er også prisen varierende, men du får et helt greit panel til tilsvarende pris som et nytt GoPro batteri – altså til rundt 300 kroner. De tar ikke veldig stor plass og kan ofte brettes sammen, slik at det kan puttes i vesken eller sekken. Effekten på de minste variantene ligger på 10W, og som du kanskje skjønner, så er de mest effektive når solen steiker.

Solcelleladerne kan altså være en grei måte å lade et GoPro-kamera på mens det ikke er i bruk. Det finnes ingen konkrete tall på hvor lang tid et slikt panel trenger på å lade opp et kamera, men tilsvarende tester tilsier at det tar mellom 5 til 10 timer å fullade en smarttelefon, alt avhengig av hvor mye sol det er i området under ladetiden. Kanskje kan man feste solcellepanelet til en GoPro stang eller annet optimalt utstyr for å peke det mest mulig mot solen. Strømmen er i alle fall gratis, så du kan ha god samvittighet mens du lader opp batteriene dine.

Alternativt kan panelet festes på ryggen av sekken din, og vips, så merker du ikke mer til det. Da kan du også lade de andre dingsene dine mens du bruker kameraet ditt, slik at du alltid har strøm på mobiltelefonen din. En sikker vinner når man ofte befinner seg i avsidesliggende strøk.

Mye spennende ekstrautstyr til GoPro

Solcellepaneler som lader GoPro-kameraer er ikke det eneste ekstrautstyret som finnes til den populære kameratypen. Man finner alt fra spesialtilpassede seler til hund, til utstyr tilpasset ski, sykkel eller undervannssport. Det første man kjøper seg av ekstrautstyr er for de fleste en enkel GoPro stang, som både kan brukes for å ta mer stabile bilder, eller rett og slett som selfiestang når feriebildene skal knipses. GoPro-brukerne finner stadig nye måter å bruke kameraene på, og følgelig er produsentene ikke vanskelig å be når det kommer til produksjon av nytt utstyr. Fremtiden bringer nok med seg mye spennende også på denne fronten!

Blir soldrevet kryptomining det neste store?

Blir soldrevet kryptomining det neste store?

Kryptomining er en vanskelig og kostbar aktivitet. Minerne må betale for å bygge rigger med stor databehandlingskraft, og så må disse riggene ha enorme mengder elektrisitet for å gjennomføre databehandlingen. Det er en balansegang mellom hvor mye driften koster, og hvor mye penger man tjener på den.

Det er ikke lenger en gullgruve å mine kryptovaluta, slik det var i den spede begynnelse. Det krever store investeringer i utstyr og elektrisitet for å tjene penger. Når den samlede miningoperasjonen for Ethereum, som er en av de største digitale valutaene på markedet i dag, bruker like mye strøm som et lite land, sier det seg selv at minerne må passe på at de ikke bruker mer penger enn de tjener. Det koster dyrt å starte opp, og med mindre du har vunnet stort hos nye nettcasino i det siste, må du være forberedt på å grave dypt i lomma om du vil starte med mining. Det kan imidlertid gi god avkastning, særlig hvis du er heldig med kursen på kryptovalutaen du miner. Den dyre strømkostnaden har fått noen miningselskaper til å se mot rigger drevet av solcelle-paneler, og satt dem opp i ørkenen hvor det er mye sollys. Målet er å redusere kostnaden ved miningen, og tjene så mye penger som mulig.

Solcelle-paneler leverer billig strøm

Miningselskaper med verktøyene og ressursene til å kunne sette opp miningrigger drevet av solkraft har oppdaget at det er en god investering. Så snart du har betalt ned kostnaden for solcelle-panelene er kostnaden ved miningen bokstavelig talt gratis. Å bli kvitt en stor strømregning, som vanligvis er den største utgiftsposten for miningselskaper, gir større rom for fortjeneste.

The Merkle dokumenterte nylig et miningselskap som fokuserte på Bitcoin på denne måten. De har lagt et vellykket år bak seg, og driver nå 25 separate miningrigger på solkraft. Hele greia har vært så profitabel at de nå har planer om å øke antallet datamaskiner til 1 000!

I dette tilfellet koster hver individuelle miningrigg rundt 80 000 kroner. Denne prisen inkluderer alle solcelle-panelene som trengs, strømforsyninger, batterier og Antminer S9 ASIC-prosessoren. Når mineren er i drift tjener den inn rundt 180 kroner per dag.

