Velg en side

Reis på tur med solcellelader

Reis på tur med solcellelader

Nå til dags er ikke det grenser for hvilke tekniske duppeditter vi skal ha med oss ut. Enten det er datamaskinen til å strømme filmer, GoProen som vi skal fange fantastiske bilder med, eller en mobil med strøm så vi kan vere aktiv på nett.

Vi lever i en verden der hytteturer, fjellturer og campingturer ikke lenger skal være primitive,men vi skal ha med oss litt luksus ifra hverdagen.

Tom for strøm

Hva skjer når plutselig strømmen går tom, og de reservebatteriene du trodde du hadde med ikke er lada opp? Det finnes heldigvis solcelleladere som kan redde deg. De er kanskje litt dyre i pris , men kjøper du den rimeligste fra Powertraveller eller andre leverandører er du iallefall sikret hvis du skulle gå tom. Om du virkelig vil spare inn finnes det andre måter du kan spare inn disse pengene på, for investerer du i en slik lader vil du ha den lenge. Det e også en god måte å spare miljøet på, for sola er såklart gratis å bruke.

Se hva du vil

Når du har investert i den solcelleladeren kan du se dine favorittserier i soveposen når legger deg om kvelden, eller spille litt på mobilen før du begir deg ut på morgendagen. Hvor kjipt hadde ikke det vært at du går tom for strøm i midten av kartlesing, når du er like ved å få en rekord i Candy Crush eller du holder på med spill på slots på https://www.storspiller.com ? Da er det greitt med en solcellelader som kan holde deg gående. Det beste med disse laderne er at de fungerer når det er overskyet også, så du trenger ikke å være bekymret for noe ikke skal lade seg selv opp.

Opplevelser

Har du solcelleladeren i sekken får du også filmet mer av turene dine, på den måten kan du vise andre hva du har opplevd, eller bare ha det til å se tilbake på. Befinner du deg lenge i villmarka med, slipper du å spare inn på batteriet på telefonen og du vil alltid alt av utstyr ladet opp. Husk likevel å ha med deg et vanlig kart. Vi stoler mye på teknolgi, men det er alltid lurt å ha med seg noe på papiret i tilfellet.

Continue Reading

Varmelagring av solenergi

Varmelagring av solenergi

Et problem med solenergi er lagring. Det er ofte slik at når den er lettest tilgjengelig, så er det minst bruk for den. Det er derfor viktig å finne effektive måter å lagre solenergi på, slik at den kan utnyttes når det er behov for den. Det finnes mange måter å lagre energi på. Her skal vi se nærmer på solenergi lagret som varmeenergi også kalt termisk lagring.

Solenergi som omdannes til varmeenergi kan lagres i nært sagt alle typer materialer. Dette gjøres i praksis gjennom å varme opp eller kjøle ned et lagringsmedium slik at energien kan benyttes på et senere tidspunkt enten for oppvarming, nedkjøling eller for elektrisitetsproduksjon. Systemer for lagring av termisk energi brukes spesielt i bygg, industrielle prosesser og i fjernvarmeanlegg.

For å få en lønnsom utnyttelse av lagringen ser man etter materialer med høy varmekapasitet sammenliknet med volum og kostnader. I tillegg til selve lagringsmediet, vil tykkelsen på isolasjonen rundt lagringsmediet og volumet av lageret avgjør hvor lenge energien kan lagres. Generelt kan vi si at jo større lager jo mer sentralt anlegg må det betjene for å være lønnsomt.

Termiske energilagringssystemer kan være enten sentraliserte eller desentraliserte. De sentraliserte systemene brukes normalt i fjernvarme- eller fjernkjøleanlegg, store industrianlegg og kombinerte kraft- og varmeproduksjonsanlegg. Desentraliserte anlegg brukes vanligvis for å betjene enkelt bygninger eller et lite antall bygninger.

Vann er et godt egnet lagringsmedium for termisk energi. Det brukes ofte der varmen skal benyttes til oppvarming av bygninger. Spesielt godt egnet er salt vann.

