Solceller, Ukategorisert
Masdar er et by-prosjekt i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater. Masdar er planlagt med et sterkt fokus på bærekraftig utvikling med bruk av fornybar energi slik som solcellepaneler og bygninger som er i energibalanse. Byggingen av byen startet i 2006. Den var planlagt å stå ferdig i 2016, men som følge av finanskrisen har ferdigstillingen blitt skjøvet ut i tid foreløpig til 2030. Byen er planlagt for om lag 50 000 og inkluderer et universitet. I tillegg kommer en rekke virksomheter og forskningssentra med hovedvekt på bærekraftig utvikling.
Energibehovet til Masdar skal dekkes av et solkraftverk som dekker 22 hektar og har 87 777 sammenkoblede solcelle paneler. I tillegg har de fleste bygninger planlagt med solcellepaneler og solfangere på takene, en plan som delvis ble forlatt ikke minst på grunn av problemer med sand forurensning. Et sentralt anlegg viste seg mye lettere å drive i praksis. Den opprinnelige planen var at byen skulle ha sitt eget strømnett og være fullstendig karbon nøytral. Dette har man vært nødt til å renonsere noe på. Solkraftverken inngår i dag som en del av et mer generelt strømnett. Også det sentrale solkraftverket opplever problemer med sandstormen. Sanden reduseres effekten betydelig både ved at luften blir forurenset og slipper gjennom mindre sollys og fordi sanden legger seg på solpanelene og dermed reduseres effekten. Rengjøring av solpanel er derfor en ekstra kostnad
I tillegg satser Masdar på solvarme kraft verk, Shams-1, oppkalt etter en gammel solgud. Ved å konvertere konsentrert sollys til varme, fordamper man vann som så driver gassturbiner som produserer strøm.
I tillegg til effektiv bruk av solenergi er mye gjort for å redusere energiforbruket. Alle bygninger tar sikte på optimal utnytting av passiv solvarme. Det vil si at byggematerialene gir optimal isolasjon og at plassering av vinduer prøver å sikre maksimal til gang på lys med minimal oppvarming.
Det finnes ikke lysbrytere eller vanlige tappekraner i byen. Så vel lys som bruk av vann kontrolleres av bevegelses sensorer. Det er beregnet at dette kan redusere forbruket med om lag 50 %. Det samlede energiforbruket vises til en hver tid. Overvåking av energiforbruk på individuelt plan er kontroversielt. På den ene siden kan det føles som en illegitim overvåking, på den andre siden er det en effektiv måte å redusere energi forbruken og dermed et viktig bidrag til bærekraftig utvikling. Dessuten kan en se den individuelle overvåkningen som ledd i et opplæringsprogram for redusert sløsing med energi. På en måte kan hele prosjektet sees som et kontrollert eksperiment for bruk av solenergi og miljønøytral virksomhet.
Vannet varmes med solenergi, og om lag 80 % av brukt vann blir renset og resirkulert, mens sluttproduktet går til vanning av planter. Opprinnelig hadde man tenkt å avsalte grunnvannet ved hjelp av solenergi, men foreløpig får byen vannet fra hovedstaden. Byen har bare førerløse elektriske biler, og av skyggede gater som blir avkjølt av store vind tårn.
Masdar er I dag Midt Østens største eksportør av fornybar energi og prosjektet er engasjert i solenergi prosjekter over store deler av verden.
Masdar City fikk I 2012 prisen EE Visionary Adward fra The Alliance to Save Energy for sitt bidrag til fremme av bærekraftig energi bruk.
Selv om byen er en demonstrasjon på hvordan solenergi kan brukes i praksis, har prosjektet også blitt møtt med en del kritikk. Noen mener at demonstasjonseffekten er svært begrenset da det er få andre steder i verden som har så stor tilgang på solenergi, andre peker på at forsøket bærer for mye preg av luksuriøse løsninger for den rike del av verden. De mener at det er viktigere å finne løsninger i allerede eksisterende byområder enn å lage gettoer for de rikeste.
Prosjektet er gjennom Clean Tech Fund støttet av Consensus Business, Credit Suisse og Siemens Venture Capital i tillegg til World Wild Fund og Bio Regional.
