Setter fart på det grønne skiftet: Fjordkraft sørger for prosjektering, finansiering, montering og drift for å gjøre solceller til allemannseie i bedriftsmarkedet.
– Solenergi er lønnsomt om man gjør det i stor skala, men utbredelsen er foreløpig begrenset. Vi vil fjerne etableringsbarrierene og tilbyr kostnadsfri montering av solceller i bedriftsmarkedet, sier bedriftsdirektør Roger Finnanger i Fjordkraft.
Fjordkrafts løsning, Energy as a Service, innebærer at det tegnes en langsiktig avtale om kjøp av strøm fra anlegget. Kunden får fordelene av grønn kraft og forutsigbare kraftpriser, uten å foreta investeringen selv.
Fjordkraft tar regningen for montering og drift av solcelleanleggene. Foto: Illustrasjonsbilde fra Shutterstock
– Som en stor, nasjonal aktør har vi et ansvar for å gjøre det enkelt for bedriftskundene å ta del i det grønne skiftet, sier Finnanger
– Fjordkrafts sol-løsning for privatkunder har blitt svært godt mottatt, men for at solenergi i Norge skal gi et reelt klimabidrag må vi tenke stort og ta en rolle i energiomleggingen i bedriftsmarkedet. Solceller på noen få bygg betyr lite i den store sammenhengen, men ved å tilby solprodusert strøm i stor skala, uten økte kostander eller store investeringer, vil utbyggingen skyte fart, sier Finnanger.
– Sol er en av de viktigste kildene til å dekke fremtidens energibehov, og i et samfunnsøkonomisk perspektiv er det klokt å utnytte mulighetene for lokal kraftproduksjon, sier Finnanger.
Dagens forretningsmodeller begrenser markedet
Sol-bransjen er i dag preget av en rekke små aktører som dekker spesifikke deler av verdikjeden, som salg, prosjektering, montering, drift eller vedlikehold, i tillegg til kraftleverandører som kjøper og forsyner kraft i perioder med over- og underproduksjon av solenergi. De høye investeringskostnadene gjør at flere byggeiere vegrer seg for å investere i solanlegg.
– Markedet begrenses åpenbart av at investeringsprosessen er så kompleks, sier Finnanger.
Fjordkraft benyttere partnere til installasjon og drift av anlegget og står selv for kundedialogen. Kunden forplikter seg til en langsiktig avtale om strømkjøp fra Fjordkraft, både strøm produsert fra kundens tak, og ved behov, strøm fra strømnettet.
Bred satsing
Fjordkrafts satsing vil rette seg mot hele bedriftsmarkedet, med eiendom i privat og offentlig sektor, utviklere og forvaltere som viktige målgrupper. Felles for kundene er at de tilhører bransjer der miljøaspektet blir stadig viktigere.
– I tillegg til å slippe alle utgifter knyttet til etablering og drift, kan sol på taket gi grunnlag for bedre byggklassifisering og sertifisering. Kunden gjør også en synlig innsats for det grønne skiftet. Vi gjør det enkelt å gjøre en forskjell. Det kan ha en verdiøkende effekt i seg selv, sier Finnanger.
Det totale forbruket av fossile energikilder på kloden er 550 EJ (exajoule), noe som på bedre norsk kan forklares med 24 millioner tonn oljeekvivalent. For å sette det i perspektiv, kan vi si at en gjennomsnittlig husstand (3-4 personer) bruker mellom 20-25000 kWh pr år. Dette tilsvarer ca. 2 toe. Dette vil igjen gi varme til 12 milliarder husstander av norsk standard, og vi ser fort at dette er et regnestykke som er langt over det som er forsvarlig.
Derfor må man tenke nytt, slik at man kan utnytte energikilder som er fullstendig fornybare og som ikke bidrar negativt til globale miljøproblemer.
Forskjellige energikilder
Det finnes en rekke energikilder man kan benytte seg av, slik som vannkraft, vindkraft, bølger og solenergi.
Solenergien kan utnyttes på mange måter, men i alt for liten grad. Man regner med at man får omtrent 200 GW energi fra solen.
Mest vanlig er det å varme opp hus, bygninger og vann passivt ved å la solvarmen virke på elementene. Det kan gjøres aktivt i en solfanger som transporterer varmen rundt i huset.
Man kan lage elektrisitet ved å bruke solcellepanel laget av silisiumplater.