I vannbårne systemer med sentralvarme benyttes ofte en vanntank som akkumulator. I systemer med solfangere er vanntanken et sentralt element for at man skal kunne lagre varme mellom natt og dag. Det finnes også store solfangersystemer hvor man benytter seg av svært store varmelagre for å kunne lagre solenergi fra sommer til vinter. Slike lagre må være store for å få en rimelig bra økonomi og må derfor også være tilknyttet et fjernvarmeanlegg.

Soltermisk elektrisitetsproduksjon benytter konsentrerte solstråler til å varme lagringsmediet til over 100 °C. Da blir oljer eller smeltet salt mer hensiktsmessig som energilager. Hensikten er å få jevnere elektrisitetsproduksjon, både gjennom døgnet og når skyer skygger for innstrålingen.

Ulike saltlegeringer har ulike smeltetemperaturer og kan også brukes i forbindelse med lavtemperatur varmelagring, for eksempel i forbindelse med lagring av overskuddsvarme i bygninger. I slike løsninger er det varmeutvekslingen ved overgang fra fast stoff til væske som utnyttes. Denne teknologien for energilagring er valgt ved solkraftverket Gemarsolar for å kunne produsere elektrisitet i opptil 15 timer uten solinnstråling.

Gemarsolar” som ble satt i kommersiell drift i 2011 ligger i Spania, og var det første solvarmeanlegget som tok i bruk et sentraltårn som energimottaker og smeltet salt som lagringsmedium. Selv om mye av teknologien var hentet fra forsøk i USA har erfaringene herfra vært avgjørende for den videre utviklingen på område.

For bygninger som har behov for både kjøling og oppvarming kan det være hensiktsmessig å lagre energi mellom de forskjellige sesongene. Det mest hensiktsmessige lagringsmediet til dette formålet er som regel i grunnen.

Å bruke grunnen som energilager er relativt ukomplisert. Det er imidlertid forbundet med betydelige energitap, ettersom varmelageret i grunnen lett vil spre seg til omliggende områder. Slike lagre må derfor være meget store for at varmetapet skal bli akseptabelt. Denne lagringsmåten må derfor knyttes til store varmebehov, for eksempel et som del av et fjernvarmeanlegg.

Et grunnvarmelager kan også bestå av en varmepumpe i kombinasjon med energibrønner. Varmepumpen kan kjøres begge veier, slik at overskuddsvarme pumpes ned i grunnen på sommeren, mens den hentes opp på vinteren. Dermed opereres det også med såpass små temperaturdifferanser at varmetapet blir begrenset.

Continue Reading

Mekanisk lagring av solenergi

Mekanisk lagring av solenergi

En av de største utfordringene med bruk av solenergi er at energien ikke kommer i en jevn flyt hele døgnet eller alle dager. Det er faktisk slik at vi ofte trenger energien når den er minst naturlig tilgjengelig. Vi har derfor behov for å lagre energi når den er tilgjengelig slik at vi kan bruke den når vi har behov for det.

I prinsippet kan det skilles mellom mekanisk, elektrisk, elektrokjemisk, kjemisk og termisk lagring av energi. De ulike måtene har sine fordeler og ulemper og ikke alle er like aktuelle for lagring av solenergi. Her skal vi se nærmere på ulike former for mekanisk lagring.

De tre viktigste formene for mekanisk lagring er pumpekraftverk, komprimert luft og svinghjul.

Pumpekraftverk

Lagring av energi i pumpekraftverk har eksistert lenge. De første anleggene ble bygget på slutten av 1800-tallet. Pumpekraftverk bygger derfor på en velkjent teknologi. Pumpekraftverk er trolig den metoden som er i stand til å lagre den største energimengden og samtidig ha den største effekten.

Et pumpekraftverk består i hovedsak av to vannmagasiner på forskjellig høyde. Ved det nederste magasinet plasseres en pumpe og en turbin eventuelt en turbin som kan fungere begge veier. Pumpeturbinen er montert på en generator. Generatoren fungerer som motor ved pumping. Når man lagrer energi, pumpes vann opp til det høyeste magasinet. Energien hentes ut ved å la vannet renne tilbake gjennom turbinen. Energimengden som kan lagres er avhengig av høydeforskjellen mellom magasinene og magasinstørrelsen, mens effekten bestemmes av størrelsen på pumpeturbinen. For pumpekraftverk er mye av teknologien den samme som for vannkraftverk, men i dette tilfelle er strømmen produsert med solenergi.