Solceller, Ukategorisert
Redd for å gå tom for strøm når du er ute i naturen og filmer, eller har du bare en fetisj for kule dingser som også har et visst formål? For deg som ofte filmer med GoPro, så har det nok skjedd en og annen gang at du har gått tom for strøm mens du er ute på actionfilming. Den enkle, og kanskje mest åpenbare løsningen, er å ta med seg et ekstra GoPro batteri neste gang. For andre igjen blir dette for enkelt, og hva gjør man da? Jo, man går til innkjøp av et solcellepanel som kan lade kameraet mens du bruker det. Sprøtt!
Solcellelader med USB-uttak
De kompakte og sammenleggbare solcelleladerne er ikke unike eller forbehold GoPro-kameraer, men kommer altså med USB- og 12V-uttak slik at de kan lade de fleste mobile dingser. Disse solcellepanelene kommer i mange varianter og størrelser, og følgelig er også prisen varierende, men du får et helt greit panel til tilsvarende pris som et nytt GoPro batteri – altså til rundt 300 kroner. De tar ikke veldig stor plass og kan ofte brettes sammen, slik at det kan puttes i vesken eller sekken. Effekten på de minste variantene ligger på 10W, og som du kanskje skjønner, så er de mest effektive når solen steiker.
Solcelleladerne kan altså være en grei måte å lade et GoPro-kamera på mens det ikke er i bruk. Det finnes ingen konkrete tall på hvor lang tid et slikt panel trenger på å lade opp et kamera, men tilsvarende tester tilsier at det tar mellom 5 til 10 timer å fullade en smarttelefon, alt avhengig av hvor mye sol det er i området under ladetiden. Kanskje kan man feste solcellepanelet til en GoPro stang eller annet optimalt utstyr for å peke det mest mulig mot solen. Strømmen er i alle fall gratis, så du kan ha god samvittighet mens du lader opp batteriene dine.
Alternativt kan panelet festes på ryggen av sekken din, og vips, så merker du ikke mer til det. Da kan du også lade de andre dingsene dine mens du bruker kameraet ditt, slik at du alltid har strøm på mobiltelefonen din. En sikker vinner når man ofte befinner seg i avsidesliggende strøk.
Mye spennende ekstrautstyr til GoPro
Solcellepaneler som lader GoPro-kameraer er ikke det eneste ekstrautstyret som finnes til den populære kameratypen. Man finner alt fra spesialtilpassede seler til hund, til utstyr tilpasset ski, sykkel eller undervannssport. Det første man kjøper seg av ekstrautstyr er for de fleste en enkel GoPro stang, som både kan brukes for å ta mer stabile bilder, eller rett og slett som selfiestang når feriebildene skal knipses. GoPro-brukerne finner stadig nye måter å bruke kameraene på, og følgelig er produsentene ikke vanskelig å be når det kommer til produksjon av nytt utstyr. Fremtiden bringer nok med seg mye spennende også på denne fronten!
Solceller, Ukategorisert
Et problem med solenergi er lagring. Det er ofte slik at når den er lettest tilgjengelig, så er det minst bruk for den. Det er derfor viktig å finne effektive måter å lagre solenergi på, slik at den kan utnyttes når det er behov for den. Det finnes mange måter å lagre energi på. Her skal vi se nærmer på solenergi lagret som varmeenergi også kalt termisk lagring.
Solenergi som omdannes til varmeenergi kan lagres i nært sagt alle typer materialer. Dette gjøres i praksis gjennom å varme opp eller kjøle ned et lagringsmedium slik at energien kan benyttes på et senere tidspunkt enten for oppvarming, nedkjøling eller for elektrisitetsproduksjon. Systemer for lagring av termisk energi brukes spesielt i bygg, industrielle prosesser og i fjernvarmeanlegg.
For å få en lønnsom utnyttelse av lagringen ser man etter materialer med høy varmekapasitet sammenliknet med volum og kostnader. I tillegg til selve lagringsmediet, vil tykkelsen på isolasjonen rundt lagringsmediet og volumet av lageret avgjør hvor lenge energien kan lagres. Generelt kan vi si at jo større lager jo mer sentralt anlegg må det betjene for å være lønnsomt.
