På Orkanger utenfor Trondheim skal solceller, intelligente batterier og smarthusteknologi samspille for å
skape fremtidens miljøvennlige hjem.
— Flere utbyggere burde bygge miljøvennlig – løsningene er der. Jeg håper dette prosjektet vil inspirere andre til å velge grønnere løsninger, sier Martin Wormdal i Salvesen & Thams Eiendom.
De ni miljøvennlige rekkehusene utvikles av Thams Eiendomsutvikling som eies av boligbyggelaget TOBB og Salvesen
& Thams Eiendom.
Wormdal
mener boligene vil bli blant de mest energieffektive boligene i
regionen. Solcellene på taket er anslått
til å dekke halvparten, 4.500 KWh, av boligenes totale energibehov på
9.000 KWh. Et gjennomsnittlig norsk rekkehus forbruker om lag 15.000 KWh
per år
ifølge Fjordkraft. Byggestart er planlagt våren 2020.
Boligene vil være såkalte «passivhus». Det betyr at rekkehusene vil være særdeles godt isolert, noe som reduserer
behovet for energi til oppvarming.
—
Bærekraftige materialvalg og teknologi gjør dette til et av regionens
mest miljøvennlige boligprosjekter.
Boligene utstyres med smarthusteknologi slik at man kan styre strømmen
på en økonomisk og miljøvennlig måte. Det er eksempelvis helt unødvendig
å varme opp boligen til 24 grader når ingen er hjemme, sier Wormdal og
fortsetter:
— Vi vil også tilby batterilagring som tilvalg i prosjektet. Da kan solstrømmen lagres, noe som medfører at
man får utnyttet mer av egenprodusert solstrøm.
Batteripakkene Wormdal snakker om produseres av energistyringsselskapet Eaton, og har navnet Eaton xStorage Home.
Hvordan vi betaler for strøm kan endres
For å optimalisere energiforbruket i boligene har Salvesen & Thams hentet inn eksperthjelp fra HVACS. Selskapet
spesialiserer seg på solceller og energilagring.
Arne Ivar Sundseth i HVACS syntes det er givende at utbyggere i Trøndelag er fremoverlent og tar i bruk nye miljøvennlige løsninger. Det blir viktigere og viktigere i årene fremover.
— Hvordan vi betaler for strøm er i endring. Med stor sannsynlighet vil det innføres «rushtidsavgift» på strøm innen få år. Det innebærer i praksis at det blir dyrt å bruke strøm på morgenen før jobb og på ettermiddagen når man kommer hjem fra jobb, forklarer Sundseth.
Det er NVE som har kommet med forslaget om å innføre «rushtidsavgiften» som på fagspråket kalles effektbaserte
tariffer. Formålet er å kutte topper i nordmenns strømforbruk.
— Batteriene vil kunne spare boligeierne for denne «rushtidsavgiften» gjennom å hente opp lagret solstrøm fra
batteriet, forklarer Sundseth som mener energilagring i kombinasjon med fornybare energikilder er et smart miljøgrep.
—
Det har vært og er en enorm vekst i solcellemarkedet. Men i dette
prosjektet tar man det et skritt lenger
med både smarthusteknologi og batterier. Det gjør at boligeierne kan
handle strøm fra nettet på de tidspunkter av døgnet der strømmen er
billig, samtidig som man utnytter mer av egenprodusert solenergi. I så
måte er dette et svært fremtidsrettet boligprosjekt,
forklarer Sundseth.
—
Energilagring gir bedre utnyttelse av strømnettet og gjør det mer
lønnsomt å ta i bruk fornybar energi. Fageksperter
fremhever energilagring som en av verdens viktigste teknologier akkurat
nå, sier administrerende direktør for Eaton i Norge, Jon Helsingeng.
— Vi lanserte energilagringssystemet for om lag ett og et halvt år siden. I løpet av denne tiden har batteriene blitt testet i Norge gjennom det store EU-finansierte energiprosjektet Invade. Batterisystemet brukes eksempelvis for å muliggjøre elbillading i kombinasjon med solceller i kjøpesentre og borettslag, og for å sikre god energistyring med solcellepaneler på idrettsarenaer og i boliger. At vi har fremtidsrettede boligutviklere som Salvesen & Thams på Orkanger, er avgjørende for at vi skal lykkes med den grønne omstillingen, avslutter Helsingeng.
Solcellepaneler begynner å ligge ann til å bli en mega trend, ikke bare i Norge men i hele verden. Flere får øynene sine opp for teknologien og det minimale sporet solcellepaneler etterlater seg. De siste årene så har det kommet mange nye aktører på markedet og nå kommer det en til. Nå lanseres nemlig Solcellepaneler.com.