Komprimert luft

Komprimert luft som energilager er en lagringsteknologi som har vært i bruk siden 1970-tallet. Metoden går ut på at elektrisitet blir brukt til å komprimere luft og lagre den enten i underjordiske strukturer som huler, i nedlagte gruveganger eller i et system ledninger og trykktanker over bakken. Når det er bruk for energien igjen, blandes luften med naturgass, brennes og benyttes i en modifisert gassturbin. Turbinen driver både en kompressor og en generator. Gassturbiner som brukes i energilager med komprimert luft skiller seg fra vanlige gassturbiner ved at kompressor og turbin settes på forskjellige akslinger, slik at de kan kjøres uavhengig av hverandre. I forhold til en vanlig gassturbin, bruker dette systemet 40 prosent mindre energi til kompresjonen, ettersom det er elektrisk energi som gjerne kan være konvertert solenergi som driver kompressoren.

Komprimert luft som energilager er en forholdsvis kostbar teknologi. For at det skal være lønnsomt å bygge, bør tiden mellom lagring og produksjon være kort. De få anleggene som finnes kjøres ofte for døgnregulering.

Bruk av svinghjul

Bruk av svinghjul for lagring av energi er en teknologi som innebærer at energi blir lagret i en roterende skive. Skivens hastighet, masse og radius bestemmer hvor mye energi som kan lagres. Den roterende skiven er tilkoblet en elektrisk motor som også fungerer som generator. Energi tilføres ved å øke rotasjonshastigheten med motoren, mens energien hentes ut ved at motoren anvendes som generator.

Prinsippet for energilagring med svinghjul har vært kjent og brukt siden man begynte å konstruere maskiner. Likevel har det de senere årene blitt utviklet en ny type svinghjul som består av komposittmaterialer som tåler svært høye rotasjonshastigheter. Denne svinghjulteknologien benytter seg av magnetiske lagre og plasseres i en tank med vakuum for å redusere aerodynamiske tap.

Tilførsel og uthenting av energi skjer svært raskt og vil derfor bare være aktuelt under helt spesielle forhold for lagring av solenergi. Svinghjul brukes ofte i nødstrømsforsyning for å levere strøm mens et nødstrømsaggregat med lengre oppstartstid starter opp. Svinghjul blir også brukt i basestasjoner for mobiltelefoner.

Continue Reading

Boulder Solar 1 – Las Vegas

Boulder Solar 1 – Las Vegas

Med oppføringen av solcelleanlegget Boulder Solar 1 kan Las Vegas briske seg med å være den største amerikanske byen hvor de kommunale bygningene og fasilitetene utelukkende drives av fornybar energi.

En av de mest ressurskrevende byene i USA, Las Vegas, melder seg nå på i klimakampen. Alle offentlige bygninger og fasiliteter kjører utelukkende på fornybar energi, skriver norges automater.

Byens ordfører, Carolyn Goodman, uttaler i en pressekonferanse at Las Vegas nå kan skryte av å være den eneste store byen i USA og en av de eneste i verden, hvor all energi som blir brukt i kommunal regi kommer fra grønne kilder.

Reisen mot bare å bruke ren energi har tatt ti år. Prosjektet ble framskyndet da byen inngikk et samarbeid med det offentlige forsyningsselskapet NV Energy for nesten ett år siden. Det skal understrekes at det på nåværende tidspunkt nesten bare er offentlige fasiliteter som er omfattet av den grønne strategien. Mange boliger og næringsbygninger er ikke med på dette enda, men det ventes at strømkrevende fasiliteter som f.eks. nye casinoer vil ta i bruk denne energien etterhvert som de nye casinoene bygges.

Annonseringen kommer i kjølvannet av at Boulder Solar 1, et enormt solcelleanlegg i den sørøstlige delen av Nevada ble operasjonelt. Kombinert med andre lokale grønne energikilder som geotermiske kraftverk og solceller dekker anlegget 100 prosent av byens kommunale energibehov.

Skiftet til fornybar energi startet i 2008 og har siden da spart byen 5 millioner dollar (35,5 millioner kroner) årlig. I november signerte 48 ordførere et åpent brev til den kommende presidenten, Donald Trump, hvor de gir tilsagn om at de vil øke klimainnsatsen i byene deres, med eller uten hjelp fra den føderale regjeringen.

