Velg en side
Hvordan sette i gang med solenergi

Hvordan sette i gang med solenergi

Det krever langsiktig planlegging for å kunne sette i gang med å drive et solkraftverk. For det første er det ikke veldig lønnsomt å drive det i Norge, eller Norden generelt. Noen steder har mye sol, men ikke nok til at det kan sies å være økonomisk forsvarlig. Jo mindre kraftverket er, jo færre reguleringer vil man møte, men skal man skape en bærekraftig energibedrift, bør man satse akkurat riktig.

Noen steg for å komme i gang, kan skisseres som følger:

  1. Finne lokasjon for solpanelanlegget. Det som er viktig er at område bør ha mange soldager, og solen bør være synlig fra alle retninger. Det må ikke være område der fjell eller skog skygger for anlegget. En ørken eller stor slette vil være ideelt for solcelleanlegg, men det bør være tilgang til veier og strømnettet.

 

  1. Tillatelser og klareringer. Det er viktig å informere de lokale myndighetene og finne ut om man har tillatelse til å drive virksomheten i området. Dersom nordmenn skal starte opp drift at solcelleanlegg i andre land, må man rette seg etter de lokale myndighetene, og følge de gitte reglene.

 

  1. Å bygge et stort solpanelanlegg koster mange millioner kroner, og sitter man ikke med en stor formue fra før, bør man tenke seg godt om hvordan man skal få til å finansiere dette. Det finnes i prinsippet tre metoder å skaffe midler på, og den første har vi nevnt ovenfor. I tillegg finnes det mange finansielle institusjoner som er villig til å låne bort penger, Dersom man legger fram en god søknad og en strategisk framstilling. Den tredje måten er å få statlig støtte og subsidier. Det å starte opp en slik bedrift vil fremstå veldig positiv, spesielt fordi det er et prosjekt som bidrar til å sysselsette folk og hjelpe til med miljøproblemer.

 

  1. Vurdere markedet. Dette er en nøkkelfaktor til suksess. Dersom det ikke finnes et marked for å selge solenergi, har det ingenting for seg, og hele prosjektet kan være en feilvurdering. I et land som Norge der man får over 95% av elektrisitet fra vannkraft, kan solenergi få en trang start. I land der det er mangel på elektrisitet til oppvarming og til industri, kan derimot forholdene ligge til rette for å starte opp solenergiproduksjon. Man må dermed definere etterspørselen og tilbudet. Deretter må man gjøre en avtale med en oppkjøper av elektrisitetsproduksjonen.

 

  1. Skaff nettverk og de beste medarbeiderne. Med et utviklet nettverk blir det enklere å finne de lokale entreprenørene, de gode samarbeidspartnerne og viktige støttespillerne. Det kan synes unødvendig, men i det lange løp vil man dra nytte av å kjenne til folk og knytte kontakter.

 

  1. Kontinuerlig vedlikehold. Det er viktig å ha fokus på vedlikeholdet, som på fagspråket kalles RCM. Det betyr i bunn og grunn vedlikeholdsstrategi. Selve anlegget bør ha få vedlikeholdskostnader, men dersom noe går i stykker, bør man ha forutsett hvordan man håndterer det. Ved å ha en strategi, vil man minimere kostnadene ved vedlikeholdet, blant annet fordi nedetiden vil reduseres ved å ha en instruks ved feil og mangler.

 

Det er absolutt mulig å starte opp med solenergi dersom man har vurdert disse forutsetningene. Det å starte med solenergi er noe som allerede er i full gang verden over, men det er ikke for sent å starte opp. Det kan dessuten vise seg at de beste metodene enda ikke er tatt i bruk eller funnet opp, og da kan man bli ledende innenfor produksjon av solenergi, dersom man er innovativ og kreativ. Fremtidens energikilder er fornybare og solenergi er i så måte en av de viktigste av dem.

Solenergi versus vannenergi

Solenergi versus vannenergi

Det er ikke enkelt å skulle sammenligne to energikilder som begge er bærekraftige og utømmelige, og som for mange anses som de beste alternativene til de fossile naturressursene. For de fleste handler det om tilgjengelighet, og noen steder i verden er det rikelig med sol, andre steder ikke. Likeledes med vannkraft.

Vannenergi er avhengig av en stor investering i kraftverket, omlegging av vannførselen, og kan potensielt ødelegge naturlige habitater, og til og med biotoper. Vannkraftverk er også avhengig av at det enten er et stort fall, slik at vannet kan falle og frigjøre sin potensielle energi. Eller det må være to nærliggende vann hvor de begge virker som vannmagasiner. Det er igjen en turbin som omdanner vannenergien til elektrisk strøm.

