Solenergi
er en av de reneste fornybare kraftkildene vi kjenner til, og de
installasjonene som kreves for å dra nytte av den er betraktelig mindre
belastende på nærområdene som for eksempel vann- eller vindkraft er. Begge de
to sistnevnte er også svært gode kilder til fornybar energi, men de forutsetter
installasjoner som setter store spor etter seg i naturen.
Funfact Visste du at Madrid er en av de byene som gir deg mest sol for pengene i Europa? Og ikke nok med det, de har et fantastisk fotballag som så absolutt anbefales å kjøpe fotballbilletter til. Hvis du ønsker å oppleve massevis av sol – og energisk fotball, slik bare spanjolene kan gjøre det.
For å
utnytte solenergi kreves det imidlertid ikke så mye annet enn god plass, men da
solcellepanel ikke behøver faste installasjoner som forutsetter hverken bygging
av master eller å demme opp elver, er de mye bedre egnet til de situasjoner man
ikke ønsker å sette spor etter seg i omgivelsene.
Solcellepanelene
behøver heller ikke monteres i naturlige omgivelser, men kan like gjerne settes
opp i byer, eller andre steder det finnes en flate å sette dem fast på.
Fotballarenaer er spesielt egnet, da de ofte har svært store flater som
egentlig ikke brukes til noe som helst ut over å beskytte tilskuerne mot vær og
vind hvis det skulle være nødvendig.
Dette har flere nå fått øynene opp for, og blant annet har den norske fotballklubben Odd inngått en samarbeid med sin hovedsponsor, Skagerak Energi, om å utstyre sin fotballarena, Skagerak Arena, med solcellepaneler. Planen er å samle solenergi om dagen, som så lagres på store batterier og benyttes til å lyse opp anlegget om kvelden. Overskuddet av produksjonen selges og føres ut på det offentlige strømnettet, slik at det på sikt også vil bidra økonomisk til klubben.
Tilsvarende prosjekter er også satt i gang andre steder i verden, blant annet har den engelske fotballklubben Forest Green Rovers tatt mål av seg om å bli den mest klimanøytrale klubben i verden, og den første som sertifiseres som karbonnøytral av FN.
Dette
er svært interessante prosjekter, som ikke bare vil utnytte ubrukte arealer på
de forskjellige arenaene verden over, det vil også på sikt kunne gi klubbene en
kjærkommen ekstrainntekt, samtidig som de er med på å lette belastningene på
miljøet på en svært enkelt måte.
Det
er selvfølgelig ikke alle steder som er like velegnet for slike prosjekter, men
så lenge mulighetene er der, er det så absolutt positivt noen velger å gjøre
noe med dette.
Solcelleteknologien utvikler seg i rekord fart og det gjør tilbyderne av systemer til å ta samle opp energi fra sola. Det norske selskapet Otovo som selger solcellepanel, systemer og har et system for å selge overskuddsenergi ble nylig verdsatt til en halv milliard norske kroner. Selskaper som Tesla jobber med løsninger for å samle opp løsninger, blant annet en typ takstein som henter energi fra sola.
Solenergi er en perfekt investering for deg som ønsker å spare penger og være miljøbevisst samtidig. Otovo mener at systemene de selger skal holde i 25 år. Over de neste 25 årene vil du spare utrolig mye penger ved å investere i solcellepanel på ditt hus. Argumentasjonen er at prisen på strøm vil gå opp med inflasjon over de neste årene. Hvis du kjøper et system nå så vil du tjene på det i det lange løp. Det vil ta mange år å betale ned investeringen, så man er er prisgitt at systemet fungerer og selvfølgelig at solen skinner.
Dersom man legger til grunn at alt fungerer så vil man på sikt frigjøre penger som man kan bruke å f.eks betale ned lån eller kreditter man måtte ha. Ulempen er at man må investere et relativt stort beløp til å begynne med. Her har bankene noen forskjellige løsninger med priser fra 1,5 % til 5 % rente. Det store spørsmålet er om man spiser veldig mye opp av en potensiell fortjeneste med en rente på 5%?