Nettsiden er laget for å kunne hjelpe deg med å velge riktig solcellepanel. Solcellepaneler.com sikter seg inn på alle som kan være interessert i solcellepanel. Det betyr at de er interessert i alle segmenter både privat, hytte og selvfølgelig næringseiendom. Dette er ingen nettbutikk men de skal bidra gratis innhold, guider og tips gratis.
I følge eieren av Solcellepaneler.com så kommer de til å satse spesielt på solcellepaneler til næringsbygg. Grunnen til dette er en voksende interesse fra næringslivet rundt solenergi og alle fordelene dette medfører. Solcellepaneler blir sett på som en «hedge» mot strømmarkedet og derfor bygges det ofte på nybygg eller legges til når bygg skal rehabliteres. Det skal selvfølgelig ikke bare satses på næringslivet, det skal være en portal for alt som har med solcellepaneler. I tilegg så er de på jakt etter en partner som kan levere montering og solcellepanel til de som er interesserte på nettsien. Her forteller eieren av Solcellepaneler.com at han ennå ikke har funnet en «god match» men at dette burde være på plass innen kort tid.
Grunnen til at de velger å starte en nettside innenfor sol energi nå er at de føler man er helt i starten på det som kan en mega trend og ikke minst noe man kan tjene gode penger på hvis alt klaffer. Det er spådd 10000 nye solcellepanel bare i Oslo innen få år. Det betyr at det er behov for at noen kommer med informasjon om solcellepaneler., det er nettopp det vi håper å gjøre.
Solenergi
er en av de reneste fornybare kraftkildene vi kjenner til, og de
installasjonene som kreves for å dra nytte av den er betraktelig mindre
belastende på nærområdene som for eksempel vann- eller vindkraft er. Begge de
to sistnevnte er også svært gode kilder til fornybar energi, men de forutsetter
installasjoner som setter store spor etter seg i naturen.
Funfact Visste du at Madrid er en av de byene som gir deg mest sol for pengene i Europa? Og ikke nok med det, de har et fantastisk fotballag som så absolutt anbefales å kjøpe fotballbilletter til. Hvis du ønsker å oppleve massevis av sol – og energisk fotball, slik bare spanjolene kan gjøre det.
For å
utnytte solenergi kreves det imidlertid ikke så mye annet enn god plass, men da
solcellepanel ikke behøver faste installasjoner som forutsetter hverken bygging
av master eller å demme opp elver, er de mye bedre egnet til de situasjoner man
ikke ønsker å sette spor etter seg i omgivelsene.
Solcellepanelene
behøver heller ikke monteres i naturlige omgivelser, men kan like gjerne settes
opp i byer, eller andre steder det finnes en flate å sette dem fast på.
Fotballarenaer er spesielt egnet, da de ofte har svært store flater som
egentlig ikke brukes til noe som helst ut over å beskytte tilskuerne mot vær og
vind hvis det skulle være nødvendig.
Dette har flere nå fått øynene opp for, og blant annet har den norske fotballklubben Odd inngått en samarbeid med sin hovedsponsor, Skagerak Energi, om å utstyre sin fotballarena, Skagerak Arena, med solcellepaneler. Planen er å samle solenergi om dagen, som så lagres på store batterier og benyttes til å lyse opp anlegget om kvelden. Overskuddet av produksjonen selges og føres ut på det offentlige strømnettet, slik at det på sikt også vil bidra økonomisk til klubben.
Tilsvarende prosjekter er også satt i gang andre steder i verden, blant annet har den engelske fotballklubben Forest Green Rovers tatt mål av seg om å bli den mest klimanøytrale klubben i verden, og den første som sertifiseres som karbonnøytral av FN.
Dette
er svært interessante prosjekter, som ikke bare vil utnytte ubrukte arealer på
de forskjellige arenaene verden over, det vil også på sikt kunne gi klubbene en
kjærkommen ekstrainntekt, samtidig som de er med på å lette belastningene på
miljøet på en svært enkelt måte.
Det
er selvfølgelig ikke alle steder som er like velegnet for slike prosjekter, men
så lenge mulighetene er der, er det så absolutt positivt noen velger å gjøre
noe med dette.