I enkelte deler av verden er vannkraft ideelt, både fordi de har rikelig med vann, men også høye fjell der vannet kan renne ned fra.

Vannkraft er en populær metode for å skape elektrisk strøm, men man skal også huske på at vannkraft kan brukes mekanisk til å gjennomføre arbeid ved vannkilden. På verdensbasis utgjør vannkraft nesten 17% av all energiproduksjon, og i Norge kommer godt over 95% av all energiproduksjon til elektrisitet fra vannkraft. Det er over 35 land som får over 50% av sin elektrisitet fra vannkraft, men man sier potensialet er mye høyere. Tar man de tekniske utfordringene, vil man kunne produsere over 8000 TWh, og det vil fortsatt være økonomisk forsvarlig. Den totale utnyttelsen er i dag på nesten 4000 TWh.

16000 kWh

En husholdning i Norge i dag forbruker omtrent 16000 kWh, noe som tilsier at norske husstander bruker mest av alle land til oppvarming eller temperaturregulering i hus. Norske husstanders forbruk holder bare til 250 millioner hus. Da har man ikke tatt med energiforbruket i industrien eller jordbruket. I mange land forbrukes det ingenting eller lite fra vannenergi. Det kan ha med at landområdet er flatt, ligger ved ekvator og har lite tilgang på vann. Det disse landene har mye av, er sol.

4 % av verdens energiproduksjon

Solenergi står for omtrent 4 % av verdens energiproduksjon, men har et enormt potensiale. Dekket man 1 % av ørkenen med solceller, ville det være nok til å gi elektrisitet til hele verdens befolkning. Regnestykket kan også endres til at all solinnstråling som treffer jordas overflate i løpet av 1 time, er mer enn hele verdens befolkning trenger i løpet av ett år. Selv om det er mye tap i atmosfæren som skyer og støvpartikler, er potensialet enormt og på ingen måte utviklet slik som det kunne ha vært.

Likevel er det mer problematisk å lage solcellepaneler slik man gjør det i dag, fordi utvinning av silisium er både tidkrevende og forurensende. Dersom man ikke kommer opp med andre måter å forbedre utnyttelsen av solenergi, vil den alltid kun være en sekundær energikilde. Det kan også synes som at solenergi er mer u-lands problematikk, og vannkraft en i-lands problematikk. Til syvende og sist avhenger likevel framtiden på hvordan vi fordeler og utnytter de fornybare energikildene vi har tilgang på.

Mange mener at man har mer effekt av å utnytte vannenergien, fordi den er mer potent enn solkraft. Vann har mer masse enn luft, men det er mer komplisert enn som så. Å utnytte solenergi på større skala i Norge vil være bortkastet, både fordi landet ligger slik til at det er mørke i store deler av året. Land rundt ekvator derimot, har mye større andel soldager, samt at sollyset står mer rett på jordoverflaten (i senit) og dermed er virkningsgraden til en solcelle størst. Men det er ikke bare de ekvatoriale landene som kan benytte seg av solenergi, men også mange andre land i de tropiske områdene. Og arktiske land har også et potensiale til å utnytte mer solenergi, gjennom passive og aktive metoder for å omdanne sollyset til varme rom eller koke en varm middag.

Solceller lader bilbatteri

Ved å tenke smart og kombinere flere teknologier, vil man kunne nå langt i å nå målene om reduserte utslipp av drivhusgasser og øke den globale oppvarmingen. Grunnen til at det er viktig å stagge utviklingen, er at overforbruket river ned mangfoldet og gir uante konsekvenser på hva som vil skje. Men noen tenker lengre enn andre.

Bil med solceller

Oppfinnerne av en bil med litiumbatteri og solcellepaneler sier at bilen kan gi inntil 30 kilometer ekstra ved hjelp av solcellepanelet som er montert i karosseriet. Med 330 celler som produserer opptil 3,65 Watt hver, er potensialet veldig bra. Bilen som kalles Sion Extender fra Sono Motors, kan også levere strøm tilbake til nettet dersom dette er ønskelig, eller lade opp andre duppeditter. Ideen er ikke ny, men er en genial og nødvendig utvikling i et samfunn som higer etter mer energi.

Og biler med solceller passer perfekt i byer og tettsteder der forflyttingen ikke skjer over lange strekninger og heller ikke medfører stor fart. Tenk bare på hvor mye man kan spare av utslipp og penger på en slik bil. 30 kilometer er kanskje distansen mange kjører uansett, derfor vil det over tid gå mot et nullutslippsprosjekt.

Men det er vanskelig å få folk til å forstå alvoret. Får ikke produsentene nok interesserte, vil det ikke bli noe av prosjektet. Derfor er det viktig at også andre ser potensialet i denne formen for biltransport. Tiden er inne for at flere folk tar til fornuft, og går over til mer bærekraftige løsninger. Det er ingen som har behov for store utslippsmonstre når de er ute for å handle i butikken eller hente barna i barnehagen.