Er det nok sol i Norge til å hente strøm fra solenergi?
Ja det er nok sol og lys til at det er lønnsomt å hente energi fra solen. Det er bedre forhold på sommeren enn vinteren, men det jevner seg ut. Det er ikke nok til å gi deg alt du trenger av strøm, men nok til at du sparer penger.
Bør man investere i solcelle nå?
Hvis man har pengene i kontanter til å betale for en installasjon av dette så ja. Da kan du spare penger fra dag en og så lenge sola skinner kommer du til å spare penger. Hvis du ikke har pengene å må låne penger til dette så anbefaler vi det ikke. 1,5 % til 4,5 % blir for høy rente i forhold til hvor mye man investerer som engangssum. Så hvis du har gjeldsproblemer eller betalingsproblemer og ser etter muligheter til å spare penger på strøm, så er dette ikke tingen.
Det man skal være oppmerksom på er at det kan skje utrolig mye bra teknologisk over de neste årene. Så om man ønsker å vente å se om teknologien blir bedre eller billigere så er det helt innafor å vente et par år for å se.
Bislett stadion ble i 2018 Norges første idrettsanlegg med solceller på taket. Nå har den tradisjonsrike stadion også fått sitt eget anlegg for energilagring basert på gjenbrukte batterier fra kasserte elektriske biler.
Anlegget er det første av sitt slag i Norge og er på totalt 109 kWh.
– Kultur- og idrettsbygg er opptatt av å følge opp byrådets satsning på miljø, og vi vil være en pådriver for å gjøre idrettsanleggene våre mer miljøvennlige, sier direktør i Kultur- og idrettsbygg, Eli Grimsby
– Energilagringssystemet som er etablert på Bislett stadion vil gi oss en langt bedre utnyttelse av energiproduksjonen fra solcellepanelene, og styringssystemet vil bidra til å redusere energibruken, sier Grimsby.
Energilagringsystemet kommuniserer med solcelleanlegget. Etter installasjon av batterier, vil overproduksjonen av sol-strøm starte opp ladesyklusen til batteriene som kan benyttes enten til å justere energitoppene, eller på de mest belastede tidspunktene som under arrangement hvor det brukes ekstraordinært mye strøm.
I tillegg er anlegget på Bislett stadion spesialtilpasset slik at det kan benyttes som reservekraft hvis strømmen går.
Med energilagring og et godt styringssystem på plass, vil energibruken kunne styres etter når det er behov for å bruke energien på stadion. Batterianlegget og styringssystemet er levert av Eaton, og består av gjenbrukte batterier fra Nissan Leaf.
– Samfunnet vårt elektrifiseres i rekordtempo. Da er det helt essensielt at vi styrer energibruken på best mulig måte, og batterier med styring er en viktig del av dette, sier Jon Helsingeng, administrerende direktør for Eaton i Norge.
– Batteriene sørger for at toppene reduseres med fornybar solenergi. Dette bidrar til å skape et mer robust og stabilt strømnett. Kultur- og idrettsbygg tar derfor et viktig samfunnsansvar ved å installere batterier med strømstyring, sier Helsingeng.
Solcelleanlegget på Bislett stadion ble etablert sommeren 2018. Det er på 1100 m2 og dimensjonert for å produserer drøye 150 000 kwh per år. Solcelle-modulene er plassert mellom takbjelkene på tribunetakene og er ikke synlige fra gateplan.
Inne på stadion er det etablert en skjerm som viser hva solcelleanlegget produserer av strøm.
Prosjektet har fått støtte fra Oslo kommunes Klima- og energifond med kr 3,68 millioner.
Det er teknisk personell hos Abmas Elektro som har utført arbeidet både ved installasjon av solcelleanlegget og installasjonen batterilagringsystemer.
– I tråd med vår satsning på miljø og innovative installasjoner setter vi pris på at Kultur- og idrettsbygg er en pådriver for en slik utvikling. Vi takker for oppdraget og ser frem til flere slike utviklingsprosjekter i tiden fremover, avslutter Jan Erik Johansen, daglig leder i Abmas.
