Solceller, Ukategorisert
Fotosyntese kan litt enkelt oversettes til å «bygge med lys», og det er nettopp det plantene gjør. De omdanner energien i sollyset til kjemisk bundet energi i organisk materiale. I tillegg produseres det oksygen, som også er en viktig betingelse for livet på jorden. Selv om det bare er 0,02% av solenergien som treffer Jorden som inngår i denne fotokjemiske prosessen, er den helt avgjørende for livet på Jorden.
Fotosyntese er prosessen som bygger opp plantemateriale basert på karbondioksid, mineraler og vann. Prosessen drives av sollyset, og klorofyll er en vesentlig bestanddel for å få prosessene til å skje. Under fotosyntesen omdannes vann, karbondioksid og mineraler til biomasse. Biomasse er et energirikt produkt som i hovedsak består av sukker, cellulose og lignin.
De første fotosyntetiserende organismene utviklet seg sannsynligvis for 3500 millioner år siden. På den tiden inneholdt atmosfæren mye mer karbondioksid enn i dag. De første mikroorganismene brukte sannsynligvis hydrogen og hydrogensulfid som elektronkilde i stedet for som i dag, vann.
Blågrønnbakterier utviklet seg senere, for omtrent 3000 millioner år siden. For omtrent 2400 millioner år siden sørget fotosyntetiserende organismer for at jordens atmosfære ble oksygenrik. Dette gjorde det mulig å utvikle mer komplekse former for liv som inngikk i symbiotisk forhold med blågrønnbakterier. Dette ble grunnlaget for den senere utviklingen som førte til planter og alger. Kloroplasmaet i moderne planter er etterkommere av disse symbiotiske blågrønnbakteriene.
Det finnes mange varianter av fotosyntesen. Ulike plante arter har noe ulike prosesser. Det finnes for eksempel enkelte bakteriearter som ikke avgir oksygen ved fotosyntese. Likevel er det en del elementer som går igjen. Lys absorberes i klorofyllholdige proteiner. Det som kalles fotosyntetiske reaksjon sentere. Hos planter finner man disse i kloroplasmaet, og hos bakterier finner man disse i cellemembranen. Lys energi blir brukt til å redusere vann, og til å syntetisere ulike organiske forbindelser.
Selv om fotosyntesen i planter, alger og blågrønnbakterier varierer noe, er mange elementer som går igjen. Reaksjonen kan i hovedsak deles inn i to deler, den lysavhengige reaksjonen og den lysuavhengige reaksjonen. Lysreaksjonen er avhengig av lys, mens den lysavhengige også kalt Calvin syklusen, som navnet indikerer kan, foregå i fravær av lys.
Litt enkelt sagt blir vann oksidert til oksygen og hydrogen ioner i lysreaksjonen. Oksygen er et biprodukt som slipper ut av cellen. Litt populært sagt puster plantene ut oksygen, mens vi er avhengig av å puste det inn. Elektronene fra det oksiderte vannmolekylet blir overført til et reaksjonssenter som består av klorofyll og ulike proteiner som får økt energinivå ved hjelp av lys.
I lysreaksjonen blir det dannet enzymer som så blir brukt i syntesedelen, som også blir referert til som Calvin syklusen. Resultatet av Calvin syklusen er viktige forbindelser, som for eksempel glukose.
Nesten alle organismer er avhengige av fotosyntesen som en kilde til mat og energi, samt karbonet i organiske forbindelser. Det biologiske materialet plantene produserer ved fotosyntese danner grunnlag for hele næringskjeden, og det meste av livet på Jorden er avhengig av denne prosessen. Unntaket er enkelte livsformer i dype hav som er i stand til å danne biologisk materiale ved
kjemosyntese, det vil si en tilsvarende prosess som fotosyntesen, men uten at det er nødvendig med lys.
En organisme som kan utføre fotosyntese kalles fotoautotrof, i motsetning til kjemotrofe organismer, som er avhengige av å oksidere kjemiske forbindelser som energikilde.
Dyr, mennesker, sopp og andre organismer som ikke selv driver fotosyntese, er avhengige av de energirike forbindelsene som plantene lager i fotosyntesen. Selv om vi spiser bare kjøtt, har energien vi får fra kjøttet, kommet fra planter. Med andre ord ingen dyr kan leve uten den energien de får fra planter.
Solceller, Ukategorisert
Solen er forutsetningen for alt livet på jorden. Solenergi er drivkraften bak de aller fleste energikilder, med unntak av geotermisk energi som stammer fra nedbryting av materiale i jordens indre og tidevann som er en følge av jordens rotasjon og månens tyngdekraft.