Design

Det kan likevel synes som at design har mer å si enn om kjøretøyet er miljøvennlig. Såpass fine har man blitt på det, og derfor er det viktig å designe flotte kjøretøy dersom man skal få solgt bilene. Det er naturlig at også produsenter som Tesla og Toyota har kastet seg inn i konkurransen. Mye av finansieringen på slike prosjekt har i de siste årene forgått med såkalt ”crowdfunding”, og dermed klart å øke både oppmerksomheten og interessent for bilen.

Kina

Land som Kina har også kastet seg inn i det ukjente markedet, men mange føringer i media og i befolkningen ellers, viser at flere er interessert i å skape miljøvennlige løsninger på allerede etablerte transportmønster. Og biler passer utmerket til utnytting av solenergien, fordi den har en stor overflate som vender oppover. En sykkel ville ha større problem med å få til gode løsninger for solenergi. Dermed bør også produsenter av lastebiler og tog ha denne interessen, på grunn av de store overflatene. Det er nokså enkelt å utstyre overflater med solceller.

Skeptikere

Skeptikere er det likevel nok av, og de mener utviklingen av solceller går for tregt og at det er for dyrt å investere i en bil som utnytter de fornybare energikildene. For en e-Golf vil det ta opptil 3 år før investeringen er spart inn, og man kan kjøre utslippsfritt. Det er fordi det forurenser å produsere batteriet.

Det ikke skeptikerne ser, er at alle monner drar, alle ting som kan få det totale utslippet ned, vil bidra til å skape en usikker fremtid. Og en usikker fremtid er verken trygg eller rimelig. Man kjenner halveringstiden på de forskjellige drivhusgassene, og det betyr at det hele tiden forsvinner mengder av disse gassene. Da er det lurt at vi jobber i samme retning for en verden med solenergi og bærekraftige løsninger.

Solenergi med norsk hjelp

Solenergi med norsk hjelp

Måter å fange og lagre energi på, blir stadig mer utbredt verden over, i den stadige jakten på den ultimate energikilden. Som kjent kan man ikke lagre store mengder energi, uten at det vil bli et stort energitap ved uttak av den. Men så vidt vi vet så forsvinner ikke energi, den tar bare andre former når man bruker den. Dermed er energifatet i realiteten utømmelig.

I fjor ble det installeres mer solenergi enn noensinne, hele 75 GW på verdensbasis. Halvparten av dette var det Kina som stod for. Potensialet er enormt mye mer, når man tenker på at 1% dekket ørkenland med solceller, vil holde til å dekke alle menneskenes behov for ett år. Men det er ikke nødvendigvis smart å drive solenergiproduksjon i Norge. Likevel kan Norge bidra i produksjon av energi fra solstråler ved å drive forskning og utvikling av teknologi. Samtidig har Norge store forekomster av silisium og lang tradisjon for å utvinne dette grunnstoffet som i prinsippet finnes overalt i jordskorpen. Produksjonen av solenergi tar seg stadig opp, og norske bedrifter vil gjerne være med på utviklingen.

Solenergibedriftene og den spede starten

I 1996 startet noen framtidsrettede og innovative karer selskapet Fornybar Energi AS, senere kalt REC, i en mindre fusjon mellom selskaper. De så det kommende behovet for silisium til produksjon av solcellepanel som en mulig gullgruve, noe som skulle vise seg rett. REC begynte med produksjon av solcelle og wafere men la ned driften i 2012 og skipet ut produksjonen til USA og Singapore.

Scatec Solar

Med sin ekspertise og lange erfaring kunne de norske bedriftslederne i Scatec Solar i 2001, starte opp produksjon, drifting og vedlikehold av en rekke anlegg rundt om i verden. Europa, Sør-Amerika og Afrika er kontinenter som allerede bruker det norske solenergi-selskapet sine tjenester. Selskapet har anlegg som produserer over 800 GWh hvert år. Selskapet er børsnotert og har fire kjernemål de jobber mot, forutsigbarhet, resultater, skape endringer og samarbeid. Dette bidraget for å redusere global oppvarming er betydelig, selv om det fortsatt er en lang vei å gå.