Solcelleteknologien utvikler seg i rekord fart og det gjør tilbyderne av systemer til å ta samle opp energi fra sola. Det norske selskapet Otovo som selger solcellepanel, systemer og har et system for å selge overskuddsenergi ble nylig verdsatt til en halv milliard norske kroner. Selskaper som Tesla jobber med løsninger for å samle opp løsninger, blant annet en typ takstein som henter energi fra sola.
Solenergi er en perfekt investering for deg som ønsker å spare penger og være miljøbevisst samtidig. Otovo mener at systemene de selger skal holde i 25 år. Over de neste 25 årene vil du spare utrolig mye penger ved å investere i solcellepanel på ditt hus. Argumentasjonen er at prisen på strøm vil gå opp med inflasjon over de neste årene. Hvis du kjøper et system nå så vil du tjene på det i det lange løp. Det vil ta mange år å betale ned investeringen, så man er er prisgitt at systemet fungerer og selvfølgelig at solen skinner.
Dersom man legger til grunn at alt fungerer så vil man på sikt frigjøre penger som man kan bruke å f.eks betale ned lån eller kreditter man måtte ha. Ulempen er at man må investere et relativt stort beløp til å begynne med. Her har bankene noen forskjellige løsninger med priser fra 1,5 % til 5 % rente. Det store spørsmålet er om man spiser veldig mye opp av en potensiell fortjeneste med en rente på 5%?
Er det nok sol i Norge til å hente strøm fra solenergi?
Ja det er nok sol og lys til at det er lønnsomt å hente energi fra solen. Det er bedre forhold på sommeren enn vinteren, men det jevner seg ut. Det er ikke nok til å gi deg alt du trenger av strøm, men nok til at du sparer penger.
Bør man investere i solcelle nå?
Hvis man har pengene i kontanter til å betale for en installasjon av dette så ja. Da kan du spare penger fra dag en og så lenge sola skinner kommer du til å spare penger. Hvis du ikke har pengene å må låne penger til dette så anbefaler vi det ikke. 1,5 % til 4,5 % blir for høy rente i forhold til hvor mye man investerer som engangssum. Så hvis du har gjeldsproblemer eller betalingsproblemer og ser etter muligheter til å spare penger på strøm, så er dette ikke tingen.
Det man skal være oppmerksom på er at det kan skje utrolig mye bra teknologisk over de neste årene. Så om man ønsker å vente å se om teknologien blir bedre eller billigere så er det helt innafor å vente et par år for å se.
Bislett stadion ble i 2018 Norges første idrettsanlegg med solceller på taket. Nå har den tradisjonsrike stadion også fått sitt eget anlegg for energilagring basert på gjenbrukte batterier fra kasserte elektriske biler.
Anlegget er det første av sitt slag i Norge og er på totalt 109 kWh.
– Kultur- og idrettsbygg er opptatt av å følge opp byrådets satsning på miljø, og vi vil være en pådriver for å gjøre idrettsanleggene våre mer miljøvennlige, sier direktør i Kultur- og idrettsbygg, Eli Grimsby
– Energilagringssystemet som er etablert på Bislett stadion vil gi oss en langt bedre utnyttelse av energiproduksjonen fra solcellepanelene, og styringssystemet vil bidra til å redusere energibruken, sier Grimsby.
Energilagringsystemet kommuniserer med solcelleanlegget. Etter installasjon av batterier, vil overproduksjonen av sol-strøm starte opp ladesyklusen til batteriene som kan benyttes enten til å justere energitoppene, eller på de mest belastede tidspunktene som under arrangement hvor det brukes ekstraordinært mye strøm.
I tillegg er anlegget på Bislett stadion spesialtilpasset slik at det kan benyttes som reservekraft hvis strømmen går.
Med energilagring og et godt styringssystem på plass, vil energibruken kunne styres etter når det er behov for å bruke energien på stadion. Batterianlegget og styringssystemet er levert av Eaton, og består av gjenbrukte batterier fra Nissan Leaf.
– Samfunnet vårt elektrifiseres i rekordtempo. Da er det helt essensielt at vi styrer energibruken på best mulig måte, og batterier med styring er en viktig del av dette, sier Jon Helsingeng, administrerende direktør for Eaton i Norge.
– Batteriene sørger for at toppene reduseres med fornybar solenergi. Dette bidrar til å skape et mer robust og stabilt strømnett. Kultur- og idrettsbygg tar derfor et viktig samfunnsansvar ved å installere batterier med strømstyring, sier Helsingeng.
Solcelleanlegget på Bislett stadion ble etablert sommeren 2018. Det er på 1100 m2 og dimensjonert for å produserer drøye 150 000 kwh per år. Solcelle-modulene er plassert mellom takbjelkene på tribunetakene og er ikke synlige fra gateplan.
