Solenergi er ren og uforfalsket kraft fra vår livgivende kilde. Hvordan kan vi utnytte dette enestående gratistilbudet som skjenkes oss allerede fra fødselen, på et mest effektivt vis? Det er ennå ikke mulig i vårt relativt solfattige land å dekke det fulle behovet for energi herfra, men vi kommer et godt stykke på vei.
Vi kaller solenergi en fornybar energikilde. Solen blir kanskje borte en gang, men ettersom vi da snakker om noen milliarder år fram i tid, er det helt greit å si at den er fornybar. Vannkraft og vindkraft tilhører også denne kategorien.
Hvor du fanger solenergien best
Solstrålene kommer som kjent ovenfra. Solcelleanlegg plasseres derfor på store flater som tak og liknende. Taket bør ha en egnet vinkel slik at det fanger opp mest mulig sol. Taket på huset og garasjen er velegnet. Taket på buret fra billige-hundebur.com og andre små flater passer nok ikke like godt for solceller.
Dessverre er det ikke helårstilgang på sol i landet. Iallfall er den betydelig redusert på vinterstid. Men tilknytning til strømnettet er det imidlertid mulig å spare strøm på sommeren, for å ta det ut om vinteren. Rent praktisk betyr at du selger overskuddsstrømmen til kraftselskapet, og kjøper den tilbake når det ikke produseres like mye. Det fordrer normalt at du er plusskunde hos selskapet.
En solfanger er en annen måte å utnytte solvarmen på. Den er fortrinnsvis for oppvarming av vann. Anlegget kan monteres på takk eller vegg. Derfra videreføres det oppvarmede vannet til internt bruk.
Støtte til solenergi
Det er selvfølgelig allerede en økonomisk intensiv til å ta i bruk solenergi ved at du får lavere strømregninger. Du blir jo faktisk din egen strømprodusent.
I tillegg har Enova støtteordninger for deg som vil skaffe deg anlegg for å ta i bruk solstråler til oppvarming og opplysning av hjemmet. Det kan bety 28 750 i rene kroner dersom du setter opp solcellepanel, eller 15 000 kroner til solfanger.
Det beste er å benytte anledningen når det er andre jobber du skal ha utført i forbindelse med taket, for eksempel etterisolering. Da har du stillaser og utstyr allerede på plass, og kan utføre de nødvendige arbeidene for produksjon av solenergi samtidig.
Vi gjør oppmerksom på at dersom du har et flatt tak fra tidligere, må det løftes opp i skarp posisjon for bedre å fange solstrålene. Til det må du søke om bruksendring.
Solenergi er i farta, og selv om ikke Norge er det beste landet å plassere tusenvis av solcellepaneler, så har norsk vitenskap en fremtid innen solenergi. For nå gjør de norske gründerne store kontrakter i utlandet. En av de siste innenfor solenergi er teknologiselskapet Saga Energy. Selskapet hadde som mål i 2015 å selge komplette solcelle-systemer for det skandinaviske markedet. I 2017 er de i ferd med å lande en avtale med det iranske selskapet Amin Energy Developers verdt flere milliarder kroner. Det betyr at norske oppfinnere gjør det skarpt, selv i det fjerne Østen. Og er det noe nordmenn er kjent for i utlandet, er det gode erfaringer med fornybare energikilder. Norge er et av de landene som produserer mest vannkraft i verden. Selv om solenergi er en helt annen teknologi, så har Norge både teknologien, og ikke minst råmaterialene til å utvikle solcellepaneler.
Stor overgang fra norske hytter til iranske boligkomplekser
Iran er en nasjon de fleste vet lite om, men det er ikke unaturlig å tro at landet har rikelig med soldager. Med en befolkning på over 80 millioner innbyggere, er markedet minst 10 ganger større enn Norge. En slik samarbeidsavtale kan også være med på å skaffe Norge enda flere handles-muligheter, selv om forholdet til tider har vært belastet. Både på grunn av atomvåpen og på grunn av menneskerettigheter.
Så en overgang til det iranske markedet vil bli en enorm forbedring dersom avtalen går i boks. Selv om avtalen er vel kjent i de forskjellige medier, bedyrer leder i Saga Energy, Jan Erik Vikeså, at avtalen ikke er underskrevet ennå, og at det ikke stemmer at de skal være snakk om flere milliarder kroner. Hvert fall ikke ennå.
Mangler finansiering
Det kan tyde på at sakene ikke har gått helt som gründerne selv hadde regnet med. For skal de klare å gjennomføre den store avtalen, må de skaffe til veie finansiering. Det er enorme utgifter til produksjon, implementering og administrasjon som ikke kan betales med overskuddet firmaet har lagt seg opp, og derfor trengs en statsgaranti for å få det hele til. Men med systemene til Saga Energy, vil alle husstander selge overskuddsenergi tilbake til nettet og forbrukerne. Dermed kan mange husstander ha et forbruk som ikke vil koste noe, når investeringskostnadene er betalt ned. Selskapet er også eksperter på lagring av energi, selv om dette fortsatt er en av de største utfordringene når det gelder kraftproduksjon.