Men man kan også tenke seg andre måter.
Det brukes enorme mengder energi i industrien og såkalte varmekraftstasjoner kan derfor brukes ved å utnytte solenergien som det florerer av. I disse solkraftverkene vil man konsentrere solstrålen (fokalpunktet) med parabollignende speil, slik at man oppnår høy temperatur. Ved hjelp av termiske prosesser omdannes varmen til elektrisitet når varmen omdannes til gass.
Soltårn er en annen genial måte å bruke speil til å fokusere solstråler. Her blir temperaturene ekstremt høye og det blir lettere å omforme. Solstrålene samlet i toppen av tårnet i en kollektor, og kan deretter omdannes til elektrisk strøm.
Todelt problem
Problemet for Norge sin del er todelt. For det første har Norge enorme vannressurser, noe som gjør det tungvint og kostbart å bygge ut et helt nytt system. Vannkraften står for nesten 97% av all kraftproduksjon på fastlands-Norge, og vi produserer vannkraft for mer enn behovet. Vannkraften er så å si fornybar, men det finnes negative konsekvenser også av vannkraftproduksjon. Det største problemet med vannkraft er av man demmer opp og legger elver i rør. Dette endrer de lokale forholdene og konsekvensene for dyr og natur er uante.
Et annet problem med solenergi i Norge, er at det ikke er god nok tilgang når vi trenger den som mest. Når vinteren kommer, er jorda vendt slik at sola kun står på himmelen noen få timer hver dag. Dersom det er overskyet eller snø, vil tapet være enormt fra atmosfære, skyer, støv, snø også videre.
Gradvis utbygging av solenergi
Det mest naturlige for Norge vil være en gradvis utbygging, slik at man kan utnytte solenergien når den er på sitt aller beste. Småskalaanlegg til privat bruk kan alltid forsvares, som en del av et prosjekt eller ønske om å leve uten bruk av fossile energiressurser.
Norge har også et enormt ansvar når det kommer til å begrense den globale oppvarmingen som følge av utvinning av fossile brennstoff som olje, kull og gass. Det har vært med på å bygge opp nasjonen med velstand, men konsekvensene av utbygging, boring og utvinning er langt fra ubetydelige. Med vårt forbruk, vil vi måtte ha hatt mange jordkloder. Så en av verstingene er altså oss selv. Mange nasjoner får allerede betale for vår produksjon og utnyttelse, og derfor har vi et ansvar for å gå i bresjen for å endre utviklingen til det bedre.
Alle som vil og kan bør starte med seg selv og ta tak. Solenergi er tilgjengelig, om ikke alltid like potent, så er den en del av vårt daglige virke. Kanskje bortsett fra for bergensere.
Solenergi er ren og uforfalsket kraft fra vår livgivende kilde. Hvordan kan vi utnytte dette enestående gratistilbudet som skjenkes oss allerede fra fødselen, på et mest effektivt vis? Det er ennå ikke mulig i vårt relativt solfattige land å dekke det fulle behovet for energi herfra, men vi kommer et godt stykke på vei.
Vi kaller solenergi en fornybar energikilde. Solen blir kanskje borte en gang, men ettersom vi da snakker om noen milliarder år fram i tid, er det helt greit å si at den er fornybar. Vannkraft og vindkraft tilhører også denne kategorien.
Hvor du fanger solenergien best
Solstrålene kommer som kjent ovenfra. Solcelleanlegg plasseres derfor på store flater som tak og liknende. Taket bør ha en egnet vinkel slik at det fanger opp mest mulig sol. Taket på huset og garasjen er velegnet. Taket på buret fra billige-hundebur.com og andre små flater passer nok ikke like godt for solceller.
Dessverre er det ikke helårstilgang på sol i landet. Iallfall er den betydelig redusert på vinterstid. Men tilknytning til strømnettet er det imidlertid mulig å spare strøm på sommeren, for å ta det ut om vinteren. Rent praktisk betyr at du selger overskuddsstrømmen til kraftselskapet, og kjøper den tilbake når det ikke produseres like mye. Det fordrer normalt at du er plusskunde hos selskapet.
En solfanger er en annen måte å utnytte solvarmen på. Den er fortrinnsvis for oppvarming av vann. Anlegget kan monteres på takk eller vegg. Derfra videreføres det oppvarmede vannet til internt bruk.