Termiske energilagringssystemer kan være enten sentraliserte eller desentraliserte. De sentraliserte systemene brukes normalt i fjernvarme- eller fjernkjøleanlegg, store industrianlegg og kombinerte kraft- og varmeproduksjonsanlegg. Desentraliserte anlegg brukes vanligvis for å betjene enkelt bygninger eller et lite antall bygninger.
Vann er et godt egnet lagringsmedium for termisk energi. Det brukes ofte der varmen skal benyttes til oppvarming av bygninger. Spesielt godt egnet er salt vann.
I vannbårne systemer med sentralvarme benyttes ofte en vanntank som akkumulator. I systemer med solfangere er vanntanken et sentralt element for at man skal kunne lagre varme mellom natt og dag. Det finnes også store solfangersystemer hvor man benytter seg av svært store varmelagre for å kunne lagre solenergi fra sommer til vinter. Slike lagre må være store for å få en rimelig bra økonomi og må derfor også være tilknyttet et fjernvarmeanlegg.
Soltermisk elektrisitetsproduksjon benytter konsentrerte solstråler til å varme lagringsmediet til over 100 °C. Da blir oljer eller smeltet salt mer hensiktsmessig som energilager. Hensikten er å få jevnere elektrisitetsproduksjon, både gjennom døgnet og når skyer skygger for innstrålingen.
Ulike saltlegeringer har ulike smeltetemperaturer og kan også brukes i forbindelse med lavtemperatur varmelagring, for eksempel i forbindelse med lagring av overskuddsvarme i bygninger. I slike løsninger er det varmeutvekslingen ved overgang fra fast stoff til væske som utnyttes. Denne teknologien for energilagring er valgt ved solkraftverket Gemarsolar for å kunne produsere elektrisitet i opptil 15 timer uten solinnstråling.
”Gemarsolar” som ble satt i kommersiell drift i 2011 ligger i Spania, og var det første solvarmeanlegget som tok i bruk et sentraltårn som energimottaker og smeltet salt som lagringsmedium. Selv om mye av teknologien var hentet fra forsøk i USA har erfaringene herfra vært avgjørende for den videre utviklingen på område.
For bygninger som har behov for både kjøling og oppvarming kan det være hensiktsmessig å lagre energi mellom de forskjellige sesongene. Det mest hensiktsmessige lagringsmediet til dette formålet er som regel i grunnen.
Å bruke grunnen som energilager er relativt ukomplisert. Det er imidlertid forbundet med betydelige energitap, ettersom varmelageret i grunnen lett vil spre seg til omliggende områder. Slike lagre må derfor være meget store for at varmetapet skal bli akseptabelt. Denne lagringsmåten må derfor knyttes til store varmebehov, for eksempel et som del av et fjernvarmeanlegg.
Et grunnvarmelager kan også bestå av en varmepumpe i kombinasjon med energibrønner. Varmepumpen kan kjøres begge veier, slik at overskuddsvarme pumpes ned i grunnen på sommeren, mens den hentes opp på vinteren. Dermed opereres det også med såpass små temperaturdifferanser at varmetapet blir begrenset.
Solceller, Ukategorisert
En av de største utfordringene med bruk av solenergi er at energien ikke kommer i en jevn flyt hele døgnet eller alle dager. Det er faktisk slik at vi ofte trenger energien når den er minst naturlig tilgjengelig. Vi har derfor behov for å lagre energi når den er tilgjengelig slik at vi kan bruke den når vi har behov for det.
I prinsippet kan det skilles mellom mekanisk, elektrisk, elektrokjemisk, kjemisk og termisk lagring av energi. De ulike måtene har sine fordeler og ulemper og ikke alle er like aktuelle for lagring av solenergi. Her skal vi se nærmere på ulike former for mekanisk lagring.
De tre viktigste formene for mekanisk lagring er pumpekraftverk, komprimert luft og svinghjul.
Pumpekraftverk
Lagring av energi i pumpekraftverk har eksistert lenge. De første anleggene ble bygget på slutten av 1800-tallet. Pumpekraftverk bygger derfor på en velkjent teknologi. Pumpekraftverk er trolig den metoden som er i stand til å lagre den største energimengden og samtidig ha den største effekten.