Kommer finansieringen på plass, vil også iranske husstander nyte godt av den norske teknologien.
Solen står opp i øst
Solen går ned i vest og står opp i øst. Det gjør den alltid og dermed vil faktisk Iran være foran når solcellene fanger solstrålene som igjen omdannes til elektrisk energi man kan bruke til nedkjøling og matlaging. For i de fleste steder i Iran har man ikke varme i panelovner, men tenger aircondition for å kjøle ned boligene. Likevel er det områder i Iran som er like kalde som i Norge, spesielt rundt fjellkjedene Zargos og Alborz, med høyder over 5600 meter. Med enorme sletter kan store solcelleanlegg gi elektrisitet til tusenvis av husstander og samtidig til industrien som oljeproduksjon og landbruk. Dette eventyret kan bli en ny saga mellom to land som har store naturressurser, og som har mulighet til å sette en ny standard mellom de to landene. Kanskje kan Saga Energy og Amin Energy bli to gode samarbeidspartnere, både for freden og for fremtidig energiproduksjon.
Solenergi lagres naturlig på mange måter. Helt spesiell er fotosyntesen som omdanner solenergi til plantemateriale. Dette materialet kan under spesielle omstendigheter omdannes til det vi kaller fossilt brennstoff. Dette er ikke annet enn solenergi som er bundet til grunnstoffer (spesielt karbon), gjennom fotosyntesen. Problemet er at når solenergien skal frigjøres igjen vil de kjemiske forbindelsene som energien er bundet til frigjøres i former som er skadelig for miljøet
Det er derfor ønskelig å finne andre måter å lagre solenergi på. En slik måte er elektrokjemisk lagring som ikke medfører frigjøring av skadelige stoffer.
Elektrokjemisk lagring
Et elektrisk batteri er en komponent som har en lagret energi i kjemisk form, og som kan avgi den i elektrisk form. Det finnes en lang type batterier avhengig av hvilke stoffer som inngår i den kjemiske prosessen. Noen er engangsbatterier andre er oppladbare. I denne sammenhengen er det de oppladbare batteriene som er av interesse.
Blybatteriet er den eldste og mest kjente batteritypen. Bilbatterier er nesten uten unntak av denne typen. Blybatteriet baserer seg på en reaksjon mellom bly og svovelsyre. Fordi blybatterier er forholdsvis billige, er de ofte brukt innen nødstrømsforsyning eller til anvendelser med et lite behov for mellomlagring. I Norge brukes dette i kombinasjon med solceller på hytter, båter og andre steder som ikke er tilkoblet kraftnettet.
Et alternativ er nikkel-kadmium batterier. Sammenliknet med blybatterier har nikkel baserte batterier en høyere energitetthet og muligheter for flere ladesykluser. Disse batteriene er også de eneste som fungerer bra ved lave temperaturer (-20 til -40 grader). På grunn av giftigheten til kadmium har bruk av nikkel-kadmium batterier vært forbudt hos forbrukerne siden 2006.
Den batteritypen som har hatt den raskeste utviklingen og som har overtatt for nikkel baserte batterier er litium-ion batterier som de siste årene har gjennomgått en enorm utvikling. Litium-ion batterier har rundt to til tre ganger så høy energitetthet som nikkel-kadmium og fire ganger så høy energitetthet som blybatterier. Lav vekt og høy lagringskapasitet er sentrale egenskaper for batterier, og de nye litium-ion batteriene har vært en forutsetning for utviklingen av dagens el-biler og for ladbare hybridbiler. Den solenergidrevne bilen Nuan 9 som vant World Solar Challenge i 2017 hadde et slikt batteri som ble ladet med solenergi fra solcellepaneler. Det samme gjaldt for flyet Solar Impuls 2, som var det første flyet drevet med solenergi og som var det første av sitt slag til å fly rundt jorden.
Vi skal ikke gå nærmere inn på andre batterityper som metall-luft batterier, natrium-svovelbatterier eller ulike type strømningsbatterier i denne sammenheng selv om de i prinsippet kan lagre solenergi.
Solenergi kan nyttes til å drive kjemiske prosesser som overfører energien til andre kjemiske stoffer.
Hydrogen er det grunnstoffet vi finner mest av i universet, men på jorden finnes det naturlig kun i kombinasjon med andre stoffer. For å frigi hydrogen må det derfor tilføres energi. Hydrogen regnes derfor ikke som en energikilde, men som en energibærer. Elektrisitet og hydrogen har begge som hovedfunksjon å transportere energi fra kilde til forbruker. På jorden er den største forekomsten i form av vann, men hydrogen inngår også i en rekke organiske og uorganiske forbindelser som for eksempel olje, naturgass, kull, planter og metalliske forbindelser. Det frigis 3 ganger mer energi dersom én kg hydrogen får reagere med oksygen. enn ved forbrenning av én kg bensin, diesel eller fyringsolje. Produktet fra reaksjonen mellom hydrogen og oksygen er vann.
Ved hjelp av solvarme kan man splitte sinkoksid til ren sink og fremstille hydrogen. Ved å la sinken reagere med vann til sinkoksid og hydrogen. På denne måten kan solenergien overføres til hydrogenet.
På Orkanger utenfor Trondheim skal solceller, intelligente batterier og smarthusteknologi samspille for å
skape fremtidens miljøvennlige hjem.
— Flere utbyggere burde bygge miljøvennlig – løsningene er der. Jeg håper dette prosjektet vil inspirere andre til å velge grønnere løsninger, sier Martin Wormdal i Salvesen & Thams Eiendom.
De ni miljøvennlige rekkehusene utvikles av Thams Eiendomsutvikling som eies av boligbyggelaget TOBB og Salvesen
& Thams Eiendom.
Wormdal
mener boligene vil bli blant de mest energieffektive boligene i
regionen. Solcellene på taket er anslått
til å dekke halvparten, 4.500 KWh, av boligenes totale energibehov på
9.000 KWh. Et gjennomsnittlig norsk rekkehus forbruker om lag 15.000 KWh
per år
ifølge Fjordkraft. Byggestart er planlagt våren 2020.
Boligene vil være såkalte «passivhus». Det betyr at rekkehusene vil være særdeles godt isolert, noe som reduserer
behovet for energi til oppvarming.
—
Bærekraftige materialvalg og teknologi gjør dette til et av regionens
mest miljøvennlige boligprosjekter.
Boligene utstyres med smarthusteknologi slik at man kan styre strømmen
på en økonomisk og miljøvennlig måte. Det er eksempelvis helt unødvendig
å varme opp boligen til 24 grader når ingen er hjemme, sier Wormdal og
fortsetter:
— Vi vil også tilby batterilagring som tilvalg i prosjektet. Da kan solstrømmen lagres, noe som medfører at
man får utnyttet mer av egenprodusert solstrøm.
Batteripakkene Wormdal snakker om produseres av energistyringsselskapet Eaton, og har navnet Eaton xStorage Home.
Hvordan vi betaler for strøm kan endres
For å optimalisere energiforbruket i boligene har Salvesen & Thams hentet inn eksperthjelp fra HVACS. Selskapet
spesialiserer seg på solceller og energilagring.
Arne Ivar Sundseth i HVACS syntes det er givende at utbyggere i Trøndelag er fremoverlent og tar i bruk nye miljøvennlige løsninger. Det blir viktigere og viktigere i årene fremover.
— Hvordan vi betaler for strøm er i endring. Med stor sannsynlighet vil det innføres «rushtidsavgift» på strøm innen få år. Det innebærer i praksis at det blir dyrt å bruke strøm på morgenen før jobb og på ettermiddagen når man kommer hjem fra jobb, forklarer Sundseth.
Det er NVE som har kommet med forslaget om å innføre «rushtidsavgiften» som på fagspråket kalles effektbaserte
tariffer. Formålet er å kutte topper i nordmenns strømforbruk.
— Batteriene vil kunne spare boligeierne for denne «rushtidsavgiften» gjennom å hente opp lagret solstrøm fra
batteriet, forklarer Sundseth som mener energilagring i kombinasjon med fornybare energikilder er et smart miljøgrep.
—
Det har vært og er en enorm vekst i solcellemarkedet. Men i dette
prosjektet tar man det et skritt lenger
med både smarthusteknologi og batterier. Det gjør at boligeierne kan
handle strøm fra nettet på de tidspunkter av døgnet der strømmen er
billig, samtidig som man utnytter mer av egenprodusert solenergi. I så
måte er dette et svært fremtidsrettet boligprosjekt,
forklarer Sundseth.
—
Energilagring gir bedre utnyttelse av strømnettet og gjør det mer
lønnsomt å ta i bruk fornybar energi. Fageksperter
fremhever energilagring som en av verdens viktigste teknologier akkurat
nå, sier administrerende direktør for Eaton i Norge, Jon Helsingeng.
— Vi lanserte energilagringssystemet for om lag ett og et halvt år siden. I løpet av denne tiden har batteriene blitt testet i Norge gjennom det store EU-finansierte energiprosjektet Invade. Batterisystemet brukes eksempelvis for å muliggjøre elbillading i kombinasjon med solceller i kjøpesentre og borettslag, og for å sikre god energistyring med solcellepaneler på idrettsarenaer og i boliger. At vi har fremtidsrettede boligutviklere som Salvesen & Thams på Orkanger, er avgjørende for at vi skal lykkes med den grønne omstillingen, avslutter Helsingeng.