Støtte til solenergi
Det er selvfølgelig allerede en økonomisk intensiv til å ta i bruk solenergi ved at du får lavere strømregninger. Du blir jo faktisk din egen strømprodusent.
I tillegg har Enova støtteordninger for deg som vil skaffe deg anlegg for å ta i bruk solstråler til oppvarming og opplysning av hjemmet. Det kan bety 28 750 i rene kroner dersom du setter opp solcellepanel, eller 15 000 kroner til solfanger.
Det beste er å benytte anledningen når det er andre jobber du skal ha utført i forbindelse med taket, for eksempel etterisolering. Da har du stillaser og utstyr allerede på plass, og kan utføre de nødvendige arbeidene for produksjon av solenergi samtidig.
Vi gjør oppmerksom på at dersom du har et flatt tak fra tidligere, må det løftes opp i skarp posisjon for bedre å fange solstrålene. Til det må du søke om bruksendring.
Solenergi er i farta, og selv om ikke Norge er det beste landet å plassere tusenvis av solcellepaneler, så har norsk vitenskap en fremtid innen solenergi. For nå gjør de norske gründerne store kontrakter i utlandet. En av de siste innenfor solenergi er teknologiselskapet Saga Energy. Selskapet hadde som mål i 2015 å selge komplette solcelle-systemer for det skandinaviske markedet. I 2017 er de i ferd med å lande en avtale med det iranske selskapet Amin Energy Developers verdt flere milliarder kroner. Det betyr at norske oppfinnere gjør det skarpt, selv i det fjerne Østen. Og er det noe nordmenn er kjent for i utlandet, er det gode erfaringer med fornybare energikilder. Norge er et av de landene som produserer mest vannkraft i verden. Selv om solenergi er en helt annen teknologi, så har Norge både teknologien, og ikke minst råmaterialene til å utvikle solcellepaneler.
Stor overgang fra norske hytter til iranske boligkomplekser
Iran er en nasjon de fleste vet lite om, men det er ikke unaturlig å tro at landet har rikelig med soldager. Med en befolkning på over 80 millioner innbyggere, er markedet minst 10 ganger større enn Norge. En slik samarbeidsavtale kan også være med på å skaffe Norge enda flere handles-muligheter, selv om forholdet til tider har vært belastet. Både på grunn av atomvåpen og på grunn av menneskerettigheter.
Så en overgang til det iranske markedet vil bli en enorm forbedring dersom avtalen går i boks. Selv om avtalen er vel kjent i de forskjellige medier, bedyrer leder i Saga Energy, Jan Erik Vikeså, at avtalen ikke er underskrevet ennå, og at det ikke stemmer at de skal være snakk om flere milliarder kroner. Hvert fall ikke ennå.
Mangler finansiering
Det kan tyde på at sakene ikke har gått helt som gründerne selv hadde regnet med. For skal de klare å gjennomføre den store avtalen, må de skaffe til veie finansiering. Det er enorme utgifter til produksjon, implementering og administrasjon som ikke kan betales med overskuddet firmaet har lagt seg opp, og derfor trengs en statsgaranti for å få det hele til. Men med systemene til Saga Energy, vil alle husstander selge overskuddsenergi tilbake til nettet og forbrukerne. Dermed kan mange husstander ha et forbruk som ikke vil koste noe, når investeringskostnadene er betalt ned. Selskapet er også eksperter på lagring av energi, selv om dette fortsatt er en av de største utfordringene når det gelder kraftproduksjon.
Kommer finansieringen på plass, vil også iranske husstander nyte godt av den norske teknologien.
Solen står opp i øst
Solen går ned i vest og står opp i øst. Det gjør den alltid og dermed vil faktisk Iran være foran når solcellene fanger solstrålene som igjen omdannes til elektrisk energi man kan bruke til nedkjøling og matlaging. For i de fleste steder i Iran har man ikke varme i panelovner, men tenger aircondition for å kjøle ned boligene. Likevel er det områder i Iran som er like kalde som i Norge, spesielt rundt fjellkjedene Zargos og Alborz, med høyder over 5600 meter. Med enorme sletter kan store solcelleanlegg gi elektrisitet til tusenvis av husstander og samtidig til industrien som oljeproduksjon og landbruk. Dette eventyret kan bli en ny saga mellom to land som har store naturressurser, og som har mulighet til å sette en ny standard mellom de to landene. Kanskje kan Saga Energy og Amin Energy bli to gode samarbeidspartnere, både for freden og for fremtidig energiproduksjon.