Oslo er europeisk miljøhovedstad 2019
Som miljøhovedstad har Oslo fått en viktig oppgave: Vi skal gjennom våre handlinger være en rollemodell og dele våre miljøløsninger med andre byer. Oslo skal redusere utslipp og tilpasse byen klimaendringer og forvalte våre ressurser mer sirkulært.
Oslo skal halvere klimagassutslippene innen 2020 og bli en nullutslipps-by innen 2030. For å nå dette målet er det viktig å legge til rette for at flere kan utnytte kortreist fornybar energi som solenergi representerer.
Sentrale miljøtiltak på Bislett stadion
Varme og strøm til stadion er fra fornybare kilder (grønne sertifikater)
Det er gjennomført tiltak for å kutte i energiforbruket
Solcelleanlegg – 1100 m2 med høyeffektive solcellepaneler
Oslo: Internasjonale bistandsorganisasjoner har
kjøpt inn flere millioner norske solcellelamper
fra Bright Products. Nå mottar gründerbedriften
Innovasjonskraftprisen 2019.
Prisen ble delt ut i DOGA-huset i Oslo i
ettermiddag, onsdag 3. april. Bright Products var
nominert til prisen sammen med ullpioneren Aclima
og møbelprodusenten Nordic Comfort Products.
– Vi er glade og ydmyke. Det er fantastisk å
motta denne anerkjennelsen for den designjobben vi
gjør. Design er universelt, og gjennom gode
designprosesser skaper vi produkter og løsninger
som gir gode brukeropplevelser over landegrensene,
sier daglig leder Selma Kveim i Bright Products.
Bak den høythengende prisen står Norsk
Industri, Design og arkitektur Norge (DOGA) og
Patentstyret. Prisen ble delt ut i forbindelse med
arrangementet Innovasjonskraft 2019. I juryen
satt Bente Fjeldberg fra Patentstyret, Knut Bang
fra DOGA og Egil Sundet fra Norsk Industri, i
tillegg til Christian Lodgaard fra fjorårets
prisvinner Flokk.
Bright Products mottok prisen for lampen og
mobiltelefonladeren Bright Move, som ble lansert
våren 2018. I jurykjennelsen roses vinneren for
å ha tenkt helhetlig på alt fra transport og
logistikk til nedbetalingsordninger for folk i
fattige deler av verden.
«Bright Products og K8 Industridesign har etablert et unikt samarbeid som har resultert i flere vellykkede produkter og tjenester. Bright Move er et svært veldesignet produkt, både når det gjelder objektet i seg selv og den bakenforliggende prosessen,» ifølge juryen.
Flerfunksjonell og bærekraftig
Siden stiftelsen i 2011 har oslobaserte Bright
Products i samarbeid med K8 Industridesign
spesialisert seg på å utvikle innovative
solcelleprodukter.
– Bærekraft er en sentral del av
designtankegangen i alle våre produkter.
Produktene våre er holdbare, funksjonelle og har
høy kvalitet – godt forankret i norsk design.
Alt vi lager skal være flerfunksjonelt, robust,
reparerbart, med lang levetid, lave eierkostnader
og minimalt med avfall, forteller Olivier
Butstraen, design- og utviklingsansvarlig i Bright
Products.
Bright Move er en kompakt solcellelampe og
mobillader. Den kan brukes som bærbar lampe,
taklampe, veggfestet lampe og leselampe. Hittil
har Bright Products solgt i underkant av 70 000
Move-lamper, primært i FN-systemet.
– Frakt er en av de store kostnadene i
bistandsinnsatsen. Vi ønsket derfor å lage en
mer kompakt versjon av SunBell, som vi hittil har
levert 2,5 millioner av. Move har alle de samme
egenskapene, men tar bare en fjerdedel av plassen
under transport, sier Butstraen.
Et problem med solenergi er lagring. Det er ofte slik at når den er lettest tilgjengelig, så er det minst bruk for den. Det er derfor viktig å finne effektive måter å lagre solenergi på, slik at den kan utnyttes når det er behov for den. Det finnes mange måter å lagre energi på. Her skal vi se nærmer på solenergi lagret som varmeenergi også kalt termisk lagring.