Antminer S9 ASIC-prosessoren

Balansen mellom miningkostnaden og kryptoprisene

Det er likevel sånn at billig miningdrift bare er en del av ligningen. For å kunne tjene penger er minerne også avhengige av at prisen på kryptovalutaen de miner holder seg så høy som mulig.

I tilfellet nevnt over har Merkle beregnet at prisen på Bitcoin må holde seg på over $2 000 for at selskapet skal være profitabelt. Når man tar med i beregningen at prisen på de fleste kryptovalutaer er svært volatile, og at fall på 20 % eller mer har skjedd mange ganger på kort tid, representerer dette en stor risikofaktor for ethvert miningselskap.

Det virker sannsynlig at flere og flere minere vil se mot områder hvor fornybar energi er tilgjengelig i store mengder. Island har allerede blitt et populært område for Bitcoin-minere, takker være landets raske og bokstavelig talt ubegrensede internett. Det er dessuten kaldt på Island. Minerne som setter opp butikken sin i ørkenen må passe på at varmen ikke ødelegger riggene.

Ikke en saga blott med Saga Energy

Ikke en saga blott med Saga Energy

Solenergi er i farta, og selv om ikke Norge er det beste landet å plassere tusenvis av solcellepaneler, så har norsk vitenskap en fremtid innen solenergi. For nå gjør de norske gründerne store kontrakter i utlandet. En av de siste innenfor solenergi er teknologiselskapet Saga Energy. Selskapet hadde som mål i 2015 å selge komplette solcelle-systemer for det skandinaviske markedet. I 2017 er de i ferd med å lande en avtale med det iranske selskapet Amin Energy Developers verdt flere milliarder kroner. Det betyr at norske oppfinnere gjør det skarpt, selv i det fjerne Østen. Og er det noe nordmenn er kjent for i utlandet, er det gode erfaringer med fornybare energikilder. Norge er et av de landene som produserer mest vannkraft i verden. Selv om solenergi er en helt annen teknologi, så har Norge både teknologien, og ikke minst råmaterialene til å utvikle solcellepaneler.

Stor overgang fra norske hytter til iranske boligkomplekser

Iran er en nasjon de fleste vet lite om, men det er ikke unaturlig å tro at landet har rikelig med soldager. Med en befolkning på over 80 millioner innbyggere, er markedet minst 10 ganger større enn Norge. En slik samarbeidsavtale kan også være med på å skaffe Norge enda flere handles-muligheter, selv om forholdet til tider har vært belastet. Både på grunn av atomvåpen og på grunn av menneskerettigheter.

Så en overgang til det iranske markedet vil bli en enorm forbedring dersom avtalen går i boks. Selv om avtalen er vel kjent i de forskjellige medier, bedyrer leder i Saga Energy, Jan Erik Vikeså, at avtalen ikke er underskrevet ennå, og at det ikke stemmer at de skal være snakk om flere milliarder kroner. Hvert fall ikke ennå.

Mangler finansiering

Det kan tyde på at sakene ikke har gått helt som gründerne selv hadde regnet med. For skal de klare å gjennomføre den store avtalen, må de skaffe til veie finansiering. Det er enorme utgifter til produksjon, implementering og administrasjon som ikke kan betales med overskuddet firmaet har lagt seg opp, og derfor trengs en statsgaranti for å få det hele til. Men med systemene til Saga Energy, vil alle husstander selge overskuddsenergi tilbake til nettet og forbrukerne. Dermed kan mange husstander ha et forbruk som ikke vil koste noe, når investeringskostnadene er betalt ned. Selskapet er også eksperter på lagring av energi, selv om dette fortsatt er en av de største utfordringene når det gelder kraftproduksjon.

Kommer finansieringen på plass, vil også iranske husstander nyte godt av den norske teknologien.

Solen står opp i øst

Solen går ned i vest og står opp i øst. Det gjør den alltid og dermed vil faktisk Iran være foran når solcellene fanger solstrålene som igjen omdannes til elektrisk energi man kan bruke til nedkjøling og matlaging. For i de fleste steder i Iran har man ikke varme i panelovner, men tenger aircondition for å kjøle ned boligene. Likevel er det områder i Iran som er like kalde som i Norge, spesielt rundt fjellkjedene Zargos og Alborz, med høyder over 5600 meter. Med enorme sletter kan store solcelleanlegg gi elektrisitet til tusenvis av husstander og samtidig til industrien som oljeproduksjon og landbruk. Dette eventyret kan bli en ny saga mellom to land som har store naturressurser, og som har mulighet til å sette en ny standard mellom de to landene. Kanskje kan Saga Energy og Amin Energy bli to gode samarbeidspartnere, både for freden og for fremtidig energiproduksjon.