Solenergi lagres naturlig på mange måter. Helt spesiell er fotosyntesen som omdanner solenergi til plantemateriale. Dette materialet kan under spesielle omstendigheter omdannes til det vi kaller fossilt brennstoff. Dette er ikke annet enn solenergi som er bundet til grunnstoffer (spesielt karbon), gjennom fotosyntesen. Problemet er at når solenergien skal frigjøres igjen vil de kjemiske forbindelsene som energien er bundet til frigjøres i former som er skadelig for miljøet
Det er derfor ønskelig å finne andre måter å lagre solenergi på. En slik måte er elektrokjemisk lagring som ikke medfører frigjøring av skadelige stoffer.
Elektrokjemisk lagring
Et elektrisk batteri er en komponent som har en lagret energi i kjemisk form, og som kan avgi den i elektrisk form. Det finnes en lang type batterier avhengig av hvilke stoffer som inngår i den kjemiske prosessen. Noen er engangsbatterier andre er oppladbare. I denne sammenhengen er det de oppladbare batteriene som er av interesse.
Blybatteriet er den eldste og mest kjente batteritypen. Bilbatterier er nesten uten unntak av denne typen. Blybatteriet baserer seg på en reaksjon mellom bly og svovelsyre. Fordi blybatterier er forholdsvis billige, er de ofte brukt innen nødstrømsforsyning eller til anvendelser med et lite behov for mellomlagring. I Norge brukes dette i kombinasjon med solceller på hytter, båter og andre steder som ikke er tilkoblet kraftnettet.
Et alternativ er nikkel-kadmium batterier. Sammenliknet med blybatterier har nikkel baserte batterier en høyere energitetthet og muligheter for flere ladesykluser. Disse batteriene er også de eneste som fungerer bra ved lave temperaturer (-20 til -40 grader). På grunn av giftigheten til kadmium har bruk av nikkel-kadmium batterier vært forbudt hos forbrukerne siden 2006.
Den batteritypen som har hatt den raskeste utviklingen og som har overtatt for nikkel baserte batterier er litium-ion batterier som de siste årene har gjennomgått en enorm utvikling. Litium-ion batterier har rundt to til tre ganger så høy energitetthet som nikkel-kadmium og fire ganger så høy energitetthet som blybatterier. Lav vekt og høy lagringskapasitet er sentrale egenskaper for batterier, og de nye litium-ion batteriene har vært en forutsetning for utviklingen av dagens el-biler og for ladbare hybridbiler. Den solenergidrevne bilen Nuan 9 som vant World Solar Challenge i 2017 hadde et slikt batteri som ble ladet med solenergi fra solcellepaneler. Det samme gjaldt for flyet Solar Impuls 2, som var det første flyet drevet med solenergi og som var det første av sitt slag til å fly rundt jorden.
Vi skal ikke gå nærmere inn på andre batterityper som metall-luft batterier, natrium-svovelbatterier eller ulike type strømningsbatterier i denne sammenheng selv om de i prinsippet kan lagre solenergi.
Solenergi kan nyttes til å drive kjemiske prosesser som overfører energien til andre kjemiske stoffer.
Hydrogen er det grunnstoffet vi finner mest av i universet, men på jorden finnes det naturlig kun i kombinasjon med andre stoffer. For å frigi hydrogen må det derfor tilføres energi. Hydrogen regnes derfor ikke som en energikilde, men som en energibærer. Elektrisitet og hydrogen har begge som hovedfunksjon å transportere energi fra kilde til forbruker. På jorden er den største forekomsten i form av vann, men hydrogen inngår også i en rekke organiske og uorganiske forbindelser som for eksempel olje, naturgass, kull, planter og metalliske forbindelser. Det frigis 3 ganger mer energi dersom én kg hydrogen får reagere med oksygen. enn ved forbrenning av én kg bensin, diesel eller fyringsolje. Produktet fra reaksjonen mellom hydrogen og oksygen er vann.
Ved hjelp av solvarme kan man splitte sinkoksid til ren sink og fremstille hydrogen. Ved å la sinken reagere med vann til sinkoksid og hydrogen. På denne måten kan solenergien overføres til hydrogenet.