Dagens situasjon

Fra den spede starten til i dag har det skjedd en formidabel utvikling, og mange nye selskaper har blitt opprettet. Både når det gjelder solenergi-produksjon i utlandet, men også mindre bedrifter som er rettet mot privatmarkedet i Norge. For det er ingen tvil om at det er mye å spare på å bygge miljøvennlig og bruke teknikker for å fange solenergi både passivt, og andre metoder som skaper elektrisk strøm. Til og med oljeselskapene har sett at fokuset har skiftet og begynner å tenke på en omstilling som vil komme. I den årlige Zerokonferansen foreslår konferansenes initiativtaker å overføre over 200 milliarder oljekroner til forskning og utvikling på fornybare energikilder. Selv om det betyr en nedskriving av det norske eventyret, men bedyrer at det uansett vil være en trygg investering på lang sikt.

Norge har lang vei å gå når det gjelder egne utslipp, og derfor kan satsningen på fornybar energi gi en oppblomstring av arbeidsplasser og muligheter mange ikke har sett slutten av.

I de kommende årene vet vi mer om hvordan denne utviklingen går, og om man klarer å overføre denne måten å forbruke fornybare energikilder på til andre bransjer, som industri, transport og produksjon.

Er solkraftverk noe man bør satse penger på?

Er solkraftverk noe man bør satse penger på?

Som er stormakt innen energiutvinning, bør Norge ha mange fordeler og erfaringer de kan dele med andre. Solenergi er ikke først og fremst det det satses på i landet, men det er ingen grunn for at ikke andre land skal ta det i bruk. Land som Kina, USA, de fleste landene i Afrika og Sør-Amerika, Spania og Frankrike kan bygge ut mye mer solkraftverk enn de til nå har gjort.

Vi var pionerer på havbunnen der vi boret etter olje langt under havflaten. Vi har utviklet en teknologi kun basert på de utrolige forekomstene av olje. Vi har utviklet metoder til å gjenbruke energi og sende CO2 tilbake under jorda.

Økende behov for kraft

Men selv om energiproduksjonen verden over er enorm, er behovet stadig økende. Derfor er det en selvfølge at fornybare ressurser tas i bruk framfor andre energikilder.

Det har lenge vært kjent at fossile energikilder gir fra seg drivhusgasser som får den oppadgående solvarmen til å bli sendt tilbake ned på jordoverflaten. Balansen mellom hva som er et riktig nivå av drivhusgasser er komplisert og ikke noe mennesker prøve å kontrollere. Det er så mange variabler som virker inn at det er nesten umulig å avgjøre utfallet. Den påvirkningen vi mennesker gjør på klimaet nå, fører til at temperaturene øker, men uten drivhusgasser ville det vært mye kaldere på planeten, fordi varmetapet ville skje ved jordoverflaten. I denne perioden skjer varmetapet langt oppe i atmosfæren der temperaturen ligger stabilt langt under frysepunktet.

Men jo mer drivhusgasser i atmosfæren, jo lenger opp går varmetapet, og desto varmere blir det ved overflaten.

Så det er ingen tvil om at vi beveger oss på en knivsegg. Vi bør være varsomme og tenke gjennom hvilke konsekvenser vår aktivitet kan få.

En måte å redusere utslippene av drivhusgasser er å ikke forbruke fossilt brennstoff. Å utelukke det helt, er nok ikke en mulighet, men de store utslippene fra olje, kull og gassproduksjon bør reduseres til det minimale.

En måte er å ta bruk solenergien i seg selv. Den er en enorm ressurs for oppvarming og lys verden over, men den er uten tvil mer potent i enkelt land enn andre. Landene rundt ekvator har en større forutsetning for å ta i bruk solenergi enn andre land. Her har de sola jevnt fordelt ut over året, med over 300 soldager i året.

Soltårn

Soltårn er en teknikk som bruker speil til å samle stråler fra sola i fokalpunkt slik at det oppstår enorm varme. Man kan velge hvordan man vil ta ut varmen som damp eller oppvarmet vann i rør.

Spania

I Spania fikk de det første solkraftverket allerede i 2007, kalt PS10, og i 2013 var PS20 også i virksomhet, og produserer nok til å forsyne flere byer med elektrisitet hvert år. Det brukes en rekke teknikker i solkraftverkene, men formålet er å sentrere strålene slik at det oppstår høy varme. Man kan bruke alt fra soltårn med hundrevis av gigantiske speil på over 100 kvadratmeter, paraboler eller trau.

Store kostnader

Investeringskostnadene er store, men over tid vil det også være lønnsomt. Det er også en stor grunn til at fornybar energi bør tas i bruk i større grad enn nå. Den ødeleggende oljeproduksjonen må fases stille og rolig ut, noe man regner de også har tatt høyde for slik at investeringene går ned, og driften endres i takt med forventningene. Men ved å endre fokus, kan nye arbeidsplasser bli skapt, slik at folk også i framtiden har en arbeidsplass å gå til.

Spania og Tyskland har vært i spissen for å utvikle denne industrien, men flere følger etter, og snart vil Kina ha det største anlegget for solkraftverk i verden.