Solenergi som omdannes til varmeenergi kan lagres i nært sagt alle typer materialer. Dette gjøres i praksis gjennom å varme opp eller kjøle ned et lagringsmedium slik at energien kan benyttes på et senere tidspunkt enten for oppvarming, nedkjøling eller for elektrisitetsproduksjon. Systemer for lagring av termisk energi brukes spesielt i bygg, industrielle prosesser og i fjernvarmeanlegg.
For å få en lønnsom utnyttelse av lagringen ser man etter materialer med høy varmekapasitet sammenliknet med volum og kostnader. I tillegg til selve lagringsmediet, vil tykkelsen på isolasjonen rundt lagringsmediet og volumet av lageret avgjør hvor lenge energien kan lagres. Generelt kan vi si at jo større lager jo mer sentralt anlegg må det betjene for å være lønnsomt.
Termiske energilagringssystemer kan være enten sentraliserte eller desentraliserte. De sentraliserte systemene brukes normalt i fjernvarme- eller fjernkjøleanlegg, store industrianlegg og kombinerte kraft- og varmeproduksjonsanlegg. Desentraliserte anlegg brukes vanligvis for å betjene enkelt bygninger eller et lite antall bygninger.
Vann er et godt egnet lagringsmedium for termisk energi. Det brukes ofte der varmen skal benyttes til oppvarming av bygninger. Spesielt godt egnet er salt vann.
I vannbårne systemer med sentralvarme benyttes ofte en vanntank som akkumulator. I systemer med solfangere er vanntanken et sentralt element for at man skal kunne lagre varme mellom natt og dag. Det finnes også store solfangersystemer hvor man benytter seg av svært store varmelagre for å kunne lagre solenergi fra sommer til vinter. Slike lagre må være store for å få en rimelig bra økonomi og må derfor også være tilknyttet et fjernvarmeanlegg.
Soltermisk elektrisitetsproduksjon benytter konsentrerte solstråler til å varme lagringsmediet til over 100 °C. Da blir oljer eller smeltet salt mer hensiktsmessig som energilager. Hensikten er å få jevnere elektrisitetsproduksjon, både gjennom døgnet og når skyer skygger for innstrålingen.
Ulike saltlegeringer har ulike smeltetemperaturer og kan også brukes i forbindelse med lavtemperatur varmelagring, for eksempel i forbindelse med lagring av overskuddsvarme i bygninger. I slike løsninger er det varmeutvekslingen ved overgang fra fast stoff til væske som utnyttes. Denne teknologien for energilagring er valgt ved solkraftverket Gemarsolar for å kunne produsere elektrisitet i opptil 15 timer uten solinnstråling.
”Gemarsolar” som ble satt i kommersiell drift i 2011 ligger i Spania, og var det første solvarmeanlegget som tok i bruk et sentraltårn som energimottaker og smeltet salt som lagringsmedium. Selv om mye av teknologien var hentet fra forsøk i USA har erfaringene herfra vært avgjørende for den videre utviklingen på område.
For bygninger som har behov for både kjøling og oppvarming kan det være hensiktsmessig å lagre energi mellom de forskjellige sesongene. Det mest hensiktsmessige lagringsmediet til dette formålet er som regel i grunnen.
Å bruke grunnen som energilager er relativt ukomplisert. Det er imidlertid forbundet med betydelige energitap, ettersom varmelageret i grunnen lett vil spre seg til omliggende områder. Slike lagre må derfor være meget store for at varmetapet skal bli akseptabelt. Denne lagringsmåten må derfor knyttes til store varmebehov, for eksempel et som del av et fjernvarmeanlegg.
Et grunnvarmelager kan også bestå av en varmepumpe i kombinasjon med energibrønner. Varmepumpen kan kjøres begge veier, slik at overskuddsvarme pumpes ned i grunnen på sommeren, mens den hentes opp på vinteren. Dermed opereres det også med såpass små temperaturdifferanser at varmetapet blir begrenset.