Solen driver klima og været og står dermed bak vannkraften, men vel så viktig er fotosyntesen som binder solenergi til planter og i neste omgang dyr. Det betyr at også de fossile energibærerne er lagret solenergi. Problemet med fossile energibærer er at for det ikke har vært mulig å nyttiggjøre seg energien uten å frigjøre stoffer som skader naturen og miljøet.
Solenergi
Solenergi har gjennom tidene vært benyttet i mange ulike måter. Hvis vi holder oss til vår kulturkrets kjenner vi til Sokrates solhus fra cirka 400 før vår tidsregning som ble bygd for å være varmt om vinteren og svalt om sommeren. Det ble oppnådd ved valg av materiale som kunne lagre varme og ved å orientere vindus- og døråpninger slik at man oppnådde avkjøling. Arkimedes brukte allerede i 212 før vår tidsregning speil til fokusering av solenergi.
Solenergi har blitt utnyttet tørking av ulike ting fra klær til korn og fisk. Sol ovner for tilberedning av mat ved hjelp av solenergi er viktige særlig i fattige land. I sin enkleste form er sol ovnen en kasse med glasslokk som passivt absorberer solenergien. I sterkt solskinn kan man oppnå temperaturer på godt over 100 °C i kokekar med svart overflate og tettsittende lokk. For å oppnå høyere temperaturer og kortere koketid må ovnen utstyres med en krum reflektor som konsentrerer solstrålene mot kjelen.
Utfordringen har vært å finne effektive måter å utnytte solenergien direkte uten å gå veien om energibærere som fossilt brensel.
I hovedsak kan energien fra solen utnyttes på to måter, enten til produksjon av varme eller produksjon av elektrisk kraft. Når det gjelder varmeproduksjon kan en skille mellom passive systemer og innretninger for å fange solvarme.
Passive systemer fungerer uten tekniske hjelpemidler. Et sydvendt vindu kalles av og til en passiv solfanger. I energieffektive passivhus kan sydvendte vinduer kombineres med massive bygningsmaterialer som lagrer varme om dagen og gir den tilbake om natten når temperaturen synker.
Solfanger
I en solfanger varmes en mørk, absorberende overflate opp av solenergien. Varmen transporteres bort med væske eller gass, slik at den kan utnyttes direkte til oppvarming av bygninger eller vann til forbruk. Solenergien kan også konsentreres med speil for å oppnå en høy nok temperatur til å drive en dampturbin som i neste omgang kan produsere strøm.
Den første solcellen ble utviklet på begynnelsen av 1800-tallet av Edmund Bequerel. Det tok imidlertid mer enn 100 år før interessen rundt utvikling og bruk av solceller skjøt fart. En solcelle omdanner solenergi direkte til elektrisk energi. Solceller utnytter at fotonene i lyset
Solceller brukes på mange områder. De har vanligvis blitt brukt der elektrisitet fra strømnettet ikke er tilgjengelig, slik som i avsidesliggende strøk, strømforsyning for satellitter, håndholdte kalkulatorer, sambandsutstyr og så videre.
Mengden solenergi som treffer Jorden i løpet av ett år, er om lag 15 000 ganger større enn hele verdens årlige energiforbruk. Den praktiske utnyttelse av solenergien er imidlertid avhengig av tilgangen på sollys.
Strålingen fra solen modifiseres av atmosfæren, som sprer lyset og demper enkelte bølgelengder. Dempingen varierer, avhengig av luftens innhold av gasser. Hvor mye av innstrålingen som står til rådighet for produktiv utnyttelse, avhenge av hvor man er på kloden. Ved polene står solen lavere på himmelen enn ved ekvator og solstrålene må derfor passere gjennom en større del av atmosfæren for å nå bakken. De fleste steder står solen høyere på himmelen om sommeren enn om vinteren. Dermed har solstrålene en kortere vei gjennom atmosfæren, og tilgjengelig stråling blir større. I tillegg spiller lokale forhold inn, som lokal skydannelse.
Solceller, Ukategorisert
For nordmenn flest er ikke solenergi noe man tenker på. Med flere regndager og vinter halve året er det mer naturlig å gå for andre energikilder. Vannkraft er derimot godt utviklet system for produksjon av elektrisk strøm. Neon mener likevel at man bør utvikle solenergi i større grad, også i Norge. En av grunnene til det er at det er så enorme mengder solenergi som treffer atmosfæren til en hver tid. I tillegg mener man at det å utnytte solenergi kan være med på å avlaste de andre energiressursene. Men hvordan kan man lære mer om solenergi og dens potensiale. Selv om det kanskje ikke er et marked for solenergi på kommersielt nivå, kan mange små private solkraftverk utnyttes av enkelte.