Batterier – elektrokjemisk og kjemisk lagring av solenergi

Batterier – elektrokjemisk og kjemisk lagring av solenergi

Solenergi lagres naturlig på mange måter. Helt spesiell er fotosyntesen som omdanner solenergi til plantemateriale. Dette materialet kan under spesielle omstendigheter omdannes til det vi kaller fossilt brennstoff. Dette er ikke annet enn solenergi som er bundet til grunnstoffer (spesielt karbon), gjennom fotosyntesen. Problemet er at når solenergien skal frigjøres igjen vil de kjemiske forbindelsene som energien er bundet til frigjøres i former som er skadelig for miljøet

Det er derfor ønskelig å finne andre måter å lagre solenergi på. En slik måte er elektrokjemisk lagring som ikke medfører frigjøring av skadelige stoffer.

Elektrokjemisk lagring

Et elektrisk batteri er en komponent som har en lagret energi i kjemisk form, og som kan avgi den i elektrisk form. Det finnes en lang type batterier avhengig av hvilke stoffer som inngår i den kjemiske prosessen. Noen er engangsbatterier andre er oppladbare. I denne sammenhengen er det de oppladbare batteriene som er av interesse.

Blybatteriet er den eldste og mest kjente batteritypen. Bilbatterier er nesten uten unntak av denne typen. Blybatteriet baserer seg på en reaksjon mellom bly og svovelsyre. Fordi blybatterier er forholdsvis billige, er de ofte brukt innen nødstrømsforsyning eller til anvendelser med et lite behov for mellomlagring. I Norge brukes dette i kombinasjon med solceller på hytter, båter og andre steder som ikke er tilkoblet kraftnettet.

Et alternativ er nikkel-kadmium batterier. Sammenliknet med blybatterier har nikkel baserte batterier en høyere energitetthet og muligheter for flere ladesykluser. Disse batteriene er også de eneste som fungerer bra ved lave temperaturer (-20 til -40 grader). På grunn av giftigheten til kadmium har bruk av nikkel-kadmium batterier vært forbudt hos forbrukerne siden 2006.

Den batteritypen som har hatt den raskeste utviklingen og som har overtatt for nikkel baserte batterier er litium-ion batterier som de siste årene har gjennomgått en enorm utvikling. Litium-ion batterier har rundt to til tre ganger så høy energitetthet som nikkel-kadmium og fire ganger så høy energitetthet som blybatterier. Lav vekt og høy lagringskapasitet er sentrale egenskaper for batterier, og de nye litium-ion batteriene har vært en forutsetning for utviklingen av dagens el-biler og for ladbare hybridbiler. Den solenergidrevne bilen Nuan 9 som vant World Solar Challenge i 2017 hadde et slikt batteri som ble ladet med solenergi fra solcellepaneler. Det samme gjaldt for flyet Solar Impuls 2, som var det første flyet drevet med solenergi og som var det første av sitt slag til å fly rundt jorden.

Vi skal ikke gå nærmere inn på andre batterityper som metall-luft batterier, natrium-svovelbatterier eller ulike type strømningsbatterier i denne sammenheng selv om de i prinsippet kan lagre solenergi.

Solenergi kan nyttes til å drive kjemiske prosesser som overfører energien til andre kjemiske stoffer.

Hydrogen er det grunnstoffet vi finner mest av i universet, men på jorden finnes det naturlig kun i kombinasjon med andre stoffer. For å frigi hydrogen må det derfor tilføres energi. Hydrogen regnes derfor ikke som en energikilde, men som en energibærer. Elektrisitet og hydrogen har begge som hovedfunksjon å transportere energi fra kilde til forbruker. På jorden er den største forekomsten i form av vann, men hydrogen inngår også i en rekke organiske og uorganiske forbindelser som for eksempel olje, naturgass, kull, planter og metalliske forbindelser. Det frigis 3 ganger mer energi dersom én kg hydrogen får reagere med oksygen. enn ved forbrenning av én kg bensin, diesel eller fyringsolje. Produktet fra reaksjonen mellom hydrogen og oksygen er vann.

Ved hjelp av solvarme kan man splitte sinkoksid til ren sink og fremstille hydrogen. Ved å la sinken reagere med vann til sinkoksid og hydrogen. På denne måten kan solenergien overføres til hydrogenet.

