Vi hører hele tiden om global oppvarming og at alle verdenshavene blir varmere. I Norge merker vi dette i form av blant annet høyere temperaturer og sterkere og hyppigere stormer. Eksperter over hele verden sier det haster med en grønn omstilling, og det er derfor viktig at vi, til tross for våre travle liv, husker å tenke på hvordan vi kan beskytte miljøet best mulig.
Det er utrolig mange små ting man kan gjøre for å få en bærekraftig hverdag. De fleste av oss er allerede gode til å resirkulere, og vi unngår helt for mye emballasje når vi er ute og handler. Plastikkposene brukes igjen og igjen, og i dag kjøper vi for det meste en el-bil når vi skal ha ny bil. Det er selvfølgelig bra at vi faser ut bensin- og dieselbilene, men omstillingen til elbiler faktisk går for langsomt.
Vi har uten tvil blitt bedre til å tenke på miljøet, og de fleste av oss har allerede faste innarbeidede rutiner for avfall, resirkulering og begrensing av bruk-og-kast-kulturen. Det er jo veldig fint, men det er også mange andre små ting vi kan ha in mente for å hjelpe miljøet så mye som mulig. Nedenfor kan du lese om to enkle råd du kan ta med deg på veien mot en mer bærekraftig hverdag.
En bærekraftig og miljøvennlig hobby
Hvert år er det en ny hobby som florerer i norske medier, og mange nordmenn blir inspirert til å prøve dem. I fjor var det golf, og i år er casinoer på nettet blant de mest populære hobbyene. Det kan være en kostbar affære for både lommeboken og miljøet hvis man skal investere i nytt utstyr til en ny hobby hvert eneste år. Derfor kan det være en fordel å finne en hobby man både kan hygge seg med i mange år, og som heller ikke krever at du hele tiden skal kjøpe nytt utstyr. Du kan spare miljøet på de fleste hobbyer hvis du bare er kreativ. Hvis du for eksempel elsker å spille online casino, kan du velge å spille på en brukt datamaskin i stedet for å kjøpe en ny datamaskin hver gang en ny utgave kommer ut. Hvis du foretrekker å spille på mobilcasino, behøver du heller ikke å skifte til den nyeste modellen hvert år. De «gamle» telefonene er uansett gode nok til å klare de aller fleste mobilcasinoene – inklusiv de aller nyeste.
Invester i solceller
Vi ønsker alle besparelser i energibudsjettet vårt – og hvis vi kan få det samtidig som vi gir miljøet en hånd, så er det selvfølgelig perfekt. Solceller, solvarmesystemer og andre fornybare energikilder er derfor populære valg i dagens Norge. Solceller og solvarmesystemer er en effektiv og miljøvennlig måte å utnytte solens stråler og solens energi.
Kjøp kvalitetsklær
De fleste miljøbevisste nordmenn tar avstand fra bruk-og-kast-kulturen som har preget den vestlige verden i mange år. Nå handler det om å kjøpe klær man kan ha i mange år, slik at man ikke hele tiden skal investere i nye klær man ikke trenger. Hvis man skal kjøpe klær som skal vare, så er det selvfølgelig viktig at man investerer i kvalitetsklær. Det koster kanskje litt ekstra, men til gjengjeld behøver du ikke å erstatte plagget med det første.
Masdar er et by-prosjekt i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater. Masdar er planlagt med et sterkt fokus på bærekraftig utvikling med bruk av fornybar energi slik som solcellepaneler og bygninger som er i energibalanse. Byggingen av byen startet i 2006. Den var planlagt å stå ferdig i 2016, men som følge av finanskrisen har ferdigstillingen blitt skjøvet ut i tid foreløpig til 2030. Byen er planlagt for om lag 50 000 og inkluderer et universitet. I tillegg kommer en rekke virksomheter og forskningssentra med hovedvekt på bærekraftig utvikling.