Norsk Solenergiforening
På denne nettsiden kan man lese om solenergi i Norge. Foreningen ønsker å opplyse(!) og spre informasjon om den frie energikilden, slik at man kan utnytte mer av den gjennom forskning og utdanning. De jobber for å fremme bruken av solenergien i Norge, gjennom å arbeide lokalt og internasjonalt. Nettsiden hjelper privatpersoner å komme i gang med solceller, og viser til hvordan man kan finansiere oppstart.
Finnsolenergi
Dette er et bransjeregister som opplyser om hvem som kan levere varer og tjenester knyttet til solenergi. Da kan man finne akkurat den leverandøren man vil for å sette opp solpanel på hytta eller kjøre i gang med solceller på arbeidsplassen. Man finner fort ut at det er nokså mange aktører på markedet, som egentlig bare venter på å bli oppdaget.
Enova
Man kommer ikke utenom Enova når man skal lære om solenergi. Ikke bare om selve teknologien, men også hvordan man kan komme i gang. Enova er et organ som i særstilling jobber for å kutte utslipp og skape nye energiløsninger for nordmenn som er vant med å få varmet opp huset med vannkraft.
På siden finner man løsninger både for private og bedrifter. Siden forholder seg ikke kun til solenergi, men de er åpne for løsninger som kan redusere klimautslippene. Solenergi er i så måte en av de reneste formene for energi.
Otovo
Dette er en side for dem som har bestemt seg for å starte opp med solenergi. Otovo er et ungt energiselskap som spesialiserer seg på grønn energi. Som kunde kan man få solpanel på taket ved hjelp av gunstige lån.
Det finnes også en del internasjonale sider man kan lære om hvordan solenergi fungerer og hvordan man kan installere solceller.
German Solar Association
På denne siden vil man kunne lese om den tyske solenergiproduksjonen. Tyskland er i så måte et foregangsland når det gjelder utvikling og implementering av solenergi i næringslivet og private hjem. Det er også viktig for et så stort land å utnytte de ulike energikildene. Solenergi er i så måte en flott ressurs for det tyske markedet.
PV magazine
Dette er en nettside for alle som vil lære om solenergi. PV står for photovoltaic, på norsk fotovoltaisk. Den fotovoltaiske effekten er læren om hvordan det skapes spenning i et metall når det utsettes for lys. PV-teknologi brukes i solceller, i motsetning til solfangere som omdanner en væske (for eksempel vann) til å skape varme.
For lesere kan siden være nyttig når man vil forstå hvordan solenergi kan gi strøm til å varme (og kjøle ned) hus, styre enheter og lage lys.
Vi trenger elektrisk strøm for å bruke internett, og solenergi er den ultimate formen for energi til dette formålet. Derfor er det bra at mange ønsker å etablere seg og spre kunnskap rundt feltet. Det vil i fremtiden være mer fokus på fornybare energikilder.
Solceller, Ukategorisert
I 2019 er det veldig viktig å tenke på miljøet, der også nettmiljøet er like viktig og kanskje enda viktigere. De aller fleste har i dag tilgang til internett og det er mye enklere å bli påvirket av ting som står på nettet enn for eksempel en bok. Nettcasino på mobil er blant annet et av de plattformene som har størst påvirkningskraft i dagens samfunn og derfor er det spesielt viktig å rette fokuset mot ansvarlig og miljøvennlig spilling.
En grønnere og mer miljøbevist utvikling gir spillerom for flere muligheter og kreative løsninger, som er med på å skape en tryggere og nyskapende fremtid. Mr.Green er et av mange kasinoer som er med på å promotere disse sunne spilleverdiene og spillutviklerne bak den populære plattformen ønsker at tipping hos Mr Green skal være gøy, spennende og ikke minst trygt miljømessig sett.
Høyt spilleforbruk kan skape miljø problemer
Det er mange tiltak man kan sette i gang for å skape en endring i hverdagen, og for å hjelpe andre å bli mer miljøbeviste rundt sine daglige valg, som kildesortering, kasting av mat, gjenbruk osv. Dette gjelder også for nettspilling der det ofte behøves nye tiltak for å gi spilleren en tryggere spillehverdag, slik at de kan bli mer bevisste rundt sitt daglige eller ukentlige spilleforbruk. Casinoindustrien er ikke som den var for 10 år siden, og vi har kommet oss et godt stykke på veien, som man blant annet kan se på den “grønne” utviklingen i underholdningsbransjen.