Et pumpekraftverk består i hovedsak av to vannmagasiner på forskjellig høyde. Ved det nederste magasinet plasseres en pumpe og en turbin eventuelt en turbin som kan fungere begge veier. Pumpeturbinen er montert på en generator. Generatoren fungerer som motor ved pumping. Når man lagrer energi, pumpes vann opp til det høyeste magasinet. Energien hentes ut ved å la vannet renne tilbake gjennom turbinen. Energimengden som kan lagres er avhengig av høydeforskjellen mellom magasinene og magasinstørrelsen, mens effekten bestemmes av størrelsen på pumpeturbinen. For pumpekraftverk er mye av teknologien den samme som for vannkraftverk, men i dette tilfelle er strømmen produsert med solenergi.
Komprimert luft
Komprimert luft som energilager er en lagringsteknologi som har vært i bruk siden 1970-tallet. Metoden går ut på at elektrisitet blir brukt til å komprimere luft og lagre den enten i underjordiske strukturer som huler, i nedlagte gruveganger eller i et system ledninger og trykktanker over bakken. Når det er bruk for energien igjen, blandes luften med naturgass, brennes og benyttes i en modifisert gassturbin. Turbinen driver både en kompressor og en generator. Gassturbiner som brukes i energilager med komprimert luft skiller seg fra vanlige gassturbiner ved at kompressor og turbin settes på forskjellige akslinger, slik at de kan kjøres uavhengig av hverandre. I forhold til en vanlig gassturbin, bruker dette systemet 40 prosent mindre energi til kompresjonen, ettersom det er elektrisk energi som gjerne kan være konvertert solenergi som driver kompressoren.
Komprimert luft som energilager er en forholdsvis kostbar teknologi. For at det skal være lønnsomt å bygge, bør tiden mellom lagring og produksjon være kort. De få anleggene som finnes kjøres ofte for døgnregulering.
Bruk av svinghjul
Bruk av svinghjul for lagring av energi er en teknologi som innebærer at energi blir lagret i en roterende skive. Skivens hastighet, masse og radius bestemmer hvor mye energi som kan lagres. Den roterende skiven er tilkoblet en elektrisk motor som også fungerer som generator. Energi tilføres ved å øke rotasjonshastigheten med motoren, mens energien hentes ut ved at motoren anvendes som generator.
Prinsippet for energilagring med svinghjul har vært kjent og brukt siden man begynte å konstruere maskiner. Likevel har det de senere årene blitt utviklet en ny type svinghjul som består av komposittmaterialer som tåler svært høye rotasjonshastigheter. Denne svinghjulteknologien benytter seg av magnetiske lagre og plasseres i en tank med vakuum for å redusere aerodynamiske tap.
Tilførsel og uthenting av energi skjer svært raskt og vil derfor bare være aktuelt under helt spesielle forhold for lagring av solenergi. Svinghjul brukes ofte i nødstrømsforsyning for å levere strøm mens et nødstrømsaggregat med lengre oppstartstid starter opp. Svinghjul blir også brukt i basestasjoner for mobiltelefoner.
Solceller, Ukategorisert
Ny teknologi skal løse komplekse utfordringer knyttet til elektrifisering. Nå er energi- og teleselskapet Lyse først ute med en løsning for strømlagring i norske hjem.
Det interkommunale konsernet Lyse AS er først i Norge til å ta i bruk energilagring for hjemmet. I det europeiske forskningsprosjektet Invade, skal enheter for strømlagring i
batterier installeres i 20 hjem i Rogaland. Anleggene leveres av Eaton og består i korte trekk av gjenbrukte batterier fra Nissan sine elbiler koblet sammen med smart teknologi for strømstyring. To av enhetene er allerede i drift, og de neste 18 skal installeres i månedene som kommer.
– Energilagring gir bedre bruk av strømnettet og gjør det mer lønnsomt å ta i bruk fornybar energi. Fageksperter fremhever energilagring som en av verdens viktigste
teknologier akkurat nå, sier administrerende direktør for Eaton i Norge, Jon Helsingeng.
– Vi lanserer energilagringsløsninger over hele verden, og Norge er et av de viktigste landene. Dette har direkte sammenheng med hvor langt vi har kommet i elektrifiseringen av
samfunnet, og det høye elbilsalget, sier Helsingeng.