Energibehovet til Masdar skal dekkes av et solkraftverk som dekker 22 hektar og har 87 777 sammenkoblede solcelle paneler. I tillegg har de fleste bygninger planlagt med solcellepaneler og solfangere på takene, en plan som delvis ble forlatt ikke minst på grunn av problemer med sand forurensning. Et sentralt anlegg viste seg mye lettere å drive i praksis. Den opprinnelige planen var at byen skulle ha sitt eget strømnett og være fullstendig karbon nøytral. Dette har man vært nødt til å renonsere noe på. Solkraftverken inngår i dag som en del av et mer generelt strømnett. Også det sentrale solkraftverket opplever problemer med sandstormen. Sanden reduseres effekten betydelig både ved at luften blir forurenset og slipper gjennom mindre sollys og fordi sanden legger seg på solpanelene og dermed reduseres effekten. Rengjøring av solpanel er derfor en ekstra kostnad
I tillegg satser Masdar på solvarme kraft verk, Shams-1, oppkalt etter en gammel solgud. Ved å konvertere konsentrert sollys til varme, fordamper man vann som så driver gassturbiner som produserer strøm.
I tillegg til effektiv bruk av solenergi er mye gjort for å redusere energiforbruket. Alle bygninger tar sikte på optimal utnytting av passiv solvarme. Det vil si at byggematerialene gir optimal isolasjon og at plassering av vinduer prøver å sikre maksimal til gang på lys med minimal oppvarming.
Det finnes ikke lysbrytere eller vanlige tappekraner i byen. Så vel lys som bruk av vann kontrolleres av bevegelses sensorer. Det er beregnet at dette kan redusere forbruket med om lag 50 %. Det samlede energiforbruket vises til en hver tid. Overvåking av energiforbruk på individuelt plan er kontroversielt. På den ene siden kan det føles som en illegitim overvåking, på den andre siden er det en effektiv måte å redusere energi forbruken og dermed et viktig bidrag til bærekraftig utvikling. Dessuten kan en se den individuelle overvåkningen som ledd i et opplæringsprogram for redusert sløsing med energi. På en måte kan hele prosjektet sees som et kontrollert eksperiment for bruk av solenergi og miljønøytral virksomhet.
Vannet varmes med solenergi, og om lag 80 % av brukt vann blir renset og resirkulert, mens sluttproduktet går til vanning av planter. Opprinnelig hadde man tenkt å avsalte grunnvannet ved hjelp av solenergi, men foreløpig får byen vannet fra hovedstaden. Byen har bare førerløse elektriske biler, og av skyggede gater som blir avkjølt av store vind tårn.
Masdar er I dag Midt Østens største eksportør av fornybar energi og prosjektet er engasjert i solenergi prosjekter over store deler av verden.
Masdar City fikk I 2012 prisen EE Visionary Adward fra The Alliance to Save Energy for sitt bidrag til fremme av bærekraftig energi bruk.
Selv om byen er en demonstrasjon på hvordan solenergi kan brukes i praksis, har prosjektet også blitt møtt med en del kritikk. Noen mener at demonstasjonseffekten er svært begrenset da det er få andre steder i verden som har så stor tilgang på solenergi, andre peker på at forsøket bærer for mye preg av luksuriøse løsninger for den rike del av verden. De mener at det er viktigere å finne løsninger i allerede eksisterende byområder enn å lage gettoer for de rikeste.
Prosjektet er gjennom Clean Tech Fund støttet av Consensus Business, Credit Suisse og Siemens Venture Capital i tillegg til World Wild Fund og Bio Regional.
Redd for å gå tom for strøm når du er ute i naturen og filmer, eller har du bare en fetisj for kule dingser som også har et visst formål? For deg som ofte filmer med GoPro, så har det nok skjedd en og annen gang at du har gått tom for strøm mens du er ute på actionfilming. Den enkle, og kanskje mest åpenbare løsningen, er å ta med seg et ekstra GoPro batteri neste gang. For andre igjen blir dette for enkelt, og hva gjør man da? Jo, man går til innkjøp av et solcellepanel som kan lade kameraet mens du bruker det. Sprøtt!
Solcellelader med USB-uttak
De kompakte og sammenleggbare solcelleladerne er ikke unike eller forbehold GoPro-kameraer, men kommer altså med USB- og 12V-uttak slik at de kan lade de fleste mobile dingser. Disse solcellepanelene kommer i mange varianter og størrelser, og følgelig er også prisen varierende, men du får et helt greit panel til tilsvarende pris som et nytt GoPro batteri – altså til rundt 300 kroner. De tar ikke veldig stor plass og kan ofte brettes sammen, slik at det kan puttes i vesken eller sekken. Effekten på de minste variantene ligger på 10W, og som du kanskje skjønner, så er de mest effektive når solen steiker.