En “grønn” utvikling i Casino bransjen
De siste årene har det vært mye fokus rundt “grønn” spilling og hvor viktig det er å promotere sunne spilletiltak for å gjøre dagens casino spillere tryggere og mer bevisste på sitt spilleforbruk. Dette vil si at spilleren får muligheten til å sette personlige grenser for innskudd og tap, kan velge selv om man ønsker å fortsette spillingen. Dette gjør at dagens spillere får lettere kontroll over pengebruken og dette vil redusere risikoen for spilleavhengighet.
Å tenke “grønt” generelt har blitt en veldig stor trend, og det er like viktig på nett som i den fysiske hverdagen. Grønn spilling er med på å skape en trygghet for spilleren og vil gjøre at det ikke oppstår uforsette økonomiske situasjoner i fremtiden.
Grønn gaming er fremtiden
Casino bransjen er stadig i bevegelse og det er alltid noe nytt som introduseres til det populære markedet, der Grønn gaming er siste ut. Det er spesielt de mest populære nettkasinoene som alltid følger med etter den moderne utviklingen, og dette er grunnen til hvorfor mange kasinoer fortsatt er i drift i dag.
Det er positivt at flere og flere casino operatører velger å promotere grønn spilling og retter fokuset mot kundens trivsel og spilleopplevelse. Kasinoene har i større grad veldig stor innflytelse på dagens nettsamfunn og dette kan man se på spilleforbruket og trivselfaktoren til mange spillere, der de nye tiltakene virkelig har reddet liv. Grønn spilling er definitivt fremtiden og det blir spennende å følge med på utviklingen videre.
Solceller, Ukategorisert
Det krever langsiktig planlegging for å kunne sette i gang med å drive et solkraftverk. For det første er det ikke veldig lønnsomt å drive det i Norge, eller Norden generelt. Noen steder har mye sol, men ikke nok til at det kan sies å være økonomisk forsvarlig. Jo mindre kraftverket er, jo færre reguleringer vil man møte, men skal man skape en bærekraftig energibedrift, bør man satse akkurat riktig.
Noen steg for å komme i gang, kan skisseres som følger:
- Finne lokasjon for solpanelanlegget. Det som er viktig er at område bør ha mange soldager, og solen bør være synlig fra alle retninger. Det må ikke være område der fjell eller skog skygger for anlegget. En ørken eller stor slette vil være ideelt for solcelleanlegg, men det bør være tilgang til veier og strømnettet.
- Tillatelser og klareringer. Det er viktig å informere de lokale myndighetene og finne ut om man har tillatelse til å drive virksomheten i området. Dersom nordmenn skal starte opp drift at solcelleanlegg i andre land, må man rette seg etter de lokale myndighetene, og følge de gitte reglene.
- Å bygge et stort solpanelanlegg koster mange millioner kroner, og sitter man ikke med en stor formue fra før, bør man tenke seg godt om hvordan man skal få til å finansiere dette. Det finnes i prinsippet tre metoder å skaffe midler på, og den første har vi nevnt ovenfor. I tillegg finnes det mange finansielle institusjoner som er villig til å låne bort penger, Dersom man legger fram en god søknad og en strategisk framstilling. Den tredje måten er å få statlig støtte og subsidier. Det å starte opp en slik bedrift vil fremstå veldig positiv, spesielt fordi det er et prosjekt som bidrar til å sysselsette folk og hjelpe til med miljøproblemer.
- Vurdere markedet. Dette er en nøkkelfaktor til suksess. Dersom det ikke finnes et marked for å selge solenergi, har det ingenting for seg, og hele prosjektet kan være en feilvurdering. I et land som Norge der man får over 95% av elektrisitet fra vannkraft, kan solenergi få en trang start. I land der det er mangel på elektrisitet til oppvarming og til industri, kan derimot forholdene ligge til rette for å starte opp solenergiproduksjon. Man må dermed definere etterspørselen og tilbudet. Deretter må man gjøre en avtale med en oppkjøper av elektrisitetsproduksjonen.
- Skaff nettverk og de beste medarbeiderne. Med et utviklet nettverk blir det enklere å finne de lokale entreprenørene, de gode samarbeidspartnerne og viktige støttespillerne. Det kan synes unødvendig, men i det lange løp vil man dra nytte av å kjenne til folk og knytte kontakter.
- Kontinuerlig vedlikehold. Det er viktig å ha fokus på vedlikeholdet, som på fagspråket kalles RCM. Det betyr i bunn og grunn vedlikeholdsstrategi. Selve anlegget bør ha få vedlikeholdskostnader, men dersom noe går i stykker, bør man ha forutsett hvordan man håndterer det. Ved å ha en strategi, vil man minimere kostnadene ved vedlikeholdet, blant annet fordi nedetiden vil reduseres ved å ha en instruks ved feil og mangler.