For husholdninger, næringsbygg og som større enheter
Energilagring er tilgjengelig for husholdninger, næringsbygg og som større enheter for energinettet og datasenter. xStorage-enhetene som Lyse plasserer ut er i hovedsak
gjenbrukte Nissan elbil batterier i smarte strømskap fra Eaton. Enhetene er på både 6 kWh og 4.2 kWh, noe som tilsvarer et typisk hjems topp-forbruk i tre til fem timer.
– Dette prosjektet er det store forventninger til. Energimarkedet står ovenfor store endringer, og vi ønsker å ligge i forkant. Dette gjør vi ved å teste og utvikle innovative teknologier og forretningsmodeller. På den måten kan vi bidra til å løse de problemene vi vet vil oppstå både i det lokale og internasjonale energimarkedet, sier Trond Thorbjørnsen, senior forretningsutvikler i Lyse.
En av hensiktene er å bidra til å jevne ut forbrukstoppene som oppstår når strømnettet belastes på det meste, som på kalde morgener eller ettermiddager når huseiere kommer hjem fra jobb.
– Ved å lagre strøm i batteriet når strømmen er billig, kan man bruke av denne strømmen når den er på det dyreste, sier Thorbjørnsen.
Lyses investeringer i energilagring inngår som en større del av et forskningsprosjekt i EU som heter INVADE. Hele prosjektet ledes av Smart Innovation Norway hvor Lyse har ansvaret for den norske piloten. Det vil også kjøres piloter i Tyskland, Nederland, Bulgaria og Spania hvor ulike aktører skal undersøke grunnlag for nye smarte løsninger og forretningsmodeller innen kraft- og energimarkedet.
– Lyse skal særlig utforske løsninger mot forbrukermarkedet. I prosjektet skal det utvikles nye digitale løsninger som sikrer at strømnettet utnyttes bedre, at det legges til rette for bruk av mer fornybar energi, og at forbrukstopper jevnes ut ved bruk av energilagring, sier Thorbjørnsen.
Lyse har arbeidet med Invade i ett år, og testing av styresystem starter til sommeren og varer frem til 2020. Målet med energilagringsprosjektet er å teste ut batteriene i tre ulike delprosjekter:
Energibruk i forhold til effekt, energiforbruk opp mot økonomisk lønnsomhet, og hvordan energilagring sikrer bedre utnyttelse av kortreist energi som solceller. Som en del av prosjektet skal Lyse også vurdere dette opp mot strøm- og varmestyringsenheter i hjemmet, og hvordan dette kan kobles opp mot tingenes internett.
– Vi ser for oss mange spennende løsninger der kunstig intelligens (AI) og maskinlæring står for styringen. Det å kunne lagre energi passer veldig godt inn i et fremtidig energi-bilde. Fordelene vil tilfalle samfunnet i form av smartere energibruk, nettselskapene vil få en optimalisert distribusjon, og kundene vil få enda bedre forutsetninger for å kunne styre hjemmene sine, sier Thorbjørnsen.
Energilagring vil også bidra til en jevnere belastning på strømnettet. Dette blir en nødvendig følge av at induksjonskomfyrer, elbilladere og diverse elektriske dingser bidrar til at hjemmene våre blir stadig mer energikrevende, og forbrukstoppene høyere.
– Energilagring er nødvendige teknologier for å møte fremtidens press på energinettet. Det er inspirerende å se hvordan Lyse er villig til å teste energilagring som en viktig del av sitt fremtidige helhetlige tilbud. De vil høste erfaringer av stor nasjonal betydning, sier Helsingeng.
Solceller, Ukategorisert
I 2017 satte Otovo ny rekord i salg av solceller i Norge, og i 2018 skal vi gjøre det enda enklere for enda flere å få rimelig og kortreist strøm fra eget tak.
Lav rente
Sammen med SpareBank 1 tilbyr vi nå et sollån med en rente på 2,5%! Med sollån og støtte fra Enova går du pluss på bankkontoen fra første måned.
Søknaden
Det nye lånet har sikkerhet i boligen, og hele prosessen for søknad og innvilgelse er digital. Ikke lenger pliktig oppmøte i banken, samtaler med rådgivere eller papirbunker i posten: Ingen i verden har en enklere vei til et sollån enn norske Otovo-kunder i 2018.