Av brevet fremgår det blant annet at 48 ordførere oppfordrer Donald Trump til å bruke makten som president til å utvide og akselerere de lokale initiativene som folket rungende har støttet. «Vi ber deg som president om å lete oss i bestrebelsene på å utvide kildene til fornybar energi. Vi har bruk for forsyningssikkerhet, imøtegå klimaendringer og samtidig sette i gang en ny produksjon som vil skape energi- og byggeboom i Amerika», står det er i brevet. Så gjenstår det å se om Trump etterkommer ønskene deres.

Continue Reading

Lyse er først med strømlagring til norske hjem

Lyse er først med strømlagring til norske hjem

Ny teknologi skal løse komplekse utfordringer knyttet til elektrifisering. Nå er energi- og teleselskapet Lyse først ute med en løsning for strømlagring i norske hjem.

Det interkommunale konsernet Lyse AS er først i Norge til å ta i bruk energilagring for hjemmet. I det europeiske forskningsprosjektet Invade, skal enheter for strømlagring i

batterier installeres i 20 hjem i Rogaland. Anleggene leveres av Eaton og består i korte trekk av gjenbrukte batterier fra Nissan sine elbiler koblet sammen med smart teknologi for strømstyring. To av enhetene er allerede i drift, og de neste 18 skal installeres i månedene som kommer.

– Energilagring gir bedre bruk av strømnettet og gjør det mer lønnsomt å ta i bruk fornybar energi. Fageksperter fremhever energilagring som en av verdens viktigste

teknologier akkurat nå, sier administrerende direktør for Eaton i Norge, Jon Helsingeng.

– Vi lanserer energilagringsløsninger over hele verden, og Norge er et av de viktigste landene. Dette har direkte sammenheng med hvor langt vi har kommet i elektrifiseringen av

samfunnet, og det høye elbilsalget, sier Helsingeng.

For husholdninger, næringsbygg og som større enheter

Energilagring er tilgjengelig for husholdninger, næringsbygg og som større enheter for energinettet og datasenter. xStorage-enhetene som Lyse plasserer ut er i hovedsak

gjenbrukte Nissan elbil batterier i smarte strømskap fra Eaton. Enhetene er på både 6 kWh og 4.2 kWh, noe som tilsvarer et typisk hjems topp-forbruk i tre til fem timer.

– Dette prosjektet er det store forventninger til. Energimarkedet står ovenfor store endringer, og vi ønsker å ligge i forkant. Dette gjør vi ved å teste og utvikle innovative teknologier og forretningsmodeller. På den måten kan vi bidra til å løse de problemene vi vet vil oppstå både i det lokale og internasjonale energimarkedet, sier Trond Thorbjørnsen, senior forretningsutvikler i Lyse.

En av hensiktene er å bidra til å jevne ut forbrukstoppene som oppstår når strømnettet belastes på det meste, som på kalde morgener eller ettermiddager når huseiere kommer hjem fra jobb.

– Ved å lagre strøm i batteriet når strømmen er billig, kan man bruke av denne strømmen når den er på det dyreste, sier Thorbjørnsen.

Lyses investeringer i energilagring inngår som en større del av et forskningsprosjekt i EU som heter INVADE. Hele prosjektet ledes av Smart Innovation Norway hvor Lyse har ansvaret for den norske piloten. Det vil også kjøres piloter i Tyskland, Nederland, Bulgaria og Spania hvor ulike aktører skal undersøke grunnlag for nye smarte løsninger og forretningsmodeller innen kraft- og energimarkedet.

– Lyse skal særlig utforske løsninger mot forbrukermarkedet. I prosjektet skal det utvikles nye digitale løsninger som sikrer at strømnettet utnyttes bedre, at det legges til rette for bruk av mer fornybar energi, og at forbrukstopper jevnes ut ved bruk av energilagring, sier Thorbjørnsen.

Lyse har arbeidet med Invade i ett år, og testing av styresystem starter til sommeren og varer frem til 2020. Målet med energilagringsprosjektet er å teste ut batteriene i tre ulike delprosjekter:
Energibruk i forhold til effekt, energiforbruk opp mot økonomisk lønnsomhet, og hvordan energilagring sikrer bedre utnyttelse av kortreist energi som solceller. Som en del av prosjektet skal Lyse også vurdere dette opp mot strøm- og varmestyringsenheter i hjemmet, og hvordan dette kan kobles opp mot tingenes internett.