Vil lagre sola på batterier i nytt innovativt boligprosjekt

Vil lagre sola på batterier i nytt innovativt boligprosjekt

På Orkanger utenfor Trondheim skal solceller, intelligente batterier og smarthusteknologi samspille for å skape fremtidens miljøvennlige hjem.

— Flere utbyggere burde bygge miljøvennlig – løsningene er der. Jeg håper dette prosjektet vil inspirere andre til å velge grønnere løsninger, sier Martin Wormdal i Salvesen & Thams Eiendom.

De ni miljøvennlige rekkehusene utvikles av Thams Eiendomsutvikling som eies av boligbyggelaget TOBB og Salvesen & Thams Eiendom.

Wormdal mener boligene vil bli blant de mest energieffektive boligene i regionen. Solcellene på taket er anslått til å dekke halvparten, 4.500 KWh, av boligenes totale energibehov på 9.000 KWh. Et gjennomsnittlig norsk rekkehus forbruker om lag 15.000 KWh per år ifølge Fjordkraft. Byggestart er planlagt våren 2020.

Boligene vil være såkalte «passivhus». Det betyr at rekkehusene vil være særdeles godt isolert, noe som reduserer behovet for energi til oppvarming.

— Bærekraftige materialvalg og teknologi gjør dette til et av regionens mest miljøvennlige boligprosjekter. Boligene utstyres med smarthusteknologi slik at man kan styre strømmen på en økonomisk og miljøvennlig måte. Det er eksempelvis helt unødvendig å varme opp boligen til 24 grader når ingen er hjemme, sier Wormdal og fortsetter:

— Vi vil også tilby batterilagring som tilvalg i prosjektet. Da kan solstrømmen lagres, noe som medfører at man får utnyttet mer av egenprodusert solstrøm.


Batteripakkene Wormdal snakker om produseres av energistyringsselskapet Eaton, og har navnet Eaton xStorage Home. 

Hvordan vi betaler for strøm kan endres

For å optimalisere energiforbruket i boligene har Salvesen & Thams hentet inn eksperthjelp fra HVACS. Selskapet spesialiserer seg på solceller og energilagring.

Arne Ivar Sundseth i HVACS syntes det er givende at utbyggere i Trøndelag er fremoverlent og tar i bruk nye miljøvennlige løsninger. Det blir viktigere og viktigere i årene fremover.

— Hvordan vi betaler for strøm er i endring. Med stor sannsynlighet vil det innføres «rushtidsavgift» på strøm innen få år. Det innebærer i praksis at det blir dyrt å bruke strøm på morgenen før jobb og på ettermiddagen når man kommer hjem fra jobb, forklarer Sundseth.

Det er NVE som har kommet med forslaget om å innføre «rushtidsavgiften» som på fagspråket kalles effektbaserte tariffer. Formålet er å kutte topper i nordmenns strømforbruk.

— Batteriene vil kunne spare boligeierne for denne «rushtidsavgiften» gjennom å hente opp lagret solstrøm fra batteriet, forklarer Sundseth som mener energilagring i kombinasjon med fornybare energikilder er et smart miljøgrep.

— Det har vært og er en enorm vekst i solcellemarkedet. Men i dette prosjektet tar man det et skritt lenger med både smarthusteknologi og batterier. Det gjør at boligeierne kan handle strøm fra nettet på de tidspunkter av døgnet der strømmen er billig, samtidig som man utnytter mer av egenprodusert solenergi. I så måte er dette et svært fremtidsrettet boligprosjekt, forklarer Sundseth.

— Energilagring gir bedre utnyttelse av strømnettet og gjør det mer lønnsomt å ta i bruk fornybar energi. Fageksperter fremhever energilagring som en av verdens viktigste teknologier akkurat nå, sier administrerende direktør for Eaton i Norge, Jon Helsingeng.

— Vi lanserte energilagringssystemet for om lag ett og et halvt år siden. I løpet av denne tiden har batteriene blitt testet i Norge gjennom det store EU-finansierte energiprosjektet Invade. Batterisystemet brukes eksempelvis for å muliggjøre elbillading i kombinasjon med solceller i kjøpesentre og borettslag, og for å sikre god energistyring med solcellepaneler på idrettsarenaer og i boliger. At vi har fremtidsrettede boligutviklere som Salvesen & Thams på Orkanger, er avgjørende for at vi skal lykkes med den grønne omstillingen, avslutter Helsingeng.