Solcelleladerne kan altså være en grei måte å lade et GoPro-kamera på mens det ikke er i bruk. Det finnes ingen konkrete tall på hvor lang tid et slikt panel trenger på å lade opp et kamera, men tilsvarende tester tilsier at det tar mellom 5 til 10 timer å fullade en smarttelefon, alt avhengig av hvor mye sol det er i området under ladetiden. Kanskje kan man feste solcellepanelet til en GoPro stang eller annet optimalt utstyr for å peke det mest mulig mot solen. Strømmen er i alle fall gratis, så du kan ha god samvittighet mens du lader opp batteriene dine.
Alternativt kan panelet festes på ryggen av sekken din, og vips, så merker du ikke mer til det. Da kan du også lade de andre dingsene dine mens du bruker kameraet ditt, slik at du alltid har strøm på mobiltelefonen din. En sikker vinner når man ofte befinner seg i avsidesliggende strøk.
Mye spennende ekstrautstyr til GoPro
Solcellepaneler som lader GoPro-kameraer er ikke det eneste ekstrautstyret som finnes til den populære kameratypen. Man finner alt fra spesialtilpassede seler til hund, til utstyr tilpasset ski, sykkel eller undervannssport. Det første man kjøper seg av ekstrautstyr er for de fleste en enkel GoPro stang, som både kan brukes for å ta mer stabile bilder, eller rett og slett som selfiestang når feriebildene skal knipses. GoPro-brukerne finner stadig nye måter å bruke kameraene på, og følgelig er produsentene ikke vanskelig å be når det kommer til produksjon av nytt utstyr. Fremtiden bringer nok med seg mye spennende også på denne fronten!
Setter fart på det grønne skiftet: Fjordkraft sørger for prosjektering, finansiering, montering og drift for å gjøre solceller til allemannseie i bedriftsmarkedet.
– Solenergi er lønnsomt om man gjør det i stor skala, men utbredelsen er foreløpig begrenset. Vi vil fjerne etableringsbarrierene og tilbyr kostnadsfri montering av solceller i bedriftsmarkedet, sier bedriftsdirektør Roger Finnanger i Fjordkraft.
Fjordkrafts løsning, Energy as a Service, innebærer at det tegnes en langsiktig avtale om kjøp av strøm fra anlegget. Kunden får fordelene av grønn kraft og forutsigbare kraftpriser, uten å foreta investeringen selv.
Fjordkraft tar regningen for montering og drift av solcelleanleggene. Foto: Illustrasjonsbilde fra Shutterstock
– Som en stor, nasjonal aktør har vi et ansvar for å gjøre det enkelt for bedriftskundene å ta del i det grønne skiftet, sier Finnanger
– Fjordkrafts sol-løsning for privatkunder har blitt svært godt mottatt, men for at solenergi i Norge skal gi et reelt klimabidrag må vi tenke stort og ta en rolle i energiomleggingen i bedriftsmarkedet. Solceller på noen få bygg betyr lite i den store sammenhengen, men ved å tilby solprodusert strøm i stor skala, uten økte kostander eller store investeringer, vil utbyggingen skyte fart, sier Finnanger.
– Sol er en av de viktigste kildene til å dekke fremtidens energibehov, og i et samfunnsøkonomisk perspektiv er det klokt å utnytte mulighetene for lokal kraftproduksjon, sier Finnanger.
Dagens forretningsmodeller begrenser markedet
Sol-bransjen er i dag preget av en rekke små aktører som dekker spesifikke deler av verdikjeden, som salg, prosjektering, montering, drift eller vedlikehold, i tillegg til kraftleverandører som kjøper og forsyner kraft i perioder med over- og underproduksjon av solenergi. De høye investeringskostnadene gjør at flere byggeiere vegrer seg for å investere i solanlegg.
– Markedet begrenses åpenbart av at investeringsprosessen er så kompleks, sier Finnanger.
Fjordkraft benyttere partnere til installasjon og drift av anlegget og står selv for kundedialogen. Kunden forplikter seg til en langsiktig avtale om strømkjøp fra Fjordkraft, både strøm produsert fra kundens tak, og ved behov, strøm fra strømnettet.
Bred satsing
Fjordkrafts satsing vil rette seg mot hele bedriftsmarkedet, med eiendom i privat og offentlig sektor, utviklere og forvaltere som viktige målgrupper. Felles for kundene er at de tilhører bransjer der miljøaspektet blir stadig viktigere.