– Vi ser for oss mange spennende løsninger der kunstig intelligens (AI) og maskinlæring står for styringen. Det å kunne lagre energi passer veldig godt inn i et fremtidig energi-bilde. Fordelene vil tilfalle samfunnet i form av smartere energibruk, nettselskapene vil få en optimalisert distribusjon, og kundene vil få enda bedre forutsetninger for å kunne styre hjemmene sine, sier Thorbjørnsen.

Energilagring vil også bidra til en jevnere belastning på strømnettet. Dette blir en nødvendig følge av at induksjonskomfyrer, elbilladere og diverse elektriske dingser bidrar til at hjemmene våre blir stadig mer energikrevende, og forbrukstoppene høyere.

– Energilagring er nødvendige teknologier for å møte fremtidens press på energinettet. Det er inspirerende å se hvordan Lyse er villig til å teste energilagring som en viktig del av sitt fremtidige helhetlige tilbud. De vil høste erfaringer av stor nasjonal betydning, sier Helsingeng.

Continue Reading

GoPro med solcelle

GoPro med solcelle

Redd for å gå tom for strøm når du er ute i naturen og filmer, eller har du bare en fetisj for kule dingser som også har et visst formål? For deg som ofte filmer med GoPro, så har det nok skjedd en og annen gang at du har gått tom for strøm mens du er ute på actionfilming. Den enkle, og kanskje mest åpenbare løsningen, er å ta med seg et ekstra GoPro batteri neste gang. For andre igjen blir dette for enkelt, og hva gjør man da? Jo, man går til innkjøp av et solcellepanel som kan lade kameraet mens du bruker det. Sprøtt!

Solcellelader med USB-uttak

De kompakte og sammenleggbare solcelleladerne er ikke unike eller forbehold GoPro-kameraer, men kommer altså med USB- og 12V-uttak slik at de kan lade de fleste mobile dingser. Disse solcellepanelene kommer i mange varianter og størrelser, og følgelig er også prisen varierende, men du får et helt greit panel til tilsvarende pris som et nytt GoPro batteri – altså til rundt 300 kroner. De tar ikke veldig stor plass og kan ofte brettes sammen, slik at det kan puttes i vesken eller sekken. Effekten på de minste variantene ligger på 10W, og som du kanskje skjønner, så er de mest effektive når solen steiker.

Solcelleladerne kan altså være en grei måte å lade et GoPro-kamera på mens det ikke er i bruk. Det finnes ingen konkrete tall på hvor lang tid et slikt panel trenger på å lade opp et kamera, men tilsvarende tester tilsier at det tar mellom 5 til 10 timer å fullade en smarttelefon, alt avhengig av hvor mye sol det er i området under ladetiden. Kanskje kan man feste solcellepanelet til en GoPro stang eller annet optimalt utstyr for å peke det mest mulig mot solen. Strømmen er i alle fall gratis, så du kan ha god samvittighet mens du lader opp batteriene dine.

Alternativt kan panelet festes på ryggen av sekken din, og vips, så merker du ikke mer til det. Da kan du også lade de andre dingsene dine mens du bruker kameraet ditt, slik at du alltid har strøm på mobiltelefonen din. En sikker vinner når man ofte befinner seg i avsidesliggende strøk.

Mye spennende ekstrautstyr til GoPro

Solcellepaneler som lader GoPro-kameraer er ikke det eneste ekstrautstyret som finnes til den populære kameratypen. Man finner alt fra spesialtilpassede seler til hund, til utstyr tilpasset ski, sykkel eller undervannssport. Det første man kjøper seg av ekstrautstyr er for de fleste en enkel GoPro stang, som både kan brukes for å ta mer stabile bilder, eller rett og slett som selfiestang når feriebildene skal knipses. GoPro-brukerne finner stadig nye måter å bruke kameraene på, og følgelig er produsentene ikke vanskelig å be når det kommer til produksjon av nytt utstyr. Fremtiden bringer nok med seg mye spennende også på denne fronten!

Continue Reading