Inne på stadion er det etablert en skjerm som viser hva solcelleanlegget produserer av strøm.
Prosjektet har fått støtte fra Oslo kommunes Klima- og energifond med kr 3,68 millioner.
Det er teknisk personell hos Abmas Elektro som har utført arbeidet både ved installasjon av solcelleanlegget og installasjonen batterilagringsystemer.
– I tråd med vår satsning på miljø og innovative installasjoner setter vi pris på at Kultur- og idrettsbygg er en pådriver for en slik utvikling. Vi takker for oppdraget og ser frem til flere slike utviklingsprosjekter i tiden fremover, avslutter Jan Erik Johansen, daglig leder i Abmas.
Oslo er europeisk miljøhovedstad 2019
Som miljøhovedstad har Oslo fått en viktig oppgave: Vi skal gjennom våre handlinger være en rollemodell og dele våre miljøløsninger med andre byer. Oslo skal redusere utslipp og tilpasse byen klimaendringer og forvalte våre ressurser mer sirkulært.
Oslo skal halvere klimagassutslippene innen 2020 og bli en nullutslipps-by innen 2030. For å nå dette målet er det viktig å legge til rette for at flere kan utnytte kortreist fornybar energi som solenergi representerer.
Sentrale miljøtiltak på Bislett stadion
Varme og strøm til stadion er fra fornybare kilder (grønne sertifikater)
Det er gjennomført tiltak for å kutte i energiforbruket
Solcelleanlegg – 1100 m2 med høyeffektive solcellepaneler
Oslo: Internasjonale bistandsorganisasjoner har
kjøpt inn flere millioner norske solcellelamper
fra Bright Products. Nå mottar gründerbedriften
Innovasjonskraftprisen 2019.
Prisen ble delt ut i DOGA-huset i Oslo i
ettermiddag, onsdag 3. april. Bright Products var
nominert til prisen sammen med ullpioneren Aclima
og møbelprodusenten Nordic Comfort Products.
– Vi er glade og ydmyke. Det er fantastisk å
motta denne anerkjennelsen for den designjobben vi
gjør. Design er universelt, og gjennom gode
designprosesser skaper vi produkter og løsninger
som gir gode brukeropplevelser over landegrensene,
sier daglig leder Selma Kveim i Bright Products.
Bak den høythengende prisen står Norsk
Industri, Design og arkitektur Norge (DOGA) og
Patentstyret. Prisen ble delt ut i forbindelse med
arrangementet Innovasjonskraft 2019. I juryen
satt Bente Fjeldberg fra Patentstyret, Knut Bang
fra DOGA og Egil Sundet fra Norsk Industri, i
tillegg til Christian Lodgaard fra fjorårets
prisvinner Flokk.
Bright Products mottok prisen for lampen og
mobiltelefonladeren Bright Move, som ble lansert
våren 2018. I jurykjennelsen roses vinneren for
å ha tenkt helhetlig på alt fra transport og
logistikk til nedbetalingsordninger for folk i
fattige deler av verden.
«Bright Products og K8 Industridesign har etablert et unikt samarbeid som har resultert i flere vellykkede produkter og tjenester. Bright Move er et svært veldesignet produkt, både når det gjelder objektet i seg selv og den bakenforliggende prosessen,» ifølge juryen.
Flerfunksjonell og bærekraftig
Siden stiftelsen i 2011 har oslobaserte Bright
Products i samarbeid med K8 Industridesign
spesialisert seg på å utvikle innovative
solcelleprodukter.
– Bærekraft er en sentral del av
designtankegangen i alle våre produkter.
Produktene våre er holdbare, funksjonelle og har
høy kvalitet – godt forankret i norsk design.
Alt vi lager skal være flerfunksjonelt, robust,
reparerbart, med lang levetid, lave eierkostnader
og minimalt med avfall, forteller Olivier
Butstraen, design- og utviklingsansvarlig i Bright
Products.
Bright Move er en kompakt solcellelampe og
mobillader. Den kan brukes som bærbar lampe,
taklampe, veggfestet lampe og leselampe. Hittil
har Bright Products solgt i underkant av 70 000
Move-lamper, primært i FN-systemet.
– Frakt er en av de store kostnadene i
bistandsinnsatsen. Vi ønsket derfor å lage en
mer kompakt versjon av SunBell, som vi hittil har
levert 2,5 millioner av. Move har alle de samme
egenskapene, men tar bare en fjerdedel av plassen
under transport, sier Butstraen.