– I tillegg til å slippe alle utgifter knyttet til etablering og drift, kan sol på taket gi grunnlag for bedre byggklassifisering og sertifisering. Kunden gjør også en synlig innsats for det grønne skiftet. Vi gjør det enkelt å gjøre en forskjell. Det kan ha en verdiøkende effekt i seg selv, sier Finnanger.
Det totale forbruket av fossile energikilder på kloden er 550 EJ (exajoule), noe som på bedre norsk kan forklares med 24 millioner tonn oljeekvivalent. For å sette det i perspektiv, kan vi si at en gjennomsnittlig husstand (3-4 personer) bruker mellom 20-25000 kWh pr år. Dette tilsvarer ca. 2 toe. Dette vil igjen gi varme til 12 milliarder husstander av norsk standard, og vi ser fort at dette er et regnestykke som er langt over det som er forsvarlig.
Derfor må man tenke nytt, slik at man kan utnytte energikilder som er fullstendig fornybare og som ikke bidrar negativt til globale miljøproblemer.
Forskjellige energikilder
Det finnes en rekke energikilder man kan benytte seg av, slik som vannkraft, vindkraft, bølger og solenergi.
Solenergien kan utnyttes på mange måter, men i alt for liten grad. Man regner med at man får omtrent 200 GW energi fra solen.
Mest vanlig er det å varme opp hus, bygninger og vann passivt ved å la solvarmen virke på elementene. Det kan gjøres aktivt i en solfanger som transporterer varmen rundt i huset.
Man kan lage elektrisitet ved å bruke solcellepanel laget av silisiumplater.
Men man kan også tenke seg andre måter.
Det brukes enorme mengder energi i industrien og såkalte varmekraftstasjoner kan derfor brukes ved å utnytte solenergien som det florerer av. I disse solkraftverkene vil man konsentrere solstrålen (fokalpunktet) med parabollignende speil, slik at man oppnår høy temperatur. Ved hjelp av termiske prosesser omdannes varmen til elektrisitet når varmen omdannes til gass.
Soltårn er en annen genial måte å bruke speil til å fokusere solstråler. Her blir temperaturene ekstremt høye og det blir lettere å omforme. Solstrålene samlet i toppen av tårnet i en kollektor, og kan deretter omdannes til elektrisk strøm.
Todelt problem
Problemet for Norge sin del er todelt. For det første har Norge enorme vannressurser, noe som gjør det tungvint og kostbart å bygge ut et helt nytt system. Vannkraften står for nesten 97% av all kraftproduksjon på fastlands-Norge, og vi produserer vannkraft for mer enn behovet. Vannkraften er så å si fornybar, men det finnes negative konsekvenser også av vannkraftproduksjon. Det største problemet med vannkraft er av man demmer opp og legger elver i rør. Dette endrer de lokale forholdene og konsekvensene for dyr og natur er uante.
Et annet problem med solenergi i Norge, er at det ikke er god nok tilgang når vi trenger den som mest. Når vinteren kommer, er jorda vendt slik at sola kun står på himmelen noen få timer hver dag. Dersom det er overskyet eller snø, vil tapet være enormt fra atmosfære, skyer, støv, snø også videre.
Gradvis utbygging av solenergi
Det mest naturlige for Norge vil være en gradvis utbygging, slik at man kan utnytte solenergien når den er på sitt aller beste. Småskalaanlegg til privat bruk kan alltid forsvares, som en del av et prosjekt eller ønske om å leve uten bruk av fossile energiressurser.
Norge har også et enormt ansvar når det kommer til å begrense den globale oppvarmingen som følge av utvinning av fossile brennstoff som olje, kull og gass. Det har vært med på å bygge opp nasjonen med velstand, men konsekvensene av utbygging, boring og utvinning er langt fra ubetydelige. Med vårt forbruk, vil vi måtte ha hatt mange jordkloder. Så en av verstingene er altså oss selv. Mange nasjoner får allerede betale for vår produksjon og utnyttelse, og derfor har vi et ansvar for å gå i bresjen for å endre utviklingen til det bedre.
Alle som vil og kan bør starte med seg selv og ta tak. Solenergi er tilgjengelig, om ikke alltid like potent, så er den en del av vårt daglige virke. Kanskje bortsett fra for bergensere.