Solen er en stor energikilde som stadig mer benyttes som en kilde til strøm i Norge. Sollys er en lokal energikilde som er både gratis og miljøvennlig. I tillegg er sollyset en klimavennlig energikilde som gjør at vi stadig kan bygge ut strømressursene som vi benytter oss av i Norge. Nordmenn flest tar derfor i større grad miljømessige hensyn med tanke på miljø og solenergi.
På verdensbasis brukes det stadig mer solenergi når det skal produseres energi som blant annet strøm. Jorden mottar hele 15 000 ganger mer solenergi enn det jordens befolkning klarer å bruke. Vi kan derfor med stor fordel benytte oss av solenergi uten at vi bruker opp verdifulle miljøressurser. Brasil er ett av mange solrike land der solenergi fungerer bra.
Dette landet er nemlig ikke bare hjem til fotballstjerner, sandvolleyball, og andre som er helt i front innen sine spill i diverse grener. Det er også et fremtidsrettet land innen teknologi og utvikling.
Hva er solenergi?
Solenergi kan defineres som den energien som solen klarer å produsere alene ved å blant annet gi stråling. Jorden kan i utgangspunktet benytte seg mer av denne formen for energikilde for å oppnå best effekt. Solenergi brukes i dag til å produsere varme og elektrisk energi. Produksjonen av varme kan fungere som både passiv solvarme og som solfanger.
Produksjonen av elektrisk energi kan derfor utnyttes som både solceller og konsentrert solkraft. Dette gjør at vi i utgangspunktet kan produsere både solvarme og solstrøm for å oppnå miljømessige fordeler. Solenergi er derfor en meget populær energikilde som brukes av selv fattige land i verden for å produsere energi.
Funksjonelle solcellepaneler
Solcellepaneler er i dag populært å bruke både i boliger og i større bygg i Brasil. Dette er solenergi som fås i ulike fasonger og farger for at solcellepaneler skal kunne tilpasses enhver bolig. Dersom du velger å montere solcellepanel på taket vil du raskt erfare at du kan oppnå besparelser. Dersom du er opptatt av både klima og miljø vil dette være en effektiv og tilfredsstillende løsning.
Med installerte solcellepaneler i din bolig kan du selv produsere strøm som tilsvarer det behovet som boligen din benytter både i relasjon med utgifter og forbruk. De fleste leverandører av solcellepanel monterer en tilfredsstillende løsning i boligen din dersom dette er ønskelig.
Fornybar energikilde
En fornybar energi omfatter i utgangspunktet strømkilder som ikke kan tappes for energi. Slike energikilder kan hovedsakelig basere seg på eksempelvis bølger, vind og sollys. En fornybar energikilde er i større grad bærekraftig i forhold til ikke fornybar energi.
Ved bruk av fornybare energikilder vil du oppnå flere forelder som er bra for både klima og miljøet. Energikilden fordeler seg lettere geografisk og fører generelt ikke til en økning av den globale oppvarmingen. Norge benytter seg generelt av fornybar energi for at miljø og klima skal ivaretas best mulig.
Klimavennlig energiproduksjon
Stadig flere bedrifter tilrettelegger for en mer klimavennlig energiproduksjon for på denne måten å ivareta miljø og klima bedre på verdensbasis. Dette er tiltak som krever en del ressurser når det gjelder installasjon av solcellepanel, og andre tiltak som gjøres med hensyn til miljø og klima.
På verdensbasis blir det stadig mer rettet fokus mot en klimavennlig energiproduksjon. Denne formen for energi er ofte et rimeligere alternativ enn strøm. Dette har medført at det generelt fokuseres mer på utbygging av klimavennlig og konkurransedyktig energiproduksjon i verden.
Nordmenn installerer også solcellepaneler
Grunnet den økende interessen for miljø og klima har installering av solcellepanel blitt populært. Stadig flere ønsker å prøve en løsning med solcellepanel for å se om dette kan påvirke strømforbruket. Bruk av solcellepanel tilsier at miljø og klima blir tatt hensyn til. Miljø og klima er i fokus og medfører at nordmenn flest tar mer hensyn enn tidligere.
Solcellepaneler leveres i flere løsninger som garantert gir besparelser for både miljøet og lommeboken på sikt. Det finnes stadig flere aktører i det norske markedet som ønsker å tilrettelegge for installering av solcellepanel til både privatpersoner og bedrifter. Det offentlige fokuserer også på drift som tar hensyn til miljø og klima. Dette medfører mer bruk av solcellepanel i offentlige bygg.