Det er absolutt mulig å starte opp med solenergi dersom man har vurdert disse forutsetningene. Det å starte med solenergi er noe som allerede er i full gang verden over, men det er ikke for sent å starte opp. Det kan dessuten vise seg at de beste metodene enda ikke er tatt i bruk eller funnet opp, og da kan man bli ledende innenfor produksjon av solenergi, dersom man er innovativ og kreativ. Fremtidens energikilder er fornybare og solenergi er i så måte en av de viktigste av dem.
Solceller, Ukategorisert
Det er ikke enkelt å skulle sammenligne to energikilder som begge er bærekraftige og utømmelige, og som for mange anses som de beste alternativene til de fossile naturressursene. For de fleste handler det om tilgjengelighet, og noen steder i verden er det rikelig med sol, andre steder ikke. Likeledes med vannkraft.
Vannenergi er avhengig av en stor investering i kraftverket, omlegging av vannførselen, og kan potensielt ødelegge naturlige habitater, og til og med biotoper. Vannkraftverk er også avhengig av at det enten er et stort fall, slik at vannet kan falle og frigjøre sin potensielle energi. Eller det må være to nærliggende vann hvor de begge virker som vannmagasiner. Det er igjen en turbin som omdanner vannenergien til elektrisk strøm.
I enkelte deler av verden er vannkraft ideelt, både fordi de har rikelig med vann, men også høye fjell der vannet kan renne ned fra.
Vannkraft er en populær metode for å skape elektrisk strøm, men man skal også huske på at vannkraft kan brukes mekanisk til å gjennomføre arbeid ved vannkilden. På verdensbasis utgjør vannkraft nesten 17% av all energiproduksjon, og i Norge kommer godt over 95% av all energiproduksjon til elektrisitet fra vannkraft. Det er over 35 land som får over 50% av sin elektrisitet fra vannkraft, men man sier potensialet er mye høyere. Tar man de tekniske utfordringene, vil man kunne produsere over 8000 TWh, og det vil fortsatt være økonomisk forsvarlig. Den totale utnyttelsen er i dag på nesten 4000 TWh.
16000 kWh
En husholdning i Norge i dag forbruker omtrent 16000 kWh, noe som tilsier at norske husstander bruker mest av alle land til oppvarming eller temperaturregulering i hus. Norske husstanders forbruk holder bare til 250 millioner hus. Da har man ikke tatt med energiforbruket i industrien eller jordbruket. I mange land forbrukes det ingenting eller lite fra vannenergi. Det kan ha med at landområdet er flatt, ligger ved ekvator og har lite tilgang på vann. Det disse landene har mye av, er sol.
4 % av verdens energiproduksjon
Solenergi står for omtrent 4 % av verdens energiproduksjon, men har et enormt potensiale. Dekket man 1 % av ørkenen med solceller, ville det være nok til å gi elektrisitet til hele verdens befolkning. Regnestykket kan også endres til at all solinnstråling som treffer jordas overflate i løpet av 1 time, er mer enn hele verdens befolkning trenger i løpet av ett år. Selv om det er mye tap i atmosfæren som skyer og støvpartikler, er potensialet enormt og på ingen måte utviklet slik som det kunne ha vært.
Likevel er det mer problematisk å lage solcellepaneler slik man gjør det i dag, fordi utvinning av silisium er både tidkrevende og forurensende. Dersom man ikke kommer opp med andre måter å forbedre utnyttelsen av solenergi, vil den alltid kun være en sekundær energikilde. Det kan også synes som at solenergi er mer u-lands problematikk, og vannkraft en i-lands problematikk. Til syvende og sist avhenger likevel framtiden på hvordan vi fordeler og utnytter de fornybare energikildene vi har tilgang på.
Mange mener at man har mer effekt av å utnytte vannenergien, fordi den er mer potent enn solkraft. Vann har mer masse enn luft, men det er mer komplisert enn som så. Å utnytte solenergi på større skala i Norge vil være bortkastet, både fordi landet ligger slik til at det er mørke i store deler av året. Land rundt ekvator derimot, har mye større andel soldager, samt at sollyset står mer rett på jordoverflaten (i senit) og dermed er virkningsgraden til en solcelle størst. Men det er ikke bare de ekvatoriale landene som kan benytte seg av solenergi, men også mange andre land i de tropiske områdene. Og arktiske land har også et potensiale til å utnytte mer solenergi, gjennom passive og aktive metoder for å omdanne sollyset til varme rom eller koke en varm